Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Gnagsår
   Medlem

   Å fortelle min hemmelighet hjemme er ingen mulighet for meg. Jeg vet de ikke vil takle det. Jeg velger å spare min familie for det, og da ikke få forståelsen jeg kanskje kunne fått. Derfor kan jeg ikke fortelle hvorfor det er jeg som er sint nå. Hvorfor jeg ikke tør å være alene lenger. At det ikke kun er det de gjorde som gjør at jeg er redd. Hvorfor jeg vil bestemme og styre slik jeg gjør. Hvorfor jeg ikke aksepterer "skjerp deg"-/ "det burde du tenkt på"kommentarer. Dere kan få høre det: Jeg er sint fordi ingen forstår hvorfor jeg ikke er gift og har tre barn i en alder av 23. De forstår ikke hvorfor jeg er "så kresen" - og jeg KAN IKKE fortelle det! Jeg tør ikke være alene fordi jeg er truet på livet dersom en mann får problemer - og har grunn til å tro, eller mener han har grunn til å tro, at jeg har skylden. Kanskje han bare får lyst til å tro det en dag. Jeg vil bestemme og styre fordi jeg er lei av å bli herset med. Og jeg aksepterer ikke at andre har meninger om meg uten å vite hvorfor jeg gjør de valgene jeg gjør. Nå har jeg blitt ganske klar på hva jeg bryr meg om. Hvilke leveregler jeg skal følge. Hvordan jeg skal behandle andre, og i hvilke sammenhenger andre kan fortelle meg hva jeg skal gjøre. Likevel er jeg ikke perfekt. Men jeg hater at folk sier "du har da valgt det selv"! Ja, jeg velger hva jeg skal gjøre en dag - jeg velger ikke hvordan dagen skal ende. Det kan skje ting jeg ikke har kontroll over. Jeg velger bilen selv, men jeg velger ikke feilene den skal få og at det skal bli en problembil som koster meg mye penger. Ingen kan si jeg har valgt det selv. Det jeg faktisk valgte var å ta imot snop og det som fulgte med - men det var ikke lovlig å gi meg det valget - jeg var for ung! Jeg valgte selv. Noen ga meg et valg jeg ikke skulle hatt. Likevel må jeg alltid leve med dette. Det er jeg fullstendig klar over, og blir ekstra sint når andre gir meg problemer jeg ikke kan velge selv. "Hver gang vi gjør et valg forandrer vi fremtiden". Men andre sine valg kan også forandre den!

   Skrevet for 2 år siden #
2. 

