Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   verdifull
   Medlem

   I dag renner tårene mine hele tiden. Vet ikke sikkert hvorfor. Mest sansynlig er de fordi jeg nesten ikke har sovet i natt. Grunnen til at jeg ikke sov var eit sykt tankekjør. Tankekjør er grusomt. Det føles som en spiral som går fortere og fortere oppover, og blir mer og mer uhåndterlig. Så i dag verker jeg i halsen, magen.... Hele meg.Føler meg som en gammel vaskefille. Tankekjøret bler satt igang etter at jeg hadde jobbet i går kveld. Var sent hjemme,og allerede i bilen hjem begynte de. Jeg klarer ikke forklare helt hva de var som satte meg ut. Men når jeg er sammen med noen bestemte personer, har jeg ofte denne vonde følelsen, som setter meg sånn ut, og som gir meg et slikt tankekjør. Nå lurer jeg på hva de egentlig handler om. Jeg føler di måler meg; om jeg er flink nok, dyktig nok, jobber mye nok osv. Og de verste er at jeg føler de er viktig for meg at di er fornøyd med meg.. Alle må være fornøyd med meg.. Jeg vet de er en syk tanke- men den har holdt meg våken mange netter. Jeg håper den en dag forsvinner. Jeg håper det en dag blir slik at hode og hjerte er enige om at de er ikke så viktig hva alle andre mener.. Men akkurat nå føler jeg meg som et ensomt, redd lite barn som trenger noen som passer på meg, og bekrefter meg.. Uff - der sa jeg de. Vanskeligå si ordene- vanskelig å vise sin sårbarhet.. Kanksje jeg kommer til å angre?

   Det andre er de at jeg skal til gynokolog i dag. Ikke noe kjekt de, men har liksom aldri følt de har vert katastrofe heller. Tror de er fordi jeg har vert ekspert på å legge lokk på følelser, og spille skuespill.. Men nå når jeg har begynt å kjenne etter, blir de plutselig en litt annan greie. Begynner å tenke på alt mulig. Tror jeg må ha mannen min med meg. men syns de er pinlig.. æsj,åååå vrææl. Jeg vil ikke, tørr ikke. orker ikke ..,men må! Ta meg i sammen! Orker ikke dusje, men må!

   æsj dette vart et dumt og rorete innlegg- men måtte bare...

   lyset er sterkere enn mørket!

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Mayalille
   Medlem

   Huff, Verdifull.. Du sier at du ikke helt vet hvorfor du har det vanskelig, men det virker ganske logisk for meg. Hadde det vært meg, hadde jeg hatt det like ille

   Det er utrolig vondt, det der, å føle at noen måler deg, at du kanskje ikke er god nok, jobber bra nok osv.. Det er jo det som er problemet når man kanskje ikke har så høy selvtillit eller selvfølelse. Da blir andres oppfatning av deg veldig viktig, for man har ofte så lave tanker om seg selv at man overfører de tankene til andre. Tenker man slik selv, da må alle andre tenke dem også. Så for å komme ut av det, da må man jobbe med seg selv, for å endre hva man tenker om seg selv. Og så må man velge ut de personene som betyr noe for en, og faktisk konfrontere de tankene. Prøve å finne ut hva de tenker om en. Kanskje er de tankene du sitter med, helt gal..

   Jeg jobbet en gang i en jobb, hvor jeg gikk rundt med de tankene du har nå. Og en dag fikk jeg en bekreftelse på at de var riktige. Da ble jeg litt knust. Samtidig fikk jeg bekreftesle fra noen som betydde mye for meg, at de ikke var enig. Da måtte jeg velge hvilke personer som var viktigst og om de personene som ikke var viktige skulle få så stor innflytelse på mine tanker om meg selv. Det er ikke viktig hva de tenker, de personene som ikke betyr noe for deg. Det som er viktig er de som betyr mye for deg. Og de personene har som regel ikke lave tanker om deg.

   Jeg kjenner ikke deg særlig godt, utenom her inne, men allikevel betyr du mye for meg, fordi vi deler så mye smerte og håp her. Jeg syns du er en person med utrolig mye mot, styrke og du gir oss andre her inne så mye.. Du har mannen din, barna dine, terapauten din og sikkert andre som betyr mye for dem. Så når disse negative og destruktive tankene kommer, så snakk med dem, protester høylydt! Fortell dem at det faktisk ikke betyr så utrolig mye hva disse "ubetydelige" personene tenker. For du har faktisk mange som tenker at er verdifull og veldig betydningsfull. Og hvis noen ikke ser det, da er det faktsik dumt for dem. Du er bra nok som du er, du gjør så godt du kan og mer enn det kan ingen forvente av noen.

   Dette med denne undersøkelsen.. huff.. kjære Verdifull.. syns du er modig jeg. Jeg takler ikke tanken på slike undersøkelser, begynner å hyperventilere bare tanken. Jeg syns det er beundringsverdi at du går, om du tar med deg mannen din, eller evt en annen trygghetsperson, er det faktisk helt ok! Det er faktisk veldig bra, for da tar du mer vare på deg selv! Vær stolt av deg selv for at du går og vær stolr av at du tar med deg noen som gjør at det blir enklere for deg.

   Stor klem til deg!

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   verdifull
   Medlem

   Tusen takk, Mayalille!!! <3
   Dette var varme og gode ord. Jeg setter stor pris på at du gir meg dem. Trengte de virkelig.. Er så enig med deg . Vet at de har med selvtillit og selvfølelse. Og når jeg blir sliten kommer alle di negative løgntankene som overgriperne - og andre har plantet i meg. Tanker som sier jeg ikke er noe, hvis jeg ikke gir 100 % hele tiden. Og disse menneskene vet jo lite og ingen ting av hva jeg har med meg i bagasjen, og må jobbe med. Men kjenner likevell jeg blir så skuffet over instillinge. Det er så utrolig slitsomt med menneskwer som er så kritiske, skeptiske til deg.. Huff!

