Man kan jo bli koko av å lese alt mulig på det store internettet... leste litt rundtom på nettet. Fant en side der det stod en del om minner og fortrengning i forhold til vonde opplevelser og bl.a seksuelle overgrep.. fikk panikk..tingen er den at eg husker litt mer og mer ,vertfall med det første etter at eg kunne tørre å tenke på ting som har skjedd.. da husket eg mer og mer og nå husker eg mer og mer av følelser som dukker opp ,og får følelser når eg f.eks hører enkelte lyder.. Men vertfall leste eg det(fra statestikk og skeptisk og tvil).. der noen mente at det var ikkje mulig ganske sikkert å glemme og for så å huske ting.. det burde og skulle alle som har opplevd f.eks overgrep huske hele tiden..... fikk panikk...er eg kanskje berre gal?? angst... kanskje eg berre dikter opp ting i hode mitt.... (hadde jo på en måte vært greit..at det kunne hende det ikke var sant likevel...men hode går i spinn da!!! og det var skrevet at falske minne var lett og få.... men er det egentlig logisk??hjelp... men er jo seff veldig mange som ikkje er enig i det eg leste da, men kjempe skummelt å tenke på.. eg begynte ikke å tenke på disse skumle tingene før eg var ca 15-16... for har gått som en zombie hele oppveksten og vært helt alene.. når eg begynte å åpne meg og fikk venner og kom ut av skallet mitt så husket eg mere... det var akkuratt som det ikke hadde skjedd.. tenkte ikke at det var noe gale på en måte...helt normalt liksom..tenkte ikkje på det,"visste ikke det på en måte..men hadde det helt forferdlig hele tiden i alle år eg har levd egentlig.. og når eg begynte å huske var det helt forferdlig for det var nesten ikke det som hadde vert min virkelighet,var berre forferdelig alt før eg begynte å huske.. Men eg tror egentlig absolut på det der eg leste, meg fikk skikkelig angst likevell...tenk om.. hjelp!!!! Noen som skjønner ka eg mener????????????? håper noen gidder å svare og komme med innspill!
skummel tanke!!
(6 innlegg) (4 deltakere)-
Janne-Helen
MedlemDu vil ha følelser knyttet til virkelige hendelser som kroppen aldri glemmer. Det er utrolig vanskelig å sitte å huske det som skjedde. Noen ganger har jeg også lurt, de episoder som jeg ikke husker 100% har e ikke tatt så mye til meg enda, men det er en lang prossess å jobbe med dette.. Du blir litt koko i prossessen, men .. Hvem blir ikke det etter sånt?? Det er jo helt sykt! Ja har også hatt mareritt innimellom, men å klare skille dem fra vikeligheten kan være vanskelig i blandt. Du må bare være hard mot deg selv i samspill med kroppen å følelsene dine for å kjenne på om det var virkelig eller bare en drøm. Kroppen tror e ikke husker drømmer på samme måten som virkeligheten..
Lykke til Liiz!
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 2 år siden # -
Hjernen vår er ganske innviklet. Og ikke engang de