Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Synnemor
   Medlem

   Hei. Jeg er overlykkelig for at jeg fant dette nettstedet. Jeg ble seksuelt misbrukt av en 6 år eldre bror da jeg var rundt 11-12 år gammel. Jeg har alltid forsøkt å fortrenge det som har skjedd, og har ikke snakket med han om det i ettertid. Har hatt alskens problemer opp gjennom årene, og har gått til psykolog og selvhjelpsgrupper flere ganger uten at det hjalp. Nå har jeg begynt å lese på internett om dette, og ser at alle mine problemer er senvirkninger av misbruket. Depresjoner, spiseforstyrrelser, angst, ønsker om å dø, lav selvtillit, sosiale problemer etc. Tidligere har jeg ikke turt å kontakte organisasjoner som hjelper incest-utsatte, mest egentlig for å beskytte min bror. For hva om jeg traff noen der som kjenner familien min? Men nå har jeg bestemt meg for å gjøre det. I morgen ringer jeg Senter mot incest. Og jeg har avtalt med en venninne at jeg har noe jeg vil snakke med henne om - og da forteller jeg det. Jeg er 38 år nå, og har tidd lenge nok. Jeg har kommet så langt at jeg forstår at dette ikke var min skyld, og jeg forstår at jeg må våge å snakke om dette for å kunne få det bedre selv. Problemet mitt er hvordan dette vil bli for broren min og familien hans. Vi bor i samme by og har jevngamle barn. Vi møtes med jevne mellomrom i familieselskaper og slikt. Hva om kona hans får vite om dette? Hvordan vil hun reagere? Og hva om barna våre får høre om det via andre? Hvordan vil min søster (som er eldre enn han) reagere, og vil hun i det hele tatt tro meg og ta det på alvor? Jeg har jo ikke lyst til å ødelegge familien, heller. Det er greit nok at jeg har slitt alene i 27 år og at det kanskje ikke gjør så mye om andre tar sin del nå - men seriøst: hva kan konsekvensene bli for alle de andre i familien min? Er det noen som har erfaringer med å komme med slike avsløringer som voksen, når man i ettertid må leve i nærheten av familien og overgriper?

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   Liontooth
   Medlem

   Hei! Du spør om det er andre som har erfaringer med å komme med slike avsløringer som voksen. Jeg har det. Det er mye av det du skriver som jeg kjenner meg igjen i, selv om min historie også er veldig forskjellig. Jeg er også 38 år, og ble seksuelt misbrukt av min stefar fra jeg var 10 til jeg var ca 18 år. Inntil for 2 år siden holdt jeg dette helt skjult for absolutt alle, mest på grunn av skamfølelsen, tror jeg. Jeg ønsket ikke å bli "stemplet" som seksuelt misbrukt og sett på som et offer. Jeg torte faktisk ikke engang å søke opp temaet på internett, fordi jeg fryktet at mannen min skulle oppdage det, og stille meg spørsmål. Jeg innbilte meg av en eller annen merkelig grunn at dersom 1 person fikk vite om det, så ville "hele verden" få vite det. Tidlig i 2007 begynte jeg å betro meg til nær familie og noen få venner, og oppdaget to ting; for det første ble jeg trodd på, og for det andre så hadde jeg kontroll på hvem som fikk vite noe. Jeg tok også kontakt med Senter mot incest, og har gode erfaringer med det. På våren ifjor gikk jeg til det skrittet å politianmelde stefaren min. Saken ble henlagt pga foreldelse. Men jeg opplevde også der å bli trodd på, og har i disse dager fått tilkjent erstatning fra det offentlige. Jeg føler at jeg har fått plassert skylden der den hører hjemme. Eks-stefaren min bor 200 meter fra meg og min familie, men jeg har de siste par år faktisk ikke møtt på ham. Tidligere pleide jeg å invitere ham i familiesammenkomster, men ikke nå lenger, naturlig nok. Det har vært to svært tøffe år, men jeg angrer ikke på at jeg slapp trollet ut av esken, isåfall bare på at jeg ikke gjorde det tidligere. Selv om mine erfaringer med å komme med avsløringen i voksen alder har vært gode, har jeg også hørt om de som har gjort det samme uten å bli trodd av sine nærmeste, og/eller at de har tatt overgripers parti. Så jeg vil ikke komme med råd til deg i ditt tilfelle om du skal avsløre broren din eller ikke. Men det er mye du kan gjøre før du går til et sånt skritt. Det du skriver, at du vil fortelle det til en venninne og kontakte Senter mot incest, høres kjempebra ut. Du bestemmer jo selv hvor mye du vil fortelle, og hvem som skal vite noe. Det er klart at man selvfølgelig ikke skal skade uskyldige tredjeparter, hvis man kan unngå det. Men du har sannsynligvis brukt mye krefter på å beskytte en overgriper i 27 år, slik jeg gjorde. Jeg synes det er på høy tid at du skal få det bedre selv nå! Ønsker deg lykke til:)

   Skrevet for 3 år siden #
3. 

   farmor47
   Medlem

   Gratulere! Synnemor. eg syns du skal stå på og gjennomføre planen din. Mitt troll spratt ut av esken i en alder av 44 år. da hadde kroppen allerede fått masse skader som en ikkje kan bli kvitt. I tilleg så var min overgriper død. Men, alle i familien som har fått vite om det tror meg. Alle har trodd meg. Ikkje alle har villet tatt det innover seg, men alle tror meg. En skal ikkje gå rundt å ødlegge seg sjølv for å forsvare andre. Det går utover deg, men det går også utover dine alle nermeste. Så lenge man bærer på slike ting, klarer man ikkje heilt å vere seg selv. Eg ønsker deg masse lykke til. Liontooth,du skal vere veldig stolt av deg sjølv. tøft er det men det er verdt det uansett tror nå eg. klem til dere begge

   Skrevet for 3 år siden #
4. 

   Synnemor
   Medlem

   Tusen takk skal dere ha for svar! Det er så utrolig godt å få råd her fra noen som faktisk vet hva det er snakk om! Jeg har kontaktet Senter mot incest i dag, og skal dit til samtale på onsdag. Jeg håper de også kan hjelpe meg å sortere tankene, men jeg føler i alle fall at det skjer noe som vil gi en positiv forandring for mitt liv. Det er uansett en stor seier for meg bare å ha ringt dit. Farmor47 og Liontooth: Fordi dette er min bror det er snakk om, en mann som jeg trolig må ha kontakt med i minst 30 år til, blir det en litt annen situasjon for meg enn for dere. Jeg føler jeg risikerer mer hvis jeg "avslører" han, fordi det kan skape splid i familien som vil gå ut over meg. På mange måter tenker jeg at det nok hadde vært enklere for meg om overgriper var død, eller i alle fall en person som jeg ikke vil være nødt til å forholde meg til for fremtiden. Det er derfor jeg tviler på om jeg bør avsløre han for familien eller ikke. Men en venninne skal jeg i alle fall starte med å fortelle det til. Håper noen flere vil dele erfaringene sine på dette området.

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.