Hvorfor er det sånn at jeg skal sitte igjen med denne følelsen? Jeg føler skyld for de siste 2 årene. jeg føler skyld for at jeg ikke kan vær sånn jeg var før. jeg føler jeg burde ha gjort noe så ting ikke var sånn de er i dag. jeg kan ikke forklare noen det. jeg kan ikke slutte å tenke på det, og hver gang jeg tenker på det føler jeg skyld og skam. Jeg krymper og vrir meg. det sliter meg ut. Hvorfor kan ikke han vær den som føler alt dette? Hvorfor skal han få leve videre i ro og mak?! Jeg er lei, jeg er sliten... Verden er jævlig urettferdig!
Sånn, fikk blåst ut litt:)