har så mye ubehag inni meg.. har fortalt til en av mine søsken om overgrep. Hun sier at hun ikke husker noe egentlig nesten fra vi var små.. husker lite som har med henne å gjøre..men fortalte en liten ting som innebar henne....angrer.. var selvfølgelig på fylla.. kasnkje jeg ikke burde fortalt dette,siden hun ikke husker noen ting. sikkert j*** å få det i tryne når du ikke husker noe selv.. er så ubehagelig..har fått bedre og bedre forhold til henne den siste tiden..men nå føøler jeg kanskje det blir bare ubehagelig å være rundt hun.. alt er så innviklet og ubehagelig.. blir kvalm og uvel.. vet ikke akkuratt hva som er i ubehag følelsen.. kanskje litt dårlig samvittighet for hun og for overgriper.. og tenk om jeg overdriver og skulle aldri sagt det,vet ikke! er så redd og ekkelt,føler at snart må det skje noe,orker snart ikke mer.. vet ikke hva jeg skal gjøre.. er så sliten av tankene mine og meg selv.. vil vekk og vil bli kvitt en viss person som jeg blir kvalm av, frustrert, forvirret, fortvilet og sint! hadde ikke gjordt meg noe om denne personen dør snart, håper egentlig litt på det..helsen er jo elendig så er jo lov å håpe at det ikke tar så lang tid... fælt å si det men føler meg bare kald..klarer ikke forhold meg til alt.. klarer ikke snakke om dette på en måte som får frem hvordan jeg egentlig har det,hvor j*** jeg har det av og til..er bare redd for å overdrive og vil ikke være dramatisk... men er jo faktisk intense følelser,men har vanskelig for å vise og snakke om det på den måten... vet ikke hvordan! tar hensyn til denne ekle personen som jeg liksom skal være glad i. er vel det men nå føler jeg veldig lite på det!!! !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!klikker snart!!
Ubehag...
(7 innlegg) (5 deltakere)-
Lilo
MedlemKjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. Har selv hatt perioder der jeg har følt meg iskald. Men jeg tror det bare er en måte å beskytte oss selv på fordi det blir for mye, også selvfølgelig fordi vi har MYE sinne, bitterhet og ubearbeidet sorg for å ha "tapt" en stor del av livet vårt... Jeg syntes det er bra du har pratet med søsteren din, det er tøft gjort av deg! Selv om hun ikke husker noe, kan det hende at hun har gått og går med en del følelser som hun ikke forstår hvor kommer i fra. Hvis hun har det, kan sannsynlig det du ha fortalt henne, gi henne en del svar på ting hun evt har slitt med.
Kanskje du skal fortelle henne hvordan du føler det etter du fortalte henne det som innebar henne? Å ha sterke følelser rundt det du har opplevd, har du full rett til. Du er ikke noe dramatisk fordetom :)Men vi som har vært utsatt, undertrykker ofte våre egne følelser.... Husk: Det skal snakkes ihjel, ikke ties ihjel
Stor klem
"Det er håp...."Skrevet for 1 måned siden # -
Liiz
MedlemJa det er sant at det er lett for å undertrykke seg selv.. Det stopper jo får å få det ut!ødlegger meg selv. Begynt å skrive litt dikt.der få jeg frem en del følelser,har foresten lagt de ut her. lyst å vise de til psykologen men føler meg jo teit og flau bare ved å lese de for meg selv!må vel berre hoppe i det:-( må klare å vise følelsene mine,tørre,for å komme videre.. Men er vel en forsvarsmekanisme ja.. Ja søsteren min har hatt en del probl.uten å vite grunn..:-( Hjelp..
Skrevet for 1 måned siden # -
Litol
MedlemJa,det er vondt å vite,jeg har og en søster,2 egentlig,begge har hatt bulemi og den yngste og selvskading,hun eldste og jeg er veldig tett i alder og jeg vet vi har opplevd noe av det samme,vi ble begge passet av bestemor.Og far...Hun har mange kroppslige symtomer,men hun våger IKKE gå inn i dette,før har vi snakket ørlite om minner, iår har det vært håpløst,vi har kranglet,hugget på hverandre,vondt har det vært.Og fordi jeg vet...Noe er i ferd å rakne i henne,men hun nekter,blir så kontrollerende,så rigid...
Skrevet for 1 måned siden # -
carmen
MedlemSynes du skal vise diktene dine til psykologen Liiz, det er kjempeskummelt å utlevere seg selv, men samtidig så er det viktig at du viser psykologen tankene dine, en god trening å tørre å vise deg selv der hvor det er trygt å gjøre det. Vondt med alt det følelseskaoset, det skjønner jeg.
Skrevet for 1 måned siden # -
Janne-Helen
MedlemJa å glemme seg selv å leve for andre er enkelt, men det er ikke bra for en selv... Å bryte fri fra det er ikke lett heller.
Så bra at du klarer skrive dikt, jeg synest så absolutt du skal vise det det frem til psykologen. Jeg tok med ett dikt da jeg skulle anmelde overgriper, hadde jeg ikke det da tror jeg hadde snudd i døra da e fikk utlevert det om voldsoffererstatning og selv banket livet ut av overgriper! Da klikket jeg nesten, men diktet hjalp meg beherske sinnet mitt for ett øyeblikk, for sannheten skal sette en fri. Det er politiets jobb å straffe den skyldige, ikke meg.
Jeg forstår følelsene som vekkes i deg, frustrasjoen og sinnet! Jeg er så sint at jeg skulle klart rive ett hus om jeg fikk lov! Kansje du skulle gjort det å? Eller finne en boksesekk å rive løs på.
Klem til deg Liiz
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag Skrevet for 1 måned siden # -
Liiz
Medlemjepp, sinne er en sterk følelse, og ofte kommer den jo med frustrasjon og mangel på å få uttrykt følelsene sine, har ikke ord som beskriver så da...******! Har boksesekk hjemme J-H
bruker den ikke så ofte..godt når jeg først gjør det...føles på en måte unaturlig.. greit jeg kan kjenne det muurrer lenge.. men når jeg føler behov for å slå så kommer det *bang*,så da funker det ikke å gå ned i kjelleren osv. så da slår jeg i veggen eller noe.. og liker at det gjør litt vondt, høres sikkert litt dumt ut men trur jeg skal prøve å bokse litt jevnlig, kanskje det hjelper... blir ofte og frustrert når jeg ska bokse, da ender det med at jeg bare gråter.. 
Skrevet for 1 måned siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.