Vanskelig hos psykologen
(2 innlegg) (2 deltakere)-
pia
MedlemJeg blir så oppgitt over hvor lukket jeg egentlig blir, nesten hver gang jeg skal til psykologen min. Nå i det siste har det vært skikkelig ille og aner ikke hvorfor. Dagen før jeg skal til, tenker jeg veldig positivt. Ser at jeg virkelig trenger å gå dit og sier til meg selv at i morgen skal jeg være flink. Men igjen, så sitter jeg der og ser ut i luften. Blir sint når han sitter og ser på meg, da ber jeg han slutte. Jeg får en ubehagelig følelse når han sitter og ser på meg. Sikkert fordi han sier at han prøver å se hvordan jeg har det, men han sier det er vanskelig å tolke signalene mine. Men har jeg egentlig signaler, utstråler jeg egentlig noe? Jeg tror faktisk at jeg er så besatt på å ikke vise noe som helst, at jeg blir utrolig nøytral og anonym. Og hvorfor klarer jeg ikke snakke med psykologen min? Jeg har gått hos han i snart 4 år og vi har en veldig bra kjemi, jeg stoler virkelig på han. Samtidig som jeg har fryktelig problemer med å erkjenne deg for meg selv og ikke minst for han. Det er noe som skjer med meg da jeg går inn døren hos han og det er så frustrerende og iriterende og ikke vite hva som gjør det. Føler jeg kaster bort timene mine, at jeg bare blir i verre form og at jeg kaster bort tiden hans også... Det følels ut som jeg er død, at jeg ikke har noen oppgave her, bortsett fra å gå rundt å late som ingen ting...Skrevet for 3 år siden # -
dennise
MedlemKjenner meg veldig igjen. Dagen før en sånn time kan jeg tenke at jeg virkelig trenger det, tenker på alt jeg skal dele og hva som er viktig for meg å snakke om, så går jeg inn døren og så er det som om alt er borte vekk. Da er det som det er helt uvirkelig det som var så vanskelig dagen før, skjønner ikke helt hvorfor jeg er der osv. Tenker noen ganger at jeg ikke unner meg selv å dele det vanskelige, det hadde jo vært godt å dele med noen......... Men det er vel dette forsvaret igjen da, tror ikke du skal tenke at du skal være flink. Psykologen skjønner nok også hvorfor du blir stille, han tenker nok ikke at du kaster bort tiden, det er det du som tenker. Jeg tror det går voldsomt opp og ned med sånne psykologtimer, hvis man er avskrudd så er man det. Noen ganger snakker jeg litt om andre ting, og noen ganger så går det seg litt til når man snakker om helt andre ting også, kanskje du kan klare å si noen ord om hvordan du har det, at du er helt "død", at du ikke aner hvorfor du er der den dagen, kanskje samtalen kommer litt på glid av seg selv. Vet ikke hva som fungerer for deg, men ikke bebreid deg selv da, det gjør du sikkert nok ellers. Jeg er sikker på at den "døde" følelsen vil vike etterhvert, men det tar tid. Synes du skriver så mye fint og klokt her inne, ville bare si det. :blush:Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.