Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   pia
   Medlem

   Jeg har nå gått i terapi i fem år. Fra barneskole alder av, så har jeg blitt kastet frem og tilbake i alle mulige slags psykolog tilbud, men aldri har noen klart å få meg til å si noe som helst. Jeg tok eget initiativ til behadling da sønnen min var over ett år gammel og mine problemer kom tilbake for fullt. Det å bli mor satte i gang mye i meg...
   Men spørsmålet jeg stiller meg selv, er hvordan kan jeg bli så avhengi av denne psykologen? Og hvorfor er han så veldig engasjert, han kontakter kontorer og den slags for meg. Jeg kan bare sende en melding, så får jeg komme med en gang. Han har veldig mange pasienter, noen pendler faktisk mile vis unna for å komme til han. Litt rart er det jo, at det faktisk skulle være en mannlig psykolog jeg skulle åpne meg for... det hadde ikke gått, bare noen år tilbake...

   Men poenget mitt er, vi har brukt dobble timer hos han, som vi har gått turer. Jeg ligger i fanget hans og han holder rundt meg så lenge jeg trenger det. Men det at han får lov til det, har nesten tatt fem år... Holder meg i hånda mens vi snakker og stryker meg på håret. Han har aldri presset meg til noe som helst, for når jeg har vært utoldmodig med tanke på fremgangen, så har han bare sakt at hans måte er kjærlighet og toldmodighet. Men det at han engasjerer seg så, at han gjør seg så tilgjengelig for meg, at han har nesten blitt en "far" for meg. For meg til å bli skremt med tanke på den dagen jeg ikke har han lenger...Hva da?
   Har andre her inne det på samme måte? Eller er det unormalt å ha en så nær kontakt med sin psykolog?

   pia

   Skrevet for 2 år siden #
2. 

   Marihøna
   Medlem

   Det høres helt fantastisk ut, jeg syns du har vært kjempeflink og det ser ut til at du har fått lønn for vanskelighetene du har hatt med å åpne deg!

   Jeg kan desverre ikke si noe fornuftig til noen av spørsmålene dine
   Jeg har det absolutt ikke på samme måte, men så har jeg bare gått et halvt år og enda ikke sagt et pip. Det høres kanskje ikke helt standard ut, men jeg syns du skal nyte det og prøve å ikke tenke så mye på hvordan andre gjør det eller hvor lenge det vil vare. Forhåpentligvis varer det så lenge du trenger - regner med han er privat praktiserende?

   Skrevet for 2 år siden #
3. 

   pia
   Medlem

   Ja, det er han. Tror kanskje ikke jeg hadde fått lov å gå der så lenge ellers. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten han i livet mitt. Han har blitt min støttespiller nummer 1. Men som sagt, er livredd for å miste han. Klarer ikke tenke på noe annet når jeg er der heller....

   Skrevet for 2 år siden #
4. 

   Marihøna
   Medlem

   Har du snakket med ham om det da? Så lenge han er privat er det vel ingen begrensninger for hvor lenge du kan gå der. Eller er det kanskje mer om han fyller opp pasientlista så mye at han får mindre tid, eller om han blir sykelmeldt og i den dur du bekymrer deg for? Jeg vet ikke hva jeg kan si jeg, er utrolig dårlig på sånt, jeg holder for det meste munn.. Men snakk med ham om det!

   Skrevet for 2 år siden #
5. 

   alsoeren
   Key Master

   tester

   Skrevet for 2 år siden #
6. 

   pia
   Medlem

   Jeg kvier meg veldig for å ta det opp med han. Er så utrolig redd for at han kanskje ser at det ikke er bra med en så god kontakt, at han da plutselig skal trekke seg tilbake til den "vanlige" psykolog rollen. Jeg vet ikke hvorfor, eller, jeg vet vel kanskje innerst inne hvorfor jeg er sånn. Men jeg takler avvisning fryktelig dårlig. Det henger sikkert igjen fra barndommen. Det å bli avvist er noe som ødelegger meg innvendig, derfor har jeg aldri klart å stole på noen, snakke med noen, eller rett og slett be om hjelp. Helt fram til jeg begynte i terapi hos han.... Huff, jeg vet det høres rart ut, kanskje dårlig forklart også. Men jeg opplever selv at vi har en spesiell kontakt, ikke sånn det egentlig skulle vært kanskje. Men så vil jeg jo heller ikke at han skal vende meg ryggen nå som jeg for første gang i mitt liv har tørt å la andre få komme på innsiden av meg, den jeg egentlig er.

   Skrevet for 2 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.