Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Mayalille
   Medlem

   Det å bruke SMI og psykolog/psykiater blir ikke å mikse ting, det blir å få en del fra terapaut og en annen del fra SMI, for det SMI kan gi deg, det kan du ikke få fra terapaut.. De har en helt annen forståelse der enn det en terapaut kan gi, sånn er det bare. Jeg opplevde en terapaut som rynket på nesen til SMI, da ble jeg skikkelig sint og var en av grunnene til at jeg sluttet hos henne, for min kontekt på SMI gir meg så mye kunnskap og lærer meg å forstå meg selv på en måte ingen terapaut har klart noen gang.

   Men det er helt og holdent ditt valg, jeg vil ikke presse noe på deg, så håper ikke du føler det, for det mener jeg ikke.

   Hvis man har opplevd ting når man var veldig liten, eller at man helt og holdent har fortrengt, da blir det jo vanskelig å forholde seg til spørmålet, "har dette egentlig hendt, eller er det jeg som skaper det?" Jeg skjønner deg, act, det gjør jeg, fullt og helt. Har hatt det slik selv. Jeg visste ikke om hva som hadde hendt meg før noe plutselig begynte å skje for ca 5/6 år siden. "Noe" skjedde i meg, i hodet og i kroppen. Jeg hadde alltid vært "annerledes" og rar, ikke som alle andre. Og når dette "noe" skjedde, så ble jeg veldig forvirret. Etterhvert fikk jeg merkelige flash backs og begynte også å drømme masse. Et konkret minne dukket også opp en dag.

   Til slutt måtte jeg gjøre noe, så jeg skrev en kort(!!) mail til SMI. Og etter det har jeg jobbet meg frem til det jeg vet idag. Når jeg startet visste jeg ikke engang hvem overgriper var, hadde faktisk god kontakt med personen/e..

   Det du kan gjøre er å skrive en mail til SMI, si noe om hvor du er i prosessen, skriv at du er usikker og fortell litt om alle disse "rare" følelsene og fornemmelsene du har og hvordan du reagerer når du prøver å tenke at ting har skjedd.

   Jeg må jo være ærlig med deg og si at jeg tror kroppen din prøver å fortelle deg noe.. men at det også kanskje blir for mye for deg og at hodet dermed overtar igjen og bruker forsvarsmekanismen som fornektelse og fortrengning er..
   Du er IKKE egoistisk eller selvopptatt, hvis du er det, da er vi det nok alle sammen..
   KLEM tilbake!

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   act
   Medlem

   Takk, Mayalille! Det er så godt å få noen tanker tilbake oppi alt kaoset ! Kjenner meg igjen i det du forteller,med flash backs og vonde drømmer. Det er vel noe med at kroppen og sinnet ikke åpner for mer enn det man kan tåle der og da. Skal prøve å kvinne meg opp til å ta kontakt med SMI. Takk for støtte,det betyr mye! Det er INGEN jeg kan prate med dette om,på denne måten.

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   Mayalille
   Medlem

   Jeg var ofte veldig frustrert i starten, fordi jeg husket så lite og ofte følte at dette bare var noe tull. Da var hun på SMI en fantastisk støtte, er derfor jeg tror du hadde hatt godt av å ha kontakt med dem.

   Hun sa alltid til meg, "Se på kroppen din som et unikt filter, som filtrerer ut det du vil takle å huske, når du takler å huske det! Dersom du tvinger frem noe du ikke er klar til å huske, da kan det være du blir skikkelig dårlig. Det som er viktig for deg og prosessen din, det vil du huske når du er klar."

   Og hun har helt rett. Hadde jeg visst da, det jeg vet nå, da hadde jeg ikke taklet det. Men det ligger der, kroppen vet og husker, selv om hodet har glemt, for øyeblikket.

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   pernille
   Medlem

   Mayalille, du er utrolig flink ti lå skrive her, å sette ord å forklare det som er vanskelig å uforståelig for meg hvertfall !!! tusen takk til deg for det :o) lærer masse av deg (lærer masse av dere alle )

   Taushet er overgriperens beste venn....

