Trenger litt hjelp
(2 innlegg) (2 deltakere)-
Til helga kommer den første utfordringen for meg, etter at jeg begynte å være åpen om at min bror misbrukte meg seksuelt da jeg var lita jente: min mor har runddag og skal feire bursdagen sin med slekt og venner. Jeg har sagt fra til henne at det er for vondt for meg å skulle være i kaffeselskap sammen med broren min nå. Han misbrukte meg seksuelt, men spiller offer nå. Han sier han har det veldig vondt og at han går i terapi for å takle dette. Samtidig sier han at han ikke husker overgrepene, som skjedde fra han var 15 til han var 18 år. Min mor har foreslått at jeg og min familie kan komme i "restelag" dagen etter selskapet i stedet. Men jeg sa til henne at det ikke føltes rett, og jeg spurte henne om ikke broren min og hans familie kunne komme dagen etter. Til svar fikk jeg at hun ikke fikk seg til å spørre han om det. Alternativet var at alle kom samtidig. Så jeg må velge mellom å sitte der og drikke kaffe sammen med han som voldtok meg og ydmyket meg gjennom flere år. Eller så må jeg ta med familien min og komme neste dag. For meg føles begge deler helt feil. Skal han få sitte der og kose seg med kaker og snakke med tanter og onkler gjennom selskapet, mens jeg og min familie skal komme alene neste dag? Jeg er så usikker på hva jeg kan forvente og hva jeg kan be min mor om. Jeg synes jeg har signalisert så godt jeg kan hva jeg føler og mener om dette. Er det greit å takke ja til å komme neste dag, og må jeg bare innfinne meg med det? Hva om det blir slik hver gang? Er det greit å komme i andre rekke, etter overgriper? Noen vil sikkert si at jeg bare bør holde meg hjemme, men da føler jeg at jeg stenger meg selv og min familie ute fra resten av slekta. Jeg vet ikke hva jeg kan forvente og hvordan jeg skal forholde meg til dette. Det er første utfordring av denne typen for meg, og det vil komme flere etter hvert. Men hva synes dere om situasjonen? Finnes det noen løsninger som kan føles ok? Jeg blir veldig glad hvis noen har råd å komme med. Jeg har det så tøft nå om dagene, og jeg er gravid i 8. måned nå, så jeg har så mye å ta hensyn til og tenke på. Føler at jeg ikke har krefter til å tenke klart......
Skrevet for 3 år siden # -
Hei Synnemor Vet ikke helt om jeg har noen gode råd å komme med. Erfaringen min sier at det er vanskelig for andre å helt forstå og handle etter rettferdighet, de tar den enkleste "løsningen" og mange ganger litt ugjennomtenkt i forhold til våre føleser. Jeg har valgt å ikke legge for mye i det selv om det er urettferdig å måtte vike på grunn av overgriper. Det er ikke lett dette, men forsøk å ta mest mulig hensyn til deg selv og la andres valg påvirke deg minst mulig. Du er tøff og sterk som har tatt det steget du har tatt, ikke la andre ta ifra deg den styrken....stå på. Det vil være en stor påkjenning å gå i samme selskap som din bror og overgriper vil jeg tro, ikke gjør det for andre sin skyld...gjør det som kjennes riktig for deg. Kanskje er det ikke riktig tid å ta opp kampen mot rettferdigheten nå som du er så langt i svangerskapet og har nok å slite med. Den kampen kan du ta siden om du ønsker det. Jeg prøver ofte å "drite" i slike skuffelser når jeg har det tøft fra før, så gjør jeg litt i kampen for rettferdighet og forståelse fra andre når jeg har krefter til det. Da får jeg også fram mitt på en bedre måte. Dette ble sikkert bare domt, men jeg vil bare si at jeg forstår at det ikke er enkelt for deg.Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.