Faen Heller forum

Diskusjonsforum for Faenheller.no

Du er ikke logget inn.

Annonseringer

Støtt Faen Hellers arbeid gjennom å kjøpe en av våre t-skjorter! Alle våre produkter er nå utstyrt med et lite informasjonskort som forteller om hva Faen Heller er. Perfekt gave å gi bort til jul.

Den 23. november vil Faen Heller delta med stand og salg av våre produkter på Betania Malviks Verdiseminar

#1 2007.11.21 00:34

Meg
Nytt medlem
Registrert: 2007.11.20
Poster: 1

Starte på nytt.....

Da jeg var i 6 - 7 års - alderen ble jeg utsatt for overgrep av en fetter som er 8 år eldre enn meg. Dette skjedde flere ganger. Noen øyeblikk står veldig klart for meg, men for det meste husker jeg ikke så mye av situasjonen rund. Det som plager meg mest er at jeg ikke protesterte. Jeg var med på dette og lot det skje, men jeg forsto at det var noe ulovlig som ingen måtte få vite noe om. Litt senere, rundt 9 - års - alderen husker jeg at jeg hadde seksuell omgang med andre gutter på min alder. Kanskje hadde jeg blitt spart for disse opplevelsene viss jeg ikke hadde fått erfaring med sex før jeg engang viste hva det var? Jeg husker veldig lite fra min barndom, bortsett fra noen av disse situasjonene. I mange år lyktes jeg med å fortrenge alle disse opplevelsene, men de siste åra har minnene stadig dukket opp.

Jeg har helt fra jeg var tenåring vært plaget med depresjoner, tungsinn og spiseforstyrrelser. Jeg har alltid følt meg litt "uttafor", som om jeg står utenfor å betrakter livet.  Med depresjonene har det også fulgt et dårlig selvbilde. I visse perioder er det bra, i andre perioder helt forferdelig. Akkurat nå er det helt forferdelig. Det er bestandig en liten stemme som forteller meg at jeg ikke er god nok. Jeg er ikke god nok i sosiale sammenhenger, ikke god nok når det gjelder menn, jeg er ikke god nok mor, ikke god nok datter, jeg er ikke pen nok........

Utallige ganger har jeg lurt på hva som feiler meg... er jeg unormal? Lider jeg av en psykisk sykdom som bare ligger å ulmer, klar til å springe ut i full blomst? Jeg har etterhvert begynt å innse at barndommens opplevelser har betydning for hvordan livet mitt er i dag. Men, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre videre.....? Er det mulig å starte på nytt herfra? Hva kan jeg gjøre for å legge det bak meg, uten profesjonell hjelp? Jeg har et brennende ønske om å "ta tilbake meg selv". Er litt redd for at jeg skal ende opp med å ikke greie å mestre hverdagen.

Dette ble et noe rotete innlegg og passer kanskje bedre inn i et annet forum. Jem måtte bare få ut noen tanker etter å ha lest noe som oprører meg i dag!

Avlogget

 

#2 2007.11.21 13:53

kristin
Medlem
Registrert: 2007.09.05
Poster: 52

Re: Starte på nytt.....

Kjære deg.
Uten profesjonell hjelp, skriver du.. Hva er grunnen til at du  IKKE vil ha profesjonell hjelp? Samtaler med en psykolog eller lignende? Hvis du skal klare å "ta tilbake deg selv" uten profesjonell hjelp, er det viktig at du har noen du kan snakke med, noen som kan stille opp for deg, snakke med deg på telefon midt på natta, om du trenger det. Har du det? En god venn(eller flere, helst), noen i familien din du kan stole på? Det er selvfølgelig mulig å "ta livet tilbake" uten profesjonell hjelp, men du må være klar over at det kan være tungt og til tider smertefullt. Av og til har du mest lyst til å gi opp, bare legge deg ned og bli usynlig. Men står du på, og kjenner på alt som kommer, og godtar det, så blir det bedre etterhvert. Det er viktig at du får snakket om det som har skjedd, at du får sette ord på alt - om og om igjen. Kanskje det er et senter mot incest i nærheten av der du bor? Om det er det, anbefaler jeg deg å ta kontakt med dem, og høre om du kan delta i støttegrupper der du kan snakke med andre i samme situasjon. ( i støttegrupper er det vanligvis helt vanlige folk, ingen profesjonelle )

Tankens kraft er stor... Har du hørt noen si det før? Veldig, veldig sant. Hvis man går inn i seg selv og tenker at:" dette skal jeg klare! Jeg skal lære meg å leve videre med dette, ingen skal få knekke meg - til det er jeg altfor verdifull! " så vil du oppnå å få det mye bedre med deg selv

Ønsker deg lykke til i kampen din. Håper du snakker med oss her, underveis.

Avlogget

 

#3 2007.11.21 14:16

Trine
Medlem
Fra: Leirfjord
Registrert: 2007.10.09
Poster: 16

Re: Starte på nytt.....

Hei 'meg'

Jeg er enig i Kristins gode råd. Tror du er nøyd til å kjenne på minnene som kommer, tørre å ta dem frem for så å kunne pakke dem vekk etterhvert. En kjempetøff jobb, men så utrolig viktig for å kunne ta tilbake seg selv som du skriver.

Tenkte bare jeg ville skrive litt om det du beskriver som det som plager deg mest.. At du ikke protesterte.
Vel, kan si på mine og hundrevis av andres vegne! Dette er en helt NORMAL reaksjon hos barn!! og da også som voksen. Den som utøver overgrep har ofte en autoritær rolle overfor den han/hun misbruker,  i form av alder/relasjon etc. dette er en av grunnene til at man ikke protesterer, en annen grunn kan være at man som barn ikke vet hva dette som skal skje innebærer/ alvor/ kanskje er det spennende? Ofte er det at man ikke protesterte grunnen til at man føler skam i ettertid og da også i voksen alder. Enda man bør forstå at som barn har man ikke ansvar i en slik situasjon og dermed ikke er "medskyldig". Og hvis man ikke er skyld i det som har skjedd, hvorfor skal man da føle skam?

Tror du kommer langt hvis du erkjenner at du ikke har noe ansvar i situasjonene som oppsto selv om du ikke protesterte. Du var et barn. At disse hendelsene har preget resten av oppveksten din/voksenlivet er jeg overbevist om. Dette er også helt naturlig. At man preges av det man har opplevd som barn. En kjempestor utfordring å ha med seg på livets vei, me som sagt tror jeg du kommer langt hvis du bare klarer å legge fra deg tanken på at du ikke protesterte.. Barn protesterer ikke.. men de er ikke "med" likevel.

Håper disse setningene kan være til hjelp, Trine:)

Avlogget

 

#4 Igår 11:01

Rosa
Medlem
Registrert: 2007.09.24
Poster: 24

Re: Starte på nytt.....

Sorry, men det er ikke noen magisk måte å kvitte seg med traumer på enn hardt arbeid. Oppsøk profesjonell hjelp!
det må du ha! uansett hvor mange venner de har. Ingen venner kan være alene om en sånn prosess. Du kommer til å slite dem ut.
Prøv psykolog, senter mot incest, psykomotorisk fysioterapi og psykodrama. Gå på det du kan få med deg. Jeg skal love deg at lysten til å leve etterhvert vil komme...

Avlogget

 

Forum-bunn

Powered by PunBB
© Copyright 2002-2005 Rickard Andersson