   Må øve meg- og prøver hver dag- å bytte de negative tankene, og tro på de som vennene mine sier, familien osv. Jeg er kjempeheldig. Har mange som bryr seg om meg, og som jeg er glad i . Mye støtte og gode ord å får der. Må ta disse ordene fram i dag..

   Undersøkelsen gikk no.. Overlevde.. Er god til å stålsette meg, å koble ut følelser. Måtte de.. Men selvsagt hadde han ikke funnet fram alle instrumenten han trengte, så jeg måtte vente ganske lenge oppi stolen. Syns de var veldig unødvendig når fastlegen min hadde informert han om situasjonen. Og etter på snakket han om overgrepene på en merkelig måte. Syns de ble bare vas og mas. I alle fall ingen sympati.. Kommer nok til å bytte gyno. Neste gang vil jeg gå til en dame..

   Takk for klemmen Mayalille.
   Og mye kjærlighet tilbake fra meg. Setter veldig stor pris på deg!
   klem <3

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Mayalille
   Medlem

   Det er slitsomt med slike mennesker, er såå enig med deg. En annen måte å håndtere det på er jo å faktisk konfrontere de med det. Ta det opp med de, på en konstruktiv måte. Si at du føler at de har en skeptisk og negativ holdning overfor deg. Og da kan du også samtidig prøve å forklare de at du har en bakgrunn som er vanskelig, at du har en del ting i baggasjen som gjør at dagene kan bli vanskelig, noe som gjør at du ikke alltid klarer å jobbe fullt og kanskje må være en del syk. Men du må jo føle på selv, hvor mye du føler at er greit å fortelle.

   Men det er ofte viktig å tenke på at vi alle er mennesker, med vår baggasje og vi ser ofte andre gjennom våre egne briller. Hvis vi er lei av late mennesker, og ser en person som er mye borte fra jobb og ikke yter maks når personen er på jobb, da trekker vi den konklusjonen, at personen er lat. På samme måte som de som jobber med barn, mange ser ut de barna med like problemer som man selv kanskje hadde som liten. Jeg ser barn med omsorgssvikt, mens en kollega som hadde en handikappet bror, og som utdannet seg til fysioterapaut, så barn som slet motorisk. Vi ser ofte verden rundt oss basert på egne erfaringer..

   Det kan det hjelpe situasjonen å ta en snakk med dem, kanskje med en leder tilstedet? Som du har snakket med på forhånd? Bare et forslag. Det er du som bestemmer om du vil og hvor mye du vil fortelle. Og gjør du det, gjør det for deg selv, ikke føl deg presset, ikke gjør det for dem, kun deg selv.

   Det er viktig å øve på å ta disse gode ordene til seg. En metode er å skrive dem ned på lapper, som du henger opp rundt om i leilgheten/huset. Over sengen, på innsiden av garderobeskapdøren/kjøkkenskapet, på speilet på badet, etc. Disse lappene kan være en veldig god metode, hvis man skal minne seg om ting, uansett hva. Jeg brukte dem en periode jeg ikke klarte å soise, fordi jeg hele tiden følte jeg hadde noe ekkelt i munnen. Og det var kvalmende å ha noe som helst i munnen og svelge. Da hadde jeg lapper rundt om som der sto alt fra årstallet "2010" til "du har ikke noe i munnen." Dette er en veldig god selvhjelpsmetode som jeg vet at har hjulpet mange. Bare som et tips.

   Det er noe av det verste synes jeg, å snakke med folk om overgrep som man skjønner at ikke har noe sympati, forståelse eller som ikke vil vite noe om hvordan er å være utsatt. Og når man skal til en så vanskelig undersøkelse som den der, da er det vel ekstra viktig å føle at legen forstår, har sympati og tar hensyn.

   Du har all rett og all lov til å bytte. Det du også har lov til er å få en dobbeltime, slik at legen kan bruke tid i forkant til å snakke med deg om undersøkelsen og du kan få formidlet hva du synes er vanskelig, slik at h*n kan ta ekstra hensyn til det. Hvis du har en støtteperson, enten en fra psykiatritjenesten/psykiatrisk sykepleier eller kontakt med et SMI, kan de hjelpe deg med å ringe til legen i forkant og informere, slik at legen er ekstra informert og da kan de også forhøre seg om legen kan noe om overgrep og har erfaring med undersøkelse av pasienter med den bakgrunnen. Og føler du deg mer komfortabel med en kvinne, da er det absolutt best!

   Klem =)

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   carmen
   Medlem

   Viktig å finne de menneskene man vil ha i livet sitt tenker jeg. I en bearbeidingsprosess tror jeg man på mange måter blir tvunget til å se både på fortiden og også de valgene man har gjort her og nå, kanskje må man gjøre litt endringer rundt seg, det er som Mayalille sier at det viktigste er de personene som betyr noe for deg, finne litt ut hvem de er. Så bra at du fikk gjennomført undersøkelsen i dag, jeg skal til pers snart selv, og føler akurat på samme måte, aldri har det vært så vanskelig før. Men tror ikke jeg hadde greid å ha med noen heller, greier aldri å ha med noen jeg, best å gjøre det alene nesten. Men det som er dumt at jeg ikke får gått til den legen som kjenner meg godt, en helt ny en faktisk, vet ikke om jeg skal si noe liksom...

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.