Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   carnes87
   Medlem

   Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal gjøre det. Jeg trenger hjelp, jeg trenger å snakke med noen og jeg trenger å finne ut av hvordan jeg skal tørre å ta det skrittet. Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep når jeg var liten, og jeg har aldri snakket med noen om det. Det har gått helt fint, frem til for et par år siden. Overgangen gikk fra å fungere 100% til å fungere bare 40%. Kroppen min sier nei, ved at jeg er ofte kvalm og uvell, sliter med hodepine og når jeg skal sove, vekkes jeg hele tiden av et urolig sin. Og marerittene har begynt å komme oftere og sterkere. Jeg har tengt på å søke hjelp i sikkert 2 år, men jeg klarer ikke spørre om det. Det føles for vanskelig. Og når du sitter inne hos legen og har 5 min før du ser legen blir rastløs, så får jeg ikke sagt et ord. Noen som har noen kloke ord til meg? hva burde jeg gjøre?

   Trenger det!

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Lillejenta
   Medlem

   Hei carnes87
   Så fint at du spør om hjelp her på FH. Det er et stort steg på veien det også. Skjønner at du sliter veldig ut fra det du forteller, og tenker at jo fortere du får hjelp, jo bedre.

   Jeg hadde tenkt på det i mange år, før jeg turte å be om hjelp. Så jeg vet veldig godt hvordan det er å ikke tørre å ta det steget. Min løsning var å skrive et brev til legen der jeg forklarte alt. Det var så mye bedre, enn å måtte fortelle alt muntlig der og da. Derfor anbefaler jeg deg å skrive et brev og levere til legen noen dager før selve timen. Da vet legen hvorfor du kommer, og h*n har nok full forståelse for at du har vansker med å fortelle.

   Hvis dette ikke er løsningen for deg, kanskje du har en venninne du heller kan tørre å betro deg til, kanskje via brevet? Da kan hun isåfall være med deg til legen og forklare for deg.

   Det er helt sikkert ikke første gangen legen din har pasienter som forteller det samme som du. Og du er garantert ikke alene om å ha de følelsene du beskriver. Det er mange, og kanskje de aller fleste, som syns dette er vanskelig å snakke om. Men nå er det på tide at du får hjelp, for det fortjener du så veldig. Du har opplevd noe et barn ikke burde fått oppleve, og din overgriper har den hele og fulle skyld for det. Det er IKKE din skyld. Aldri har det vært din skyld.

   Ønsker deg lykke til!
   God og trygg klem til deg

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Litol
   Medlem

   Hei!
   Tenkte jeg skulle svare deg på dette,så kanskje det kan være en løsning for deg og.
   Jeg jobbet i en IA-bedrift.Først som "midlertidig" i mange år,sleit veldig.Da vi tilslutt ble fast ansatte gikk det en tid og så kom kollapsen.Ble sykemeldt med fastlåst nakke(slitasje og forkalkning)Tok mot til meg overfor helsesøster i bedriften og fortalte jeg sleit med sosial angst(alltid lidd under det.Er mer akseptert,ikke så tabubelagt)En IA-bedrift har avtale med psykolog.Etter 2 samtaler og skjemautfylninger sendte han meg videre til DPS:hastesak!Da kunne jeg endelig starte med det vrkelige problemet nemmelig seksuelle overgrep og fysisk/psykisk mishandling i barndommen.Har vært til behandling 2 år allerede!(Er langtidspasient jeg da...)
   Ellers er SMI eller et annet støttesenter en god ting,et sted du kan prate og få hjelp,som har kunnskap om hva incest"virkelig"dreier seg om.
   Les på nettet om dem,skriv en mail dit eller ta en telefon.
   Det er tøft dette her,men viktig å gjøre noe med situasjonen sin synes jeg.
   Lykke til fra Litol.

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Hvis du ikke klarer å fortelle det muntlig selv så kan du godt skrive ett brev. Du kan også dra på SMI å få snakke ut der. Det er ett senter for oss som har vært seksuelt misbrukte og kan komme på dagbesøk å treffe andre som har vært utsatt og snakke med noen ansatte. Idag har de fleste sentrene fagansatte så de har en del erfaring med slike som oss og kan hjelpe deg med alt du måtte trenge av hjelp. Kontakter med lege, psykolog, nav etc...

   Lykke til og spørr gjerne igjen om råd, vi er her for hverandre <3

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   carnes87
   Medlem

   Tusen takk for veldig gode råd. Jeg var hos legen for en uke side, fortalte ei vennine hva som har skjed og hva jeg skulle prøve å få til hos legen. Hun var til en kjempe støtte, hun gikk ikke fra meg før jeg hadde gått inn til legen - sa at dette er noe jeg må klare å spørre om selv, hvis ikke er jeg ikke klar for det. Så inne hos legen tok det sin tid til jeg fikk meg til å spørre, men tilsutt tok jeg mot til meg å gjorde det. Dødsstolt! Lege var veldig rolig og ba meg bruke den tiden jeg trengte. Så det var veldig beroligende. Så nå står jeg med en henvisning da, så neste skritt er å begynne å snakke mer en å bekrefte, jeg må starte med å sette ord på ting! Så vi får se hvor det bærer fremover. Tusen takk skal dere ihvertfall ha Vet noen av dere om noe bra psykolog i Oslo er det bare å komme med tips..

   

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   Mayalille
   Medlem

   Så bra at du klarte å fortelle det til legen og at du ble møtt på en så fin måte =)

   Ang psykologer så finner der en drøss med private behandlere, men da må man betale alt selv hvis de ikke har trygderefusjonsavtale.. Og det kan bli ganske dyrt etterhvert. Finner du en privat behandler med avtale betaler du bare egenandel, altså opp til maksgrensen på ca 1800 i året, så får du frikort og betaler ikke mer det året.

   Vil anbefale deg å få legen til å sende en henvisning til et dps, med begrunnelse på hvorfor du ber om behandling. Få legen til å skrive litt om historien din og hvordan du har det idag. De fleste velger det dps'et de hører til, men vi har fritt sykehusvalg, dvs at du kan søke andre dps'er. Men da må du få legen til å skrive det i henvisningen, at du søker deg dit pga fritt sykehusvalg. Jeg vet at Alna dps har opparbeidet seg mye kunnskap om traumer og traumebehandling, altså det man trenger når man har opplevd overgrep.
   Noe av grunnen og, til å ha behandler på et dps er at det er enklere å få innleggelser, dersom det skulle bli nødvendig (noe det i mange tilfeller blir..) Da har dps'et døgnplasser, enten akutt, avlastningsplasser (for å få noen dagers pause fra hverdagen) eller langtidsplasser.

   Lykke til!

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Så bra at du klarte si det Er kjempeglad på dine vegne å ta det steget for seg selv å få hjelpen man fortjener <3

   Bare hyggelig carnes87 <3 Vi er her for å hjelpe hverandre. Noen nye og noen gammmle som har vært igjennom det du nå skal begynne veien med. Bearbeidings prossesen kan bli lang og hard, men dette skal du klare

   Klem ifra Janne Helen <3

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.