Jeg har vært litt vågal å skrevet 3 små brev om INCEST.. Jeg vil gjerne dele dem. Om dette kan hjelpe en har jeg gjort noe.
Det første er til Overgriper, (dette kan du skrive ut og lever til DIN overgriper). Sett ham eller henne på plass!
Det andre er til den som står utenfor å får vite, gi dette til dine mennesker rundt deg.
Det siste er til deg som er utsatt 
Kjære overgriper…
Føler du deg støtt nå? Jeg håper du orker lese hele brevet jeg skal skrive til deg. Håper det vekker deg opp i alle fall. For det første ber jeg deg holde opp med det du gjør mot meg. Du gjør meg vondt, du skader meg, du er en tyv som stjeler livet mitt. SLUTT . Du må da tenke litt! Du vet det er galt det du gjør, så slutt med det du gjør med en eneste gang, leser du nå, tenker du nå? Forstår du meg? Jeg vil vekke deg opp, få deg til å forstå at du har ikke lov å tenke sånn om meg, ikke ta på meg sånn, gjøre sånt mot kroppen MIN! Du trenger hjelp så skaff deg det NÅ! Kom deg bort fra meg og slutt å torturere meg! SLIPP MEG FRI FRA FENGSEL!
Hvis du ikke vet hvor du skal gå så kan du snakke med legen din, politiet, betro deg til en venn eller en annen du stoler på. Bare skaff deg HJELP! Alt du trenger å gjøre er å slutte med du har gjort, fordi du får det ikke ugjort, men du kan forandre handlingene dine!
Jeg tilgir deg ikke, men jeg bryr meg. Håper at du kan våkne å bry deg også… Les diktet:
Jeg Ligger Der Bare…
Jeg ligger der bare…
Snur meg så han
lettere får klærne av
Jeg nekter gjøre det selv
hans egen skitten jobb
Jeg vil jo ikke at han
skal gjøre det…
Noen ganger revner de
fine klærne i stykker
Gavene fra familien og venner
Han tar på meg
men kjenner det ikke
For jeg nekter å kjenne etter
jeg vil ikke kjenne det.
Jeg bare ligger der.
Når han går sier han det mest
styggeste utilgivelige
”unnskyld jeg mente det ikke…”
Hvorfor i hodet sier han noe sånt?
Det renner fra øynene
Smerten uutholdelig
Får jeg sove i natt?
Kommer han igjen?
Kan jeg låse døra?
Lever jeg i morgen?
Jeg ligger der bare…
Jeg vil skrike
Men ikke en lyd kommer ut
Jeg vil sove
men angsten sitter for dypt
Redselen og smerten
En som har vært utsatt for INCEST…
Kjære deg som står utenfor og får vite…
Det er kanskje med redsel du sitter med kunnskap om noe kriminelt, men du skal aldri la deg stoppe av redsel. Du har plikt å hjelpe den som er utsatt for det kriminelle. Først og fremst få den utsatte bort fra overgriper, dernest få profesjonell hjelp til den utsatte og sørge for at den utsatte ikke kommer i kontakt med overgriper igjen. Også sørge for at den utsatte ikke kommer tilbake til åstedet for overgrepene igjen.
Husk at tillitt er vanskelig for meg. Kanskje du er den første som får vite. Ta deg tid til å lytte og tørr å spørre nokk så langt jeg er villig til å prate. Husk at jeg har vært utsatt for tvang så du kan ikke gå for fort frem med meg. Få med deg nokk informasjon om alle omstendigheter. Trusler, tvangs situasjoner etc.. Ting som kan sette situasjonen i fare for kaos og kattastrofe når du skal hjelpe meg bort fra overgriper og åsted.
Sørg også for at overgriper kommer i kontakt med rette hjelpe instanser så han ikke forgriper seg på flere. Hold ham/henne borte fra den utsatte.
Ta deg tid til å lytte, ta deg tid til å bry deg, ta deg tid til å vise at du ikke forstår, men vis at du er der. Spør så mye du orker, hva, hvem, hvordan, hvorfor etc… Hold i rundt den utsatte og vis henne/ham omsorg, på deres premisser så klart.
Våg å bry deg. Jeg er en utsatt som måtte tie, tåle til begeret rant over av seg selv. Skulle ønske der var en som hadde, men nå kan andre få sjansen jeg ikke fikk…
Kjære deg som er utsatt…
Unnskyld at du kommer sist i rekken av brevene, men det er gjort bevisst så du skal sitte igjen med den gode følelsen at du er den som fortjener mest støtte og mest oppmerksomhet nå. Fordi jeg vet at du ikke ønsker den oppmerksomheten, men du trenger den sårt. Det er jo du som har blitt torturert og hakket på, tråkket på og overkjørt. Stooooor klem til DEG Du har måttet tåle så utrolig mye, uten å ha blitt hørt, eller sett. Du er sterk, du er noe, du er DU
Om du fortsatt sitter alene med overgrepene og enda ikke har klart komme deg fri, så finnes det flere alternativer der ute. En venn, en nabo, en på skolen, en på jobben, legen din, en telefon, ett senter mot incest, krisesenter, ja en person du kan betro deg til. Det er vanskelig, men hjelp finnes, du må bare tro på at du skal få friheten tilbake. Tenke på DEG SELV! Det er ditt liv, du bestemmer nå!
Situasjonene du er oppe i er ulike, men opplevelsen blir den samme. Frykt, sinne, neiet tatt ifra deg, tvang, sorg, mistillit, tomhet og etc.
Du må ikke lenger la deg bli torturert og tråkket på. Han/hun har ikke lov til å gjøre sånt mot deg. Ta på deg på den måten, du er ett barn! Voksne skal ikke gjøre sånt mot deg!
Utrolig glad for at du er her og du er du Bryr meg selv om jeg ikke er der hos deg nå!