Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   piajenta
   Medlem

   Nå har jeg vel rotet det til i gjen.. Det er alltid min skyld at ting går rett i dass. Og det er på grunn av min mistro og null tillit til alt og alle. I gjen hadde jeg en stor krangel i går med samboeren min som handlet om tillit. Jeg stoler rett og slett ikke på noen. Det er en stor ting som har blitt ødelagt på grunn av at jeg ble utsatt for overgrep i barndommen. Og dette vil ikke, eller vikrker det som han forstår. I begynnelsen da vi var nyforelsket og alt det, stolte jeg på han(var egentlig litt "var" og skepisk da, men forelskelsen overskygget det på en måte) men jeg vet ikke om jeg gjør det nå lenger. For det er slik nå at hvis han sier han skal noe, så tror jeg ikke på det. Jeg blir sur og så lager jeg en krangel av det, klare ikke å stoppe meg selv, det er bare noe i meg som må krangle og argumentere videre på det. Og det i går resulterte at han og jeg ble veldig sinte på hverandre. Og så sku han dra bort og jeg få besøk av noen venner, og så dro vi til hver vårt. Jeg hadde det i tankene at jeg skulle ta det rolig og ikke drikke så mye. Det begynte bra, men så ga jeg faen og drakk meg skitings og ble full. Jeg og han(samboeren) holdt på å sende melding underveis og alt ble bare værre.Det var jo egentlig litt dumt å "dra hver for oss" når vi ikke hadde fått avsluttet krangelen skikkelig og i tillegg så var han fortsatt sint på meg. Og jeg vet hva han har sagt før, "at blir det flere episoder der jeg drikker meg for full og det blir bråk osv, så er det slutt. Og det blir det kanskje nå da, får se hva som skjer når han våkner. Det er vel ingen vits i for meg å ha noe forhold, for jeg får ikke til å stole på folk.. Og ingen plasser har jeg og dra heller. Har litt lyst tli å dra hjem til famlien, men dem bor en annen plass, man må ta fly eller lignende for å komme dit. Så det er ikke så enkelt å bare dra på besøk dit. Men jeg vil heller ikke til den drittplassen helller, jeg klarer ikke å være der mer enn en dag, for ellers får jeg" klaus" på en måte. Det er der jeg har alle mine dårlige minner/opplevelser og overgriperen bor der også.. Så jeg vet ikke hva som skjer nå og hva jeg skal gjøre mer. Alt dette på grunn av at det er så masse ting som har blitt ødelagt på grunn av overgrepene.At jeg har vanskelig å stole på folk også kjæresten min, har bare vanskelig for å tro på han.. Jaja, nå har jeg vel ødelagt alt i gjen.. Nå er jeg bare sint og frustret og alt. Jeg er så lei av alt. Måtte bare få det ut her. Er ikke meningen å klage da men. Sikkert mange som har det værre enn meg ja..:( Hilsen lille meg

   Skrevet for 4 år siden #
2. 

   alsoeren
   Key Master

   Sånne situasjoner kommer ofte litt ut av kontroll og man vil nok ofte ha bekreftet sine 'mistanker' om at vedkommende ikke er til å stole på, selv om de som regel er grunnløse. Svært mange som har vært utsatt for overgrep, spesielt i ung alder, sliter med tillit til andre mennesker - og spesielt til de i nære relasjoner (samboer, foreldre, etc) samtidig som man ofte trenger den tryggheten som de personene kan gi... Hvis det ikke er noe alvorlig som har hendt, som gjør at du ikke kan stole på ham, men at du er mistenksom generelt, så synes jeg at du skal fortelle ham hvordan du har det. Hvis han ikke er klar over at du har et problematisk forhold til det å måtte stole på et annet menneske, så blir det vanskelig for ham å forstå hvor all mistenksomheten kommer fra. Fall ikke for fristelsen å 'kaste alt på dynga', men ta kontakt med ham og fortell at du har problemer med tillit, og at dette gjelder ikke ham spesielt. Det beste er nok om du greier å fortelle noe om hvorfor du har dette problemet; at det er noe som har å gjøre med at noen har brutt tilliten din på det groveste tidligere. Har du ikke fortalt noe om hva som plager deg - eller at det plager deg, kan det nok virke veldig forvirrende og urimelig for ham å bli mistenkeliggjort for den minste ting. Lykke til!

