Trenger bare å dele dette med noen.
Alt er så vondt for tiden, føler at jeg ikke orker noen ting. Som å gå på jobb, selv om jeg ikke orker tanken på jobb, gjør jeg det likevel, presser meg til det. Men akkurat nå vurderer jeg å ikke gjøre det, ta meg fri. Jeg er for tiden aktiv sykemeldt og jobber ikke så mye og kan bestemme arbeidstiden selv. Men likevel så føler jeg at jeg snart ikke makter å jobbe mer, det har sagt stopp nå. Vil heller ikke spise og må nesten tvinge meg til å spise noe mat. Også gruer jeg meg til å legge meg i gjen i kveld, i frykt for å få nye mareritt. Hadde en ekkel og vond drøm i natt, der jeg var sammen med overgriperen min. Der jeg sa alt det jeg ville til han, mens mange i familien min stod å så på og han fikk dem på deres side. Masse annet skjedde også i drømmen. Men den følelsen som jeg hadde i morres og som fortsatt henger i gjen, er følelsen av at jeg har han "innpå" meg, at han er over eller bak meg på en måte.
Jeg er midt i en slags ny prosess, der jeg jobber med ting som jeg ikke har fått bearbeid så mye. Som kommer fram nå og det kommer veldig mye ut i form av drømmer. Drømmer så mye rart for tiden. Samtidig ute blant andre folk på jobb og med venner har jeg en annen "maske" på der jeg viser at alt er bra. Men jeg merker fort at når noen spør meg om hvordan det går, blir jeg veldig sår og må nesten "svelge" gråten ned, får en slags klump i halsen. Føler ofte at jeg vil gråte. Så derfor skal det bli "godt" på en måte å få snakket med terapauten jeg går til og få snakket om dette. Hvis jeg klarer det da, det hender ofte at når jeg har det vanskelig på forhånd og så har time der, så "låser" alt seg. Blir uttafor meg selv og ikke klarer å være helt til stede. Føler veldig på at jeg vil ha alt det vonde ut, men det er så vanskelig og vondt å få det ut.:-(
Jeg følte at jeg bare trengte å få sagt dette her og nå, for jeg føler det gjør så vondt. Prøver å tenke positivt og gjør ting som er positivt for meg selv, men det er bare den følelsen som ikke går bort.
Bare noen ord fra meg