Faen Heller forum

Diskusjonsforum for Faenheller.no

Du er ikke logget inn.

Annonseringer

Støtt Faen Hellers arbeid gjennom å kjøpe en av våre t-skjorter! Alle våre produkter er nå utstyrt med et lite informasjonskort som forteller om hva Faen Heller er. Perfekt gave å gi bort til jul.

#1 2007.10.15 21:37

Lita
Medlem
Registrert: 2007.09.18
Poster: 21

Enda en hemmelighet:)

Jeg bodde mine føsrte år alene sammen med mamma. Da jeg var 5 ble hun i lag med en. Min nye far? Ja, han ble som en far for meg. Da jeg var 7 ble jeg storesøster, og dette ble familien min. Jeg hadde det bra, han var ikke slem meg meg. det var jeg som ikke visste hva jeg gikk med på. hva kunne jeg gjort? kunne jeg stoppet det om jeg hadde gjort større motstand?
Første gang jeg ble lurt var jeg bare 7 år. Jeg hadde hatt lillesøstra mi i badekaret sammen med meg. han tok henne opp, stellte henne og la henne. Jeg fikk alltid bade litt til for meg selv, med mer vann. Denne gangen Kom han tilbake for å bade sammen med meg. Jeg husker jeg måtte sitte på han, ikke noe mer enn det. Det var jo jeg som gjore som han ba meg om. Det skjedde flere ganger, hvor var mamma? Jo hun var der, Jeg kan huske hun kom å satte et glass rødvin på badekarkanten en gang. Et barn som bader sammen med en forelder, er vel hverken ulovlig eller uvanlig?
Det var når jeg var 10 det virkelig startet. Det ble slutt mellom han og mamma, og vi flyttet derfra. Jeg og søstra mi skulle være hos han annen hver helg. han var jo faren min også nå, men jeg var ikke hans datter. Han fikk en makt over meg, og jeg ga etter. Jeg dro frivillig til han de helgene, han missbrukte meg. Det eneste jeg klaget på var hva søstern min fikk og ikke jeg. Jeg fikk aldri noe, jeg hadde et nesten tomt rom der. Ei seng, et skrivebord og ei hylle mamma hadde latt stå igjen. Jeg hadde ingen leker, og søstern min fikk allt hun pekte på. Han fikk meg til å tro han skulle tenne på huset vårt om jeg kke fortsatte å komme. Han sa at huset var gammelt, at det var lett å tenne på, og brannt opp i løpet av få minutter. Dette tullet trodde jeg på, jeg tenkte ikke engang at han ville bli straffet for dette. Jeg kunne jo ikke si noe til mamma, så jeg kunne heller ikke redde dem om det skulle brenne, var jo bare jeg som visste at det kunne skje. jeg følte på en måte at jeg hadde en kontroll over han ved å holde han i godt humør, men det var han som hadde kontrollen over meg.
Det begynnte så forsikig, han tvang meg ikke, men jeg var med. Jeg var med i dusjen for å vaske han, han ba meg om det, men han brukte ikke vold å tvang meg. Bare jeg kunne stoppet dette, hvorfor prøvde jeg ikke? Tia startet hvor han kom inn til meg om nettene. fingrene hans, leppene, allt jeg helst vil glemme. jeg turte ikke sove, jeg turte ikke gråte. Jeg vet ikke hva jeg var redd for. jeg kan bare huske å ha sparket han en gang, det er det eneste jeg kan huske å ha gjort av motstand. Jeg bare lå der, han snakket ikke, jeg sa ikke et ord. Når han var borte kom tårene, men hva gråt jeg for? Det vonde var jo over, så hvorfor gråt jeg nå? Det fortsatte, kveldene ble værre og værre.. og så døde han. Dette var noen uker før jeg fylte 12. Det var da det ble tungt, jeg gråt hele tiden, men jeg savnet han ikke. Begravelsen kom, jeg gråt hele dagen, å klarte ikke snakke med noen. Jeg har ikke snakket om han siden. Og nå er det 6 år siden han døde.
Det har vært 6 tunge år. Jeg klarer leve som det barnet mamma skulle ønske hun hadde. Hun startet å slå meg etter han døde. Og det er bare meg av barna hun har slått. hun slo om jeg gråt. hun har alltid elsket søsteren min, og jeg vil ikke ødelegge forholdet mellom dem. jeg fikk ikke bruke fritiden min til hva jeg ville, hun sa jeg ikke brydde meg om familien. Skolen gikk bare mer og mer til helvette. jeg klarte ikke følge med, og ramlet mer og mer av lasset. Mamma truet med at jeg ikke fikk bo hjemme om jeg fikk en 2er. Det var tungt, jeg prøvde og prøvde. Lærerne så på meg som om jeg ga faen i skolen. Jeg måtte være sterk, fikk lærerne vite noe, ville de ikke hatt taushetsplikt. Å hadde de fått vite noe ville kansje søstern min bli tatt fa henne. det ville jeg ikke. jeg vet mamma aldri vil gjøre henne noe. Det var tungt å holde igjen, når jeg visste de ville forstå om jeg sa noe. Det hendte at jeg gråt i samtale med lærer, men det gikk over. Alle ordene som ville ut ble til tårer. jeg sa jeg hadde det bra. jeg kom meg gjennom to tunge år på videregående, og sitter igjen med dårlige karakterer. Men det er også min egen feil, jeg kunne fått hjelp for mange år siden. Ingen har gjort meg noe galt, han som ødela meg kan ikke få sin straff. Hvem skal tro meg når jeg ikke vil tro det selv? Årene har gått, jeg har ikke bevis på at noe er sant. Jeg er lei av tårevåte netter, å vil aller helst komme meg videre. Jeg vil snakke, men ikke plage noen med mine problemer. jeg vil være sint, men hvem skal allt sinnet gå ut over? Alle de tapte årene kan jeg aldri få tilbake. Jeg klarer ikke ta i mot når noen sier noe positivt, jeg er ikke vant til det. Jeg oppfattes sikkert som frekk og utakknemlig når noen gir meg noe eller gjør noe for meg. men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal oppføre meg.
Men jeg skal ikke gi opp, jeg skal komme meg videre. jeg skal lære å leve!