   Skrevet for 4 år siden #
3. 

   Jenny
   Medlem

   Hei piajenta! Jeg kan fortelle at jeg har hatt det akkurat slik som jeg får inntrykk av at du har det. :/ At samboeren min alltid var på utkikk etter noe bedre, noen som var mer funksjonell, penere osv - og så farer rundt hvert hjørne. Så han på mobilen var det fordi han ventet på melding fra noen, aldri fordi han bare ville se hva klokken var osv. Jeg kranglet og kjeftet og smelte nesten hver dag. Utrolig slitsomt for meg, og ikke minst kjæresten min. Men så skjedde det at jeg ble mer stabil, tryggere på meg selv og forstod at han faktisk hadde holdt ut all denne tiden, stått der gjennom tykt og tynt, hengiven og trygg. Nå har vi vært kjærester i fire år og jeg stoler fullt og helt på han. Jeg vet at han elsker meg og vil meg vel. Og det er så flott! :blush: Jeg forstår godt at det er vanskelig å stole på han akkurat nå. Men om han er en god mann ser jeg håpet på at du også kan føle deg trygg på han når du er litt tryggere på deg selv. Lykke til!

   Skrevet for 4 år siden #
4. 

   piajenta
   Medlem

   Hei dere to som svarte på dette innlegget!:) Takk for det! Ja, det er jo en prosess som tar tid å berabeide det med tillit og å kunne stole på folk ja.Samtidig så er det jo litt trist å tenke på at man ikke kan stole helt på kjæresten sin, eller å bli så mistenksom for en liten sak osv. Jeg stoler på og har jo tillit til han egentlig, men noen ganger så er det lettere å tro det værste for å unngå å bli såret/skuffet i gjen. Så jeg kjenner meg godt i gjen det du(Jenny) skriver om å krangle om alt mulig og være mistenksom osv ja! Han er jo veldig snill og en god kjæreste og vil meg bare godt. Men noen ganger så er det "lettere" å tro det værste, for å beskytte seg selv på en måte. Vi hadde nu en litt slitsom og lei helg, men nå har alt ordnet seg:) Så det går bra og jeg skal slutte å tenke det værste om alt, i allefall prøve på det.(Jeg går fortsatt til psykolog og der "jobber" vi litt om tillit) Jeg har snakket med han om dette, om at jeg har vanskelig for å stole på folk og han vet grunnnen og at slike ting tar tid å bygge opp gjen. Så han er innforstått med det og skjønner det.Så han må jo være glad i meg, for å kunnet holdt ut med meg så langt, når det har vært slike diskusjoner på grunn av tillit og slik(har heldigvis ikke ofte av slike krangler, men det er slitsomt når det holder på) Så i mellomtiden får jeg bare bite sammen tennene og prøve å la være å tenke på det jeg mistenker, hvis jeg blir mistenksom i gjen.-Heller prøve å prate om det uten å bli sint og slikt. For det er som regel ingen grunn til bekymring og det er alltid en naturlig årsak for det. Så dettte var ikke den første krangelen om det temaet nei. Vi har vært sammen i 1 år og 3 mnd nå, og vil absolutt at det skal fortsette ja! Så vi må begge to jobbe med det og jeg må jobbe litt mer med tillit og slik. Jeg var vel litt sint og frustert på søndagen pga dette. Men nå ser jeg framover i gjen:) Men har også litt dårlig samvittighet for at det ble en slik krangel men. Men jeg gjør det beste ut av det nå og gjør alt for at det skal bli bra i gjen:) Så derfor er det fint å vite at man har en slik nettsted som denne siden:) Der man kan lufte ut sine tanker og føleleser og få respons på det. Og "se" at jeg ikke er alene om det. Jeg har ei god venninne som jeg ofte prater med når ting blir vanskelig, men noen gang er det godt å få luftet ut sine tanker her og dele det med dere som vet og skjønner på en annen måte hva dette innebærer:) Det er jo godt å høre at det gikk bra for deg og dere to Jenny:) Så det gir meg et lite håp også:) Men det føler jeg og vet at dette blir å gå bra. Fordi jeg og kjæresten min har det kjempefint sammen ellers i hverdagen, så da har man jo mye å bygge videre på, når man har det bra ellers. Klem fra meg:)

   Skrevet for 4 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.