Det var helt jævlig å vokse opp slik, helt grusomt vanskelig...jeg følte meg alene, ikke trodd på , løgner...utskuddet...! DEN rare jenta i gata,i klassen i turngruppa .
Det var JÆVLIG !! vet ikke hvor mange ganger jeg gikk på skolen gul å blå under klærne..med sår å merker etter slagene hans..han var en utspekulert, sinnsyk, pedofil, psykopat som hadde stor glede i å plage meg. Min smerte tennte han, gjorde han kåt å enda mere grusom. Jeg gjorde alt for å ikke vise hva jeg egentlig følte.Lærte fort hva som lønnte seg for å overleve best mulig,å det var å ikke vise smerte eller ubehag....DRIIIIT sier jeg bare!!! rett før jeg fyllte 10 brakk han armen min, når jeg var mellom 6 og 8 tok han en kniv og truet med å skjære ut øyet mitt, han tok kniven å laget et dypt sår under venstre øyet, det måtte syes og jeg har arr i dag...(ikke så veldig synlig) da jeg var 13 slo han med en stokk over høyre hånden min så mange ganger at flere av de små bena inni hånda knakk...Det er MANGE slike episoder...vold!!! slag å spark var en del av hverdagen min...han nektet meg mat, nektet meg å sove...behandlet meg som ingenting....Jeg var aldri trygg for han, han var etter meg overalt...fulgte etter meg å krevde nøye forklaringer på hva jeg hadde gjort å hvor jeg hadde vært, hvem jeg hadde snakket med osv. når jeg hadde vært ute av huset.
Hvem tror at de kan behandle noen slik ? jeg har panikk for å bli kontrolert i dag....
avogtil, på dager som i dag...er jeg bare så lei av dette, å huske slikt...huske smerten å volden, redselen å angsten...kampen for å overleve, for å komme bort..kampen for å klare å være slik han ville ...undertrykkelsen av meg selv, av behov følelser....
men jeg prøver å tenke at jeg faktisk overlevde...det er mulig å overleve helvete på jord!!! konsekvensene er livsødeleggende å tragiske....jeg tror jeg har klart meg bra tross alt...
slik var det !
(14 innlegg) (6 deltakere)-
pernille
MedlemTaushet er overgriperens beste venn....Skrevet for 1 år siden # -
Kjære Pernille.. Var vondt å lese ordene dine.. Men samtidig, håper jeg det var godt å få dem ut?
Voksne mennesker skal ikke gjøre sånt, og ihvertfall ikke mot barn. Tenk å ødelegge et barn på den måten.. Jeg blir så lei meg og sint på dine vegne.. Han kan ikke bare kalles pedofil heller, han må ha noe annet i tillegg, psykopat kanskje? Jeg vet ikke, er ikke så god på sånne ting. Han må ihvertfall hatt et vanvittig kontrollbehov og maktbehov, et stort behov for å holde andre andre nede og helst da med vold.. Sånne mennesker er ikke normale, de er helt forskrudde..
Skjønner godt at du unngår konfrontasjoner den dag idag. Det gjør jeg og. Jeg føler at min mor ser meg hver gang jeg gjør noe hun kanskje ikke ville tillate. Når jeg bodde i hjembyen min gikk jeg med konstant angst og skyldfølelse over hva jeg gjorde og sa. Hun kunne bare se på meg på en spesiell måte eller snakke i et spesielt toneleie, for å få meg stille og jeg visste hva hun tenkte og hva som ventet. (min mor var ikke min overgriper og heller ikke like voldelig som det du beskriver, så jeg kan nok ikke helt sette meg inn i hvordan du har det, men jeg tror jeg kan skjønne noe av det)
Du må ha vært sterk, Pernille og er det fremdeles syns jeg, som har overlevd! Nå kjenner jeg deg jo ikke annet enn her inne, men du virker som om du har klart deg ganske bra. Bare det at du er her, er i live, det tror jeg sier mye!
Skulle ønske jeg kunne "trylle" bort denne dårlige dagen.. det kan jeg jo ikke, men sender deg en klem..
Skrevet for 1 år siden # -
verdifull
MedlemKjære venn!
For en syk mann! For den psykopat. Det går ikke ann. Du er sterk som klarer å sette ord på dette, som klarer å gå inn i de.
Ord blir fattige.
Men jeg beundrer deg, at du klarer det, og tross alle dine vonde opplevelser, er så positiv, og står sånn på. Du er fantastisk!
Glad du lever! Glad han ikke klarte å knuse deg!
Glad i deg!Klem fra meg!
lyset er sterkere enn mørket!Skrevet for 1 år siden # -
Litol
MedlemEr så tøft å lese hvordan du hadde det.Og beundrer deg som klarer å være så mentalt sterk og åpen.Klarer å gi og ta imot fra andre mennesker:det føles nesten utopisk for meg og jeg skammer meg over måten jeg løste problemene mine på.Føler meg så dum,flau!Men,men,det er ikke noen oppskrift på dette her da...Man kan ikke lære et barn hvordan det best skal overleve på sikt,hva som er best å gjøre.Det man ville var jo å beskytte en rest av seg selv.