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   Mayalille
   Medlem

   takk pernille.. setter veldig pris på det, men syns du er flink selv jeg. Har lært masse av deg også!

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   act
   Medlem

   Flotte mennesker,kvinner alle sammen !
   "Sammen er vi sterke !"

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   pernille
   Medlem

   Ja sammen er vi sterke !!!!

   Skrevet for 1 år siden #
8. 

   Mayalille
   Medlem

   jepp, jepp!!! er så enig!!

   Skrevet for 1 år siden #
9. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Mange klemmer til deg Mayalille <3

   Traff idag ei gammel nabodame i byen som ikke hadde sett meg på aldri så lenge og spurte "skal du hjem til Henda"? ... "Eh nei, der kommer jeg aldri tilbake igjen". Måtte forklare og viste henne skjorten min og sa hvem jeg hadde anmeldt dette for... Hva sier hun da jo, "han så jeg kjøre traktor her en dag"! Hva er det som skjer tenker jeg.. Tror de at jeg vil vite om han? Hva med det han hadde gjort? Nei det flykter de unna... Vil ikke snakke om eller vite, lettest å sankke om han og "forsvare" ham uten å faktisk vite... Hvordan sees det utad kansje at jeg er utskviset og han er fortsatt sammen med dem, mens jeg er overlatt til meg selv alene... Må jeg skrive det rett ut i avisen så de alle kan lese? Fortsatt bare late som, fortsatt ikke skjedd noe? ... Jeg er ikke ute på sympatijakt, vil bare at folk skal vite og se at det faktisk er sant, og jeg har det ikke bra, men jeg er den som MÅ leve med det og takle det selv...

   Forstår frustrasjoenen din Mayalille! Spesielt de som har valgt det som yrke også i tillegg bare rømmer unna og helst ikke vil snakke om det. Det er noe som ikke stemmer der...

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 1 år siden #
10. 

    binders
    Medlem

    Så fælt for deg Janne - Helen å bli møtt på den måten!
    Kjenner meg igjen i det. Fortalte om det til noen av de nærmeste vennene mine for noen år siden, de reagerte også sånn. Likegyldig, ville ikke ta det innover seg og ville bare feie det under teppet igjen. Folk tåler det ikke rett og slett. Jeg forteller det aldri nå lengre, orker ikke bli møtt på den måten igjen.
    Det hender at temaet kommer naturlig opp i samtaler hvis det står om det i avisen. Andre rundt meg prater om hvor forferdelig det er. De sier at de som har gjort sånt mot barn burde blitt sperra inne for livet og at de det har blitt gjort mot er ødelagt for livet. Ødelagt for livet??! Da blir jeg forbanna! Jeg er IKKE ødelagt.

    You can be as mad as a mad dog at the way things went.
    You could swear, curse the fates, but when it comes to the end, you have to let go.

    Skrevet for 1 år siden #
11. 

    Janne-Helen
    Medlem

    Ja fælt Hvorfor klarer de ikke tenke lenger? ... De spørr også ofte, er det noe jeg kan gjøre for deg? Si ifra! ... Enkelt å si det når du blir skyvd ifra deg igjen når de spørr om HAM i stedet... Takk som byr, da skal jeg heller klare meg selv...

    Det er sååå utrolig sårende at mennesker ikke klarer SE det...

    Ja det er det snakket... Vi snakker og snakker men GJØREST det NOE??? ... "Litt" strengere straffer... Hva med å ta LITT mer vare på OSS som har måttet blitt behandlet som filledukker og aldri blitt sett og hørt? DET er skammelig av RIKE Norge!

    Jeg er skadet for livet, men å påstå ødelagt... da hadde jeg ikke klart NOE som helst... Jeg kjemper hver dag for å begynne leve litt mer enn forige dag... Det at jeg har fått begynne å arbeide i skjermet tiltak har hjulpet meg utrolig mye på veien! Jeg snakker med gutten min og jeg har kontakt med venner. Det er det inne i meg jeg strever med, det som ikke synest utenpå, der er det kaos som regjerer...

    Klem til deg binders <3

    Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.