Skal man hjelpe noen må man spørre det riktige spørsmålet eller begynne å snakke om det riktige problemet. Det er IKKE lett, for ingen vet hva som egentlig skal til, men alt man kan er å prøve...
Så enten spørr meg ett spørsmål eller begynn å snakk om det du tror det er jeg strever med.
Men det innebærer at DU er klar for å høre svaret mitt og snakke om det som er vanskelig og vondt.
Kom bare på:hvordan hevnet du deg på broren din,når du fikk en anledning?
Tror jo at du forsøkte:du var sikkert en tøff jentunge:leser jo det utifra det du skriver.Hevdet deg...er også et godt spørsmål? Kanskje ikke det riktige men...
Jeg sagde istykker pianokrakken til faren min ved en anledning,var 10-11 år.Ble tatt hardt for det må vite.
Hilsen Litol
Jeg satte en blyantspiss i rompa pån', men det var heller ett hendelig uhell oppi alt! Var meninga å skyve han bort med viskelær enden og den var nyspissa av alle ting... Han måtte til legen å få tatt det ut! ... Ikke at det hjalp, for det var før han snudde opp ned på hodet mitt, med drapstruselen, voldtekten og "unnskyldningen", var 13 og halvt og det der med blyanten tror jeg hendte ca ett halvt år før.
Jeg har nå anmeldt han og han har merkelig nok innrømmet det han hadde gjort, men anket likevel... ??? Setter punktum så jeg kan komme meg videre fra han og det på ette eller annet hvis.
Rehab er selvhevdelsen, for jeg søkte meg hit før jeg anmeldte han.
... Ja å hevne seg /hevde seg på disse sykingene er ikke noe lurt... Gjort vondt værre,,, Men, man skal ikke gi opp leve for det! DET skal de ikke få ta ifra oss! Fremtiden er der uansett, samme hvor langt frem i tid den måtte komme. ... Min fremtid startet da jeg anmeldte han, likevel om det har vært tungt å vanskelig å gå igjennom dette så er det eneste utveien for meg.
Håper du har fått en bra fremtid etter at overgrepene tok slutt Litol <3
Du må være innlogget for å skrive.
Akkurat nå :
I dag :