heisann =)
Jeg ble utsatt for overgrep av en nær slekting når jeg var liten. Egenltig så plager det meg ikke så mye. Det er ingen som vet om det, utenom ei jeg har snakket med på smi (men har aldri fortalt konkret om det jeg husker fra overgrepene). Men ett sted i tankene mine er det alltid, det dukker opp, ikke som blider, men bare den tanken.. vanskelig å forklare... det føles som jeg har en tvangstanke.. Har ellers ingen problemer med dette (tror jeg).Er det noen andre som kjenner seg igjen i dette? Føler jeg ikke har helt rett til å være her, da dette egentlig ikke plager meg. Men denne tanken, forsvinner aldri, mer eller mindre så dukker den opp. Ofte helt uten grunn, å enda oftere dersom jeg har det vanskelig på noen måte. Men det er bare tanken, jeg kommer liksom bare på at denne personen har utsatt meg for overgrep. Å mange tanker om jeg er sånn og sånn pga det. Å mange tanker om jeg hadde blitt mer "meg" visst dette kom fram.. at jeg på en måte ikke greier å vere meg selv nå.
For det meste har jeg det bra, å da plager det meg ikke så mye at disse tankene dukker opp. Men når jeg har det vanskelig blri jeg helt opphengt i disse tankene. Sikkert ikke så lett å forstå hva jeg mener. Men setter pris på om noen har lyst å svare =)
tanker..
(3 innlegg) (3 deltakere)-
justme
MedlemSkrevet for 1 år siden # -
Hei.
Bare lyst å spørre deg om noen ting, for bedre å kunne svare, men det er opp til deg hva og om du vil svare på dette.
Har du brukt SMI lenge, eller bare vært til en samtale? Har du snakket med andre om overgrepene? Psykolog/terapaut? Er det i så fall lenge siden du begynte å snakke om det?Denne prosessen er nok lang og kan være ganske tung. I begynnelsen tenker man kanskje ikke over det så mye, mer enn akkurat slik du forteller om her. Det er en tanke som surrer rundt, som "jeg har blitt utsatt for overgrep" "h*n utsatte meg for dette" eller et konkret minne, et bilde eller bare en følelse. Og det kan være mer intens når man har det vanskelig enn når man har det bra, fordi når man har det vanskelig da tenker man kanskje mer enn om man har det bra. Og det er jo ganske naturlig og helt normalt.
Jeg vet ikke om du husker det du har vært utsatt for, eller om mye av det kanskje er fortrengt. Men uansett tror jeg kroppen din vil gi deg beskjed når det er på tide å ta fatt på dette her. Kanskje det er det som har skjedd nå? Siden du har snakket med dem på SMI og skrevet her inne?
Jeg tror det er veldig bra at du har klart å ta kontakt med SMI for de er veldig flinke og tåler den historien du sitter med, de tåler deg og alle reaksjoner som dukke opp etterhvert. Desverre vet man ikke på forhånd (før man begynner prosessen) hvordan den vil arte seg. Noen bruker bare noen år og klarer seg ganske bra gjennom den. Andre trenger opptil flere innleggelser og bruker veldig lang tid på det.
Det som er viktig er at du gjør det på din måte, slik at det blir riktig for deg. Ikke la noen presse deg til noe du ikke er klar for eller orker. Gi deg selv den tiden det tar.
Og jeg er helt enig med tanken din, om at du vil bli mer deg når du får jobbet med dette, får avdekket historien din. Da vil du bli kjent med deg selv på en helt ny måte og du vil oppdage at du faktisk vil bli mer selvsikker, trygg og sterk.
Jeg forsto veldig godt hva du mente, for jeg husker jeg følte det slik selv før jeg begynte min prosess!
Skrevet for 1 år siden # -
Janne-Helen
MedlemÅ kjenne på noe en ikke helt vet hva er er vondt, frustrerende og veldig skremmende. Kjenner meg igjen i følelsene... Det har vært noe mer enn det som jeg hadde gått å bært på som en visdoms hemmelighet intil jeg sa det til politiet i fjor... Etter at jeg fikk vite at det var så utrolig mye som var hendt FØR jeg var 11 :-O Jeg flyktet igjen, ville ikke kjenne ei heller egentlig vite at der var mer... Men sannheten brenner i kropp og sjel, jeg revner invendig, jeg jobber med å sette ord på de følselsene og hva som virkelig skjedde... Det tar TID og utrolig mye tålmodighet, det må bare få lov å ta den tiden det vil ta å komme imål med fortiden og det som har skjedd deg...
Klem til deg justme, lykke til med jobbingen! Gi deg selv tid og tålmodighet og spørr om hjelp og veiledning på SMI, de er der for DEG
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.