Avlogget

 

#2 2007.10.15 23:25

kristin
Medlem
Registrert: 2007.09.05
Poster: 47

Re: Enda en hemmelighet:)

Takk for at du valgte å dele historien din med oss, Lita. Det hjelper å få det ut, fortelle om det. Og jo oftere du forteller, jo lettere blir det. Det er igrunn godt å få skrevet det ned...er det ikke? Så du selv kan lese det om og om igjen, og andre kan lese det, og kjenne at: ja...sånn har jeg også det, sånn føler jeg også..så godt at jeg ikke er alene..

Avlogget

 

#3 2007.10.15 23:39

Lita
Medlem
Registrert: 2007.09.18
Poster: 21

Re: Enda en hemmelighet:)

Jo det føltes bedre den gang jeg skreiv det, men det varte ikke så veldig lenge. Veldig fint om andre kan lese og forstå at de ikke ar alene, og at det er andre som også sliter.

Avlogget

 

#4 2007.10.15 23:52

kristin
Medlem
Registrert: 2007.09.05
Poster: 47

Re: Enda en hemmelighet:)

Avlogget

 

#5 2007.10.16 00:40

Lita
Medlem
Registrert: 2007.09.18
Poster: 21

Re: Enda en hemmelighet:)

kristin skrev:

Om du vil, kan du lese dette:

http://www.faenheller.no/index.php?side … emmelighet

Har lest historien din nå. Uff.. så grusomt. Kan kjenne meg veldig igjen i din historie. Spesielt det med at overgriperen er død, og følelsen av at det ikke var nok straff.

Avlogget

 

#6 2007.10.16 19:10

Rosa
Medlem
Registrert: 2007.09.24
Poster: 23

Re: Enda en hemmelighet:)

Hei. Kjære deg. Du trenger virkelig å få komme et sted der noen SER deg og hvem lille du er:-)
Og du klarer heller ikke se deg selv tydelig nå. Du bør absolutt ta kontakt med et senter mot incest. Oppsøk hjelp. For dette kommer til å vokse inni deg hvis det får fortsette å vokse. Send oss gjerne en mail hvis du vil ha hjelp til å finne ut hvor du skal gå. Jeg får en følelse av at du er ganske ung og at du har fått alt for mye negativ og ødeleggende oppmerksomhet. Du trenger å få være deg selv og komme tilbake til deg selv.
Kom igjen, vi hjelper deg videre fra her!!!

