Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag 
Truet til taushet, bobblen sprekker egentlig forsent...
(3 innlegg) (2 deltakere)-
Janne-Helen
Medlem12 år enda ung ikke voksen, men ble det over natta... Jeg hadde flyttet soverom fra midtetsajen til kjelleren. Han sniker seg inn oppi senga mi. Tar av meg klærne, jeg fryser til og tenker "nei ikke nå igjen, mamma hadde jo snakka med ham sørget for at han skulle slutte med det der"... Jeg sverget med meg selv inni meg å høgt at brystene mine fikk han ALDRI i LIVET røre! Merkelig nokk klarte han holde seg borte derfra, kan huske jeg rev bort hendene et par ganger. At jeg turte vet jeg ikke, han var jo syk i toppen å jeg kunne jo ikke stole på hva han kunne finne på gjøre likevel. Men den natten da han kom tilbake der i kjelleren, hviska i øret mitt før han gikk "du sier ikke noe da dreper jeg deg". Også snudde han seg å sa "unnskyld jeg mente det ikke"... Hodet å kroppen gikk i sjokkmodus å jeg tror jeg er fortsatt stuck der enda... Meninga med å si unskyld døde der å da, samme hvem så sier det mener det faktisk ikke, tror ikke på det når de sier det. Det er jo totalt meningsløst, langt hinsides forstand. Jeg føler meg allerede død, som en bare eksisterende person, ikke levende. Har jo ikke noe liv. Jeg puster, jeg gjør ting, snakker med folk rundt meg, men alt er bare så å si meningsløst. De rundt meg gjør ingenting for å prøve sette seg inn å bry seg 1 sekund bare om hvordan jeg har det... Da skyver jeg dem heller unna, bobblen sprakk hvist forsent... Fordi hvorfor skal jeg tro på at de egentlig bryr seg da? De har brukt 18 år å se meg, men har ikke brydd seg legge merke til ei heller spørre et lurende spørsmål på hva som kunne være galt. Bare mase å skrike, "lata, tjukka, gjør ditt gjør datt, vær normal, jobb, gjør lekser, rydd, vask".... Jeg så på at mor sprang etter mine søsken til sykehus og andre plasser ho måtte gå med dem... Knus et glass å lim det sammen igjen, klarer du det?...Skrevet for 2 år siden # -
Line66
MedlemVi mennesker er skapt helt unik - jeg er av den oppfatningen at alt kan ordnes på en eller annen måte og det finnes ingen problemer bare en haug med løsninger. Et bra ordtak, men som ikke alltid er like enkelt og gjennomføre... Et knust glass kan alltids limes sammen, men det vil aldri bli det samme og det vil lekke og ha sprekker...Jeg vet at du vil klare og gjevne ut sprekkene. Hat, men ikke for lenge, hat kan spise deg opp invendig og være alt for vondt i lengden. Man kan finne styrke, nekte og la det knekke deg, men slikt skal vi aldri tilgi, aldri... Sett deg mål i livet - Reis deg - Hev deg - ikke gjør deg mindreverdig - Du er så mye mer verd enn det overgriperen noen sinne kan oppnå - Du klarer det, stå på - Vi er mange som føler din smerte på kroppen - Ikke svikt deg selv...Skrevet for 2 år siden # -
Janne-Helen
MedlemDu får aldri vasket bort trusselen som sitter i kroppen.. At din egen bror vil ha deg død. Jeg hadde ikke gjort han noe han hadde tatt seg til rette ovenfor meg! Mål med livet... Mange av dem... Jeg lurer fortsatt på om flere har opplevd at de ble truet til taushet de også eller bare "frivillig" motvillig holdt det hemmelig?Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.