Kan være det ble ekstra vanskelig for meg med to kjønn.Vold og psykisk terror er det mange som har i "potten",men det blir bare gjetninger.
Håper jeg skal bli sterk nok en dag til å kunne bære byrden,kunne få oversikt over hele historien.
Det er viktig det vi holder på med.Jeg har skjønt at du og strever fælt.Prøver å suge litt lærdom,litt krefter,forståelse,utvide horisonten jeg da.
Klem til deg!Fra Litol-veslejenteSkrevet for 1 år siden # -
pernille
Medlemåå Litol, du klarer det !! du er ei super jente , god til å støtte å vise forståelse. du deler av deg selv og er kjempe modig. VET hvor vanskelig det er...det er skikkelig piss arbeid. Pernille var den som tok all skiten gjennom hele oppveksten...Jeg bare lytter til henne å prøver å gi henne omsorg å tillit å styrke til å fortsette ( pernille er meg hun og) det er så utrolig komplisert.....
Skrevet for 1 år siden # -
pernille
Medlemtenkte kanskje det svaret var komplisert....Pernille er meg...hvertfall en del av meg , å pernille var den som måtte takle alt som var for vanskelig å håndtere for meg...har ikke snakket med terapauten om pernille enda, men det er vel på tide!! vet ikke hvordan jeg skal forklare det bedre...
det er min historie...eller vår historie , den lille jenta inni meg er pernille. er utrolig takknemlig for henne. hadde ALDRI overlevd uten !Skrevet for 1 år siden # -
Litol
MedlemJa man må lytte innover å være ærlige overfor seg selv,for det er pokkern så mye grums og krumspring!Må bare la det som tyter frem få tyte frem...(i terapi,altså...dessuten har jeg kommet i kategorien langtidsbehandling,så trenger jeg ikke stresse så ille med det.)Jeg har og "henne"og noen andre som må få plass.dvs de tar helt over.Tøft,skremmende at det skal være sånn!
Skrevet for 1 år siden # -
pernille
MedlemDet er bra du ike trenger å stresse :o) da tror jeg man låser mere enn man åpner....kjenner jeg stresser ganske så masse selv jeg da..vil komme igjennom dritten å bli ferdig med det ! men det går så saaakte...klarer ikke snakke om overgrepene eller noenting som har med det å gjøre, blir helt svatt å fryser å skjelver å stammer å greier...men terapauten sier vi har god tid, hun skal ingen steder så hun sier det er baaare å bruke tiden min. men farsken..synes jeg har brukt hele livet på å rømme fra det, vil bare BLI FÆRDIG !! så jeg prøver å skyndte meg sakte *grøss*
jeg bruker fh og pwp til luftings av tankene mellom timene og til å få ut det jeg ikke klarer å prate om enda...ser på det som øvelse ...hehe..så får vi se hvor det ender.Skrevet for 1 år siden # -
Ikke vær så strenge med dere selv, Pernille og Litol. Dere sier at dere ikke snakker om ting, men dere gjør jo faktisk det.. Dere snakker jo her inne. Det er viktig å ikke stresse. Et lite skritt av gangen. Det er ikke lett å snakke om ting man alltid har fått beskjed om at man ikke skal snakke om. Er ikke lett å finne de ordene som alltid har vært forbudt. Syns dere er kjempeflinke begge to!
Hvis du Pernille ikke klarer å si ting høyt til psykologen din, men samtidig vil at hun skal vite, kan du ikke skrive til henne da? Hvis det blir lettere? Kanskje hun har en mail adr. eller at du kan sende henne vanlige brev, evt ta med deg noe til timen? Det går også an å spørre om psykologen har mulighet å svare deg skriftlig, da kan du lese det når du selv vil og hvis du glemmer/kobler ut når du leser kan du legge det vekk og ta det fram igjen når du er klar for det. Bare en tanke jeg fikk.. Jeg klarer nemlig heller ikke si ting muntlig, men har allikevel et stort behov for å "snakke" om de vanskelige minnene.. Derfor er jeg så glad for den kontakten jeg har på SMI.
Stå på videre, har troen på dere jeg! Klem til de som vil ha.
Skrevet for 1 år siden # -
Janne-Helen
MedlemÆÆÆÆÆÆ!!!! Gjør vondt i hele meg å lese om dette!
Få det ut av systemet så godt du kan! ... Jeg strever med det samme... Det tar tid... Så bra for deg at du også bruker her og pwp som jeg også prøver på...Mange mange klemmer til deg!
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 1 år siden # -
carmen
MedlemDu har en veldig sterk historie Pernille, synes du er kjempetøff og modig! Ikke rart at du synes det er vanskelig å snakke hos terapeuten din. Min historie er ikke i nærheten så tøff som din, og jeg sliter med å snakke jeg også. Bra at du kan dele her inne, fint å begynne med det, så kanskje du klarer å åpne deg mer for psykologen etterhvert. Er ikke så flink til å gi klemmer, men sender deg en likevel
Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.