Etter en time hos psykologen er jeg så lei meg og så kvalm, hadde jeg bare kunnet få lov til å ligge nede, la tårene renne og kaste opp hvis det er det som må til, men alltid må jeg få det til å stoppe, jeg må hente barn på skolen mens gråten presser på, hele kroppen skjelver, kvalmen truer, møte alle foreldre og ansatte, føler meg som et null som kommer der med hovne øyne, orker ikke snakke med noen, føler at alle synes jeg er rar, snubler og roter. Det synes jeg er det aller tyngste nå, alle de kreftene som må til for å kvele alle følelsene, er alene med barna mine og har ingen avlastning når det stormer som værst. MÅ klare det,ingen skal få seg meg sånn som dette her, kald klut på øynene, litt ny sminke, se normal og oppegående ut, klare det bare en dag til....
Sliten
(5 innlegg) (3 deltakere)-
Er vanskelig dette her.. Har det ofte sånn selv, når jeg snakker om de vonde tingene. Der kommer som regel sterke etterreaksjoner, som jo er normale. Men det er vondt og vanskelig å håndtere dem.. Og jeg kan tenke meg at det blir enda vanskeligere når man er alene om omsorgen for sine barn.
Kanskje du burde snakket med psykologen din om dette? Kanskje hun har noen tanker rundt det som kan hjelpe deg? Det første som slo meg var jo den muligheten med å få en time så tidlig på dagen som mulig. Da hadde du fått noen timer for deg selv etterpå, til å få ut litt følelser og samle deg til igjen å ta vare på barna.
En annen ting er muligheten for å ta en samtale med de som jobber på skolen til barna. Jeg har selv jobbet i mange år i både barnehage og barneskole og de fleste jeg har vært borti vil mer enn gjerne hjelpe foreldrene når de har det vanskelig. De trenger jo ikke å få vite bakgrunnen din/ historien din, hvis du ikke vil, men kanskje si at du går til psykolog og at der er perioder hvor du har det tøft. Da vil de også kunne gi barna dine litt mer støtte og omsorg.
Går barna på sfo? Hvis de gjør det, så er jo det en mulighet for deg å få litt mer tid for deg selv, og de dagene du er hos psykologen tåler de å ha litt lengre dager. Hvis de ikke gjør det, hvis der ikke er plass så kan du allikevel søke, siden du er i en vanskelig situasjon. Vi hadde en del barn som var der av den grunn. Og hvis de vet om at du har det vanskelig, da kan de komme deg i møte på ting også, som for eksempel dette med henting. Kanskje det går ann å lage en avtale om at barna blir fulgt av en ansatt til et sted du venter på dem, f.eks ved parkeringsplassen? Da hadde du sluppet å møte alle de andre foreldrene og bare en ansatt å forholde deg til.
Hvis jeg var deg ville jeg snakket med skolen/sfo og avtalt et møte. Og på forhånd ville jeg klargjort med meg selv hva jeg ønsker å si, og hva jeg trenger fra dem. Det skader ikke å spørre. Jeg tror det er viktig med åpenhet, da vil du blir tryggere, bli møtt med mer forståelse og ikke minst barna vil få det bedre. Det er ingen som vil tenke dårlig om deg fordi du har det tøft, de vil heller tvert imot tenke at du er en god mor som snakker med dem om dette, dette vet jeg av erfaring, etter å ha jobbet mye med det.
Stå på videre Carmen, du er tøff!!
Skrevet for 2 år siden # -
verdifull
MedlemÅåå, ja, det er slitsomt... og de ter så sjukt krevende. Jeg kjenner meg sånn igjen. Hadde vert så godt å bare fått masse omsorgog blitt tatt hånd om. Men slik er de ikke.. Og det må vere veldig vanskelig å være aleine med omsorg for egne barna. TRor de ter viktig å være ærlig, og be om hjelp. Ønsker deg uansett lykke til.
Klem
lyset er sterkere enn mørket!Skrevet for 2 år siden # -
carmen
MedlemTusen takk for svar og gode tips, skal virkelig tenke litt på det med å snakke med skolen selv om det er skummelt. Føles som om å bli litt fanget inne i fortiden av og til, følelsesmessig, for så plutselig og våkne litt opp her og nå, da går det litt bedre. Takk for at dere finnes der ute, kjenner dere jo ikke, men setter pris på denne kontakten jeg
Skrevet for 2 år siden # -
Skummel tanke ja.. Veldig enig med deg. Ikke lett i det hele tatt, å fortelle at alt ikke er helt bra og kanskje måtte be om hjelp. Men du får prøve å fokusere på at det vil gjøre tingene enklere både for deg og ikke minst barna.
Jeg har jo som sagt jobbet endel med barn. Og jeg hadde mye å gjøre med barn og også foreldre som trengte litt ekstra. Så du skjønner sikkert at jeg har stått på andre siden veldig ofte. Vi som jobber med barn oppfanger ofte at noe ikke er helt bra og kan bli usikker og kanskje bekymret. Så når foreldre kommer og snakke med oss og forteller, da blir vi beroliget og veldig mye tryggere på at barna blir tatt godt vare på. Og den lysten man har til å hjelpe, den kan man få oppfylt. Jeg kan også garantere deg at de har hatt lignende saker før.
Jeg syns også det er så fint å kunne snakke med dere her inne. Og det å være anonym gjør meg tryggere, er vanligvis ikke så sosial og klarer ikke å snakke om disse vanskelige tingene.
Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.