Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   verdifull
   Medlem

   I dag hadde eg ein avtale med kontakten min på NAV. Skulle være der kl 13. Eg gjekk ein god fjelltur på formiddagen ,og forta meg heim. Var egentlig litt stressa på samtale, så eg hadde brukt turen på å manne meg opp.
   Kl 12.30 ringte ho, og sa at de var komt nokke i veien. Vi måtte avlyse avtalen, og finne ein ny dag.Vi avtala ny dag.. og eg tenkte at slik er de.Ikkje noko å gjera med de. Men likevell var de som eg datt heilt sammen. Vart så rastlaus. Klarte ikkje lese avisa eller noko..
   Er eigntleg veldig sjokkert over meg sjølv. Tåler eg så lite. Blir eg så satt ut, berre de blir ein liten forandring i dagsplanen.. Uff! Det var nedtur!Har vist mykje å jobbe med, ja!

   lyset er sterkere enn mørket!

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Litol
   Medlem

   Det er ikke rart du føler slik.Det er trossalt deg dere skulle snakke om,dine områder og så ringer hun og avlyser,for henne er du"bare"jobb,hun er på arbeid og det er rutine.For deg er det følelser og mobilisering av krefter.Forberedt deg hadde du vel og.Helt forståelig reaksjon,ikke noe rart med det.

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   pernille
   Medlem

   Enig meg Litol...ikke rart i det hele tatt...jeg er å sånn. takler hverdagens mas å kav fint så lenge alt går som planlagt...den minste forskyvning eller avlysning eller sånnt slår meg helt ut....

   Taushet er overgriperens beste venn....

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   verdifull
   Medlem

   Takk!
   Blir røst og "satt ut" av svarene og støtten dere gir meg. Har hatt tre gode dager på rad. Det har vert så deilig. Forstår ikke hvorden de går ann å ha de slik - alltid. Tre vanlige, gode dager, slik vanlige folk har de. Det er akkurat som de blir dobbelt vondt, når de vonde dagene kommer tilbake. Slik har de vert for meg i de siste. Har skrive om de før også. Så i dag er de altså tilbake til de vonde. Og jeg gråter over en syk liten sak. ÅÅ håpløst å være så sårbar. Hater de!Hater den delen av meg selv.
   Men, de hjelper ikke. Så de er vell bare å begynne å godta den, og lære seg å leve med den. Og kanskje etter hvert akseptere at slik er de..

   klem til dere!<3

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   Mayalille
   Medlem

   Skjønner så godt hvordan du har det, Verdifull. Har ofte tenkt tanken selv. Det skal så ufattelig lite til, så er hele dagen ødelagt, verden ligger igjen i knus.

   Er nok viktig å godta og akseptere at man reagerer slik og slik, for det er faktisk helt greit! Du har lov til det! Det hadde blitt verre hvis du hadde gjort det motsatte, å blokkert følelsene og latt som ingen ting. Det vet jeg, for det er som regel det jeg gjør. Da tar det myye lenger før man kommer "over" det...

   Klem til deg Verdifull.

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   carmen
   Medlem

   Har det sånn selv, tror det har å gjøre med at man mobiliserer så innmari mye krefter av og til for å klare ting, å så blir skuffelsen så innmari stor når det blir endringer. Jeg synes også følelsen av å være en liten bit i et system er vond, bare en rutinejobb for en som jobber på et offentlig kontor, for meg er det hele livet mitt liksom.....

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   verdifull
   Medlem

   Ja, sånn er de. Mobliserer! Samler alle di krefter jeg har for å få komtroll på skammen, angsten og alt som tar kveletak på meg. Jeg har snart vert sykemeldt i 12 mnd, og syns de er grusomt at jeg skal over på avklaringspenger. Liker de ikke. Vil ikke være der. Vil være nyttig og bidra, ikke belaste samfunnet. Føler jeg skammer meg. Vet at jeg ikke skal de, men klarer ikke la være.
   Har vokst opp i en familie der arbeid, og de å yte er veldig viktig. Så jeg har fått de inn med morsmelken. Jeg har en mann som er halv ufør av ME. Så jeg føler alle tenker at vi går her og slenger, og later oss.. "Di ser nå så friske ut.." "Di klarer nå å gå på fjellet.." Æsj. Jeg skammer meg, og jeg er lei meg for at jeg gjør de. For jeg vet at de er ikke min feli. Det er ikke jeg som skal skamme meg. Håper jeg klarer å flytte di fornuftige tankene fra hode og ned i hjerte..