Avlogget

 

#7 2007.10.16 22:03

Lita
Medlem
Registrert: 2007.09.18
Poster: 21

Re: Enda en hemmelighet:)

Rosa skrev:

Hei. Kjære deg. Du trenger virkelig å få komme et sted der noen SER deg og hvem lille du er:-)
Og du klarer heller ikke se deg selv tydelig nå. Du bør absolutt ta kontakt med et senter mot incest. Oppsøk hjelp. For dette kommer til å vokse inni deg hvis det får fortsette å vokse. Send oss gjerne en mail hvis du vil ha hjelp til å finne ut hvor du skal gå. Jeg får en følelse av at du er ganske ung og at du har fått alt for mye negativ og ødeleggende oppmerksomhet. Du trenger å få være deg selv og komme tilbake til deg selv.
Kom igjen, vi hjelper deg videre fra her!!!

Takk for det, men jeg føler ikke for å oppsøke den type hjelp.
Første gang jeg nevnte noe av det som har skjedd med meg, ble jeg ikke trodd. Det er nå 3 år siden. for noen uker siden brøt jeg helt sammen igjen, og fortalte hele historien denne gangen. Jeg ble trodd, men angrer faktisk. Syns dette var problemer personen som fikk høre dette ikke hadde behov for å bære på. Unødvendige bekymringer og "skulle ønske jeg var en voksen i livet ditt som kunne satt en stopper for dette"

Avlogget

 

#8 2007.10.17 10:12

kristin
Medlem
Registrert: 2007.09.05
Poster: 47

Re: Enda en hemmelighet:)

Kjære Lita. Man kan kjenne seg igjen i mange av historiene her inne. Kjenne igjen følelser, tanker, adferdsmønstere, osv. At du nå sier at du ikke vil oppsøke den type hjelp, kjenner JEG meg igjen i. Jeg var også der en stund. Skulle bære det alene, ikke plage noen. Dette skulle jeg komme over helt fint på egenhånd... Men, når du går lenge nok og bærer alt alene, så kommer du til slutt til et punkt, der det smeller.. Dit vil du ikke, tro meg. Jeg synes du skal følge det rådet Rosa ga deg, og få hjelp og støtte. For det trenger du, selv om du ikke vil kjenne på det selv.

Avlogget

 

#9 2007.10.17 16:48

<3
Medlem
Registrert: 2007.10.07
Poster: 10

Re: Enda en hemmelighet:)

Takk, for at du deler historien din! Jeg skjønner at du har opplevd mye vondt som virkelig har satt spor i deg. Du skal vite at det er beundringsverdig at du klarte deg gjennom videregående. Du har mye styrke i deg, det skjønner jeg ut ifra det du skriver, og jeg håper du kan bruke den styrken til å jobbe dg gjennom alle de vonde opplevelsene og minnene. Du forjener å ha det bra!

Avlogget

 

#10 2007.10.19 06:07

Rosa
Medlem
Registrert: 2007.09.24
Poster: 23

Re: Enda en hemmelighet:)

Det er nettopp derfor du skal gå til profesjonelle folk og ikke de som har nok å bære på. Å ja, man angrer seg mange ganger for at man fortalte det.
Men for hver gang du klarer å fortelle om det, dess friskere blir du:-)

Avlogget

 

#11 2007.10.19 12:29

jona
Medlem
Registrert: 2007.09.19
Poster: 10

Re: Enda en hemmelighet:)

Takk til dere som deler historien med oss.Dere er kjempe modige...  Selv om vi alle har forskjellige historier er følelser og tanker
nokså like. Oppfordrer alle med en uarbeid historie til å søke profesjonell hjelp.For det er vanskelig å klare det alene..
lykke til alle sammen.

Avlogget

 

#12 2007.10.26 20:37

sapmi
Medlem
Registrert: 2007.10.26
Poster: 6

Re: Enda en hemmelighet:)

Det er jævlig sterkt å lese alt dere skriver. Helt sykt at noen kan utsette barn for dette! Jeg synes det er tøft av dere å skrive om det.

Avlogget

 

Forum-bunn

Powered by PunBB
© Copyright 2002-2005 Rickard Andersson