   skorpion
   Medlem

   Hei Valg er vanskelig, også etter at man er blitt voksen. Som barn i en overgrepssituasjon må vi prøve å forstå at det ikke handlet om valg. Det dreide seg om redsel, manipulasjon, svik, skamfølelse....en drøss av ting vi ikke hadde forutsetning til å forstå. Som voksne fortsetter skyldfølesen å vokse, hvorfor godtok jeg det som skjedde, jeg kunne da gjort.... Disse tankene kan vi fortsette i det uenderlige, men gagner disse tankene oss som voksne. Er de helt reelle i et barneperspektiv? Skal vi la disse tankene ta knekken på oss, eller forsøke å vinkle de i et annet spor. Som ett virrvarr av kaos kan alt virre rundt i hodet og ofte ender det med en destruktiv tanke eller følelse vi fortsetter å gnage på i stede for å finne en måte å tenke som kan forandre perspektivet. Det er trist at vi kan bli sittende med vårt voksenperspektiv på det barnet vi var og med den redselen, fortvilelsen og de vonde følelsene vi stengte inne i oss som barn. Vi mister på en måte logikken i det vi opplevde og ender med et hav av skyld og skam. Vi ser ikke retten vi har på å gi oss selv et godt liv. Hva skal til for å endre dette mønstret i oss selv, det er ingen som har klekket ut en enkel løsning. Mange sliter i årevis og hele livet. Jeg er en av dem, og du er en av dem. Seksuelle overgrep setter som oftes spor og gjør noe med oss. Selvdestruksjon er kanskje den største fienden, sammen med tap av "normal" kontroll over livet. Jeg har en ting som jeg vil dele med deg og andre av hva som har gjort denne verden til et litt bedre sted for meg. Et lite steg i gangen, ta selvdestruktiviteten på alvor og finn fram til en tanke som hjelper deg opp i stede for ned. Ikke gå alene å vakle i egne tanker som ødelegger deg. - Er du f.eks helt bombesikker på at du ikke har EN person i familien som du kan snakke med. Kanskje kan det vise seg at dette kan være et skritt frem for deg om du hadde støtte og forståelse fra noen. - Jeg tenker også på det du skriver om valg, og at du føler du selv valgte deg inn i overgrepssituasjonen fordi du tok i mot snop. Hva forsto du den gangen av ditt " valg". Om det i det hele tatt kan kalles valg, tviler jeg sterkt på at det var et bevisst valg der du forsto utfallet av å ta i mot snop, og hva det ville gi av smerter i livet. I min situasjon handlet det ikke om gaver, snop o.l, men han innviterte til lek i dusjen og diverse andre ting som barn synes er morsomt. Han voldtok meg og gjorde mye som var vondt med kroppen min, men likevel ble jeg med han neste gang også. Jeg kunne latt det være, nektet å dra dit..... Som voksen kan vi sette slike grenser og forstå hva som er ødeleggende for oss, men som barn kunne vi ikke det... Som barn ble jeg (og du) fratatt muligheten til å sette grenser. Opplevde på nytt voldtekt i voksen alder, fordi jeg ikke greide å ta vare på kroppen. Det sier litt om hvor umulig et slikt valg var for et barn, når man som voksen heller ikke var i stand til å få stoppet overgrepet. I dag vil jeg si han utnyttet min sårbarhet på det groveste, fordi han var klar over at jeg ikke ønsket noen seksuell kontakt og han visste om hva jeg har opplevd tidligere. I tiden etter voldtekten var tankene mine kun i sporet på at jeg hadde meg selv å takke for det som skjedde, siden jeg ikke gjorde motstand. Jeg fant etterhvert ut at jeg ikke klarte leve med så destruktive tanker rundt dette og begynte å spørre meg selv om hvorfor jeg ikke gjorde motstand, lette etter forståelse av meg selv istede for å slå føttene bort under meg. Dette ble bare noen tanker om hvordan vi kan endre vår egen situasjon med tanker og handlinger som gagner oss i stede for å hemme og ødelegge. Jeg har fått det mye bedre ved å tenke litt annerledes enn jeg gjorde før, selv om det som skjedde forstatt sitter som en mørk skygge i meg og gjør noen dager til en stor stor utfordring. Jeg er villig til å ta utfordringen, noe annet vil bare ødelegge livet mer for meg og det nekter jeg å godta. ETT SKRITT FREM OG TO SKRITT TILBAKE, KAN BLI TIL TO SKRITT FREM OG ETT SKRITT TILBAKE. Vi må bare finne ut av de grepene vi må gjøre for å få til den forandringen. Du er tøff som står i det du har opplevd alene, du har fortjent å finne noen du kan dele dette med og som kan gi deg støtte...du, jeg og alle som har opplevd overgrep fortjener Å TA LIVET TILBAKE.

   Skrevet for 2 år siden #
3. 

   Gnagsår
   Medlem

   Takk for svar på innlegget mitt. Jeg er 100% sikker på at jeg ikke kan fortelle dette til noen i familien. For meg vil det bli tyngre om noen i familien vet det, bortsett fra han det gjelder, og gjøre andre ting verre. Jeg synes jeg har blitt ganske flink til å "tenke riktig". Men jeg har problemer med endel ting: -Som å gå foran folk. Jeg har store problemer med baken min. -Sitte på fang til noen. Det husker jeg at jeg hatet som liten, større, ungdom og nå. Alldeles pyton er det å være på fest og så bli dratt ned på noen sitt fang! Som liten prøvde jeg å nekte når jeg "måtte" sitte på fanget til noen. -Det meste som har med baken å gjøre er pyton. -Er ganske mange ord jeg ikke klarer å bruke. -Og så er det endel andre småting også som jeg ikke skriver her fordi folk kan kjenne meg igjen. Jeg føler at det er mine grenser. En gutt jeg var sammen med brøt en grense, og jeg klarte rett og slett ikke å finne tilliten igjen. Ja, jeg forsto ikke hvilket valg jeg tok. Det stemmer. Men verden er så sur at det kan fortsatt ikke forandres på det at JEG tok valget. Senere ville jeg ikke mer - men da fikk jeg ikke velge. Enkelte ganger rømte jeg dertil. Fordi jeg var redd, og trengte beskyttelse. ...kan hende jeg svar mer på dette innlegget. Takk, skal du ha. Men nå må jeg løøøøpe for å ikke bli for sein til møte...

   Skrevet for 2 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.