   TAKK for støtte,Mayalille og Carmen. Setter sto r pris på dere

   Skrevet for 1 år siden #
8. 

   Mayalille
   Medlem

   Du skal ikke skamme deg, Verdifull, heller ikke føle at du ligger samfunnet til last. Selv om jeg vet at det er lett å tenke slik. Men du har jo faktisk vært med på å betale inn til det du nå får i AAP, du og din familie har gjort det, gjennom skatten dere har betalt hvert år. Og nå trenger du å få tilbake litt av det du allerede har betalt inn, og garantert kommer til å betale tilbake, når du har jobbet deg igjennom alt det vonde og igjen kommer deg ut i jobb.

   Det er jo derfor disse stønadene finnes. Du har all grunn og all lov til å ta vare på deg selv nå som ting er som de er. Det finnes desverre en del som "snyter" til seg penger de ikke har krav på. Du er ikke en av dem, Verdifull. Så får naboene tenke sitt, du vet bedre!

   Skrevet for 1 år siden #
9. 

   verdifull
   Medlem

   Takk!!
   Er så enig med deg Mayalille. Hadde sikkert skrive de samme, vis de var ein av dykk som skreiv. Vi har rett til å ta vare på oss sjølv. Men der er så utrulig vanskelig. Har liksom ikke lært de...

   Skrevet for 1 år siden #
10. 

    Mayalille
    Medlem

    Ja, vet absolutt hva du mener Verdifull.. Når det gjelder en selv, da har man liksom ikke "lov" til å ta imot hjelp, uansett hva det måtte være. Jeg er liksom opplært til å være til for andre, mine behov og rettigheter betyr null og niks.. Men du får prøve å huske på at du/ jeg har like mye lov som alle andre, selv om det er fryktelig vanskelig.

    Skrevet for 1 år siden #
11. 

    verdifull
    Medlem

    Så sant. Vi skal være til for andre- og de er en god tanke. men den "syke" delen i meg tar gjerne skylden for alt og alle. I tilleg så har jeg jammen fått hørt fra mine overgripere, at jeg ikke er noe, og har ingen ting jeg skulle ha sagt.

    Skrevet for 1 år siden #
12. 

    Mayalille
    Medlem

    Det er bra å være der for andre, hvis man samtidig tar vare på seg selv og de man viser omsorg gir tilbake. Og når det gjelder overgripere, så er det jo bare en vei.. Det handler jo kun om overgripers behov. Og da blir det jo helt feil, du har så rett i det. Og det henger sånn i.. Har stooore problemer med å overbevise meg selv om at jeg også har behov og rett til noe som helst. Er godt vi her inne kan støtte hverandre i det. Godt at andre forstår hvordan den følelsen er.

    Jeg har jo min kusine, som også er en god venninne. Hun vil veldig gjerne forstå, men denne biten, blant annet, forstår hun bare ikke.

    Skrevet for 1 år siden #
13. 

    verdifull
    Medlem

    ja, de er godt vi her inne kan støtte hverandre. Jeg er så glad for å kunne dele med dere, få respons, lese og gi respons igjen. Det er bare fantastisk. For meg som har fortrengt overgrepene i ca 30 år er de også en bekreftelse på at minnene som kommer fram er sanne. Jeg gjennopplever de jo i terapien. men av og til kommer tanker om at dette er for utrolig. Dette kan ikke være sant. Men så kjenner jeg meg så igjen i de dere skriver, så jeg forstår at de må ha skjedd.. Go følelse.. jeg er ikke gal!

    Skrevet for 1 år siden #
14. 

    Janne-Helen
    Medlem

    Forstår deg veldig godt verdifull. Har selv opplevd sånne kansellerte timer og blitt helt gåen av det... men å bli skuffa og svikta sånn har jeg desverre blitt så vant med hele livet at det har gått seg inn i vane for meg, men jeg har begynt å vokse med å iritere meg mer over det med tiden. Klem til deg

    Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

    Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.