Stille sitt ho der med armene omfavnende rundt knærne og hodet gjemt i fanget.
Ho sitt der sammenkrøket og sjelvende
Tårer renner nedover hennes kalde skinn
Så redd og skamfull, orker ikke tanken på å reise seg igjen.
Ho sitt der på på det kalde gulvet
Enser ikke kulden som kryper opp i kroppen
kjenner ikke de kalde fingrene som krøker seg i hverandre.
Hjertet og sjela er helt igjennomfrosset av vonde minner og opplevelser.
Ho er åtte år
En liten jente som er helt usynlig for omverden
En liten pjusket spurvunge som ingen bryr seg om.
Han har vært der igjen
kom listende inn på rommet hennes om natten
Kom inn kledde av seg
Dro nattkjolen hennes opp og la seg ned ved siden av henne.
Ho kjente de grove ekle hendene hans som kjente på kroppen hennes
Ned i trusen
Inni henne.
Han invaderer de mest private stedene som bare er hennes.
Hendene hans skrapte over kroppen, som vonde klør.
Hjertet banket, skremmende fort
Ville ikke dette
Ho forsøkte å vri seg unna men ble holdt fast
Han førte hånden hennes ned til lemmet, ba ho om å gripe om det.
Han drar håden hennes opp og ned, opp og ned.
Ho vet hva som kommer, blir kvalm bare ved tanken på å ta den i munnen.
NEI, gråter ho
EG VIL IKKE
Ho brekker seg
men har ingen valg
Ho vil rømme unna, men kan ikke
han er for sterk.
Ho forstår ikke hvorfor ho må være med på dette
det skal ikke være sånn.
Han truer henne, må ikke å fortelle noen om dette
Det er deres hemmelighet.
Tårene renner
Ho vil ikke være med på dette
VIL IKKE.
Ho vil visne vekk der ho ligg.
Han sier han skal være god med henne.
Men det er ekkelt og skremmende det han gjør.
Ho gråter, skal det aldri ta slutt?
Ho prøver å flykte vekk
tenke på noe annet, men det går ikke.
For ho kjenner hva han holder på med,
Ho kjenner at han spenner kroppen og stønner
Han er snart ferdig
Ho kjenner noe salt, ekkelt som kommer inn i munnen.
Ho brekker seg, spytter, gang på gang.
Ho er så trett
så sliten
Han kler på seg
Ser på henne, smiler og spørr om det var godt.
Ho ser på han med spørrende øyne, skjønner ikke?
Han forlater rommet
ho sitter der, kjenner lukten av han
som er igjen på rommet, på klærne, på henne.
Ho reiser seg
bytter på senga
må fjerne alle spor
mamma må ikke få vite hva som skjer
må ikke få vite hvor skitten og ekkel ho er.
Ho dusjer seg
skrubber og gnir
blir aldri ren, kjem aldri mer til å bli ren.
Ho setter seg ned på gulvet
vugger frem og tilbake, frem og tilbake.
Føler seg så skitten
skamfull og alene
Alt er hennes skyld.
STILLE SITT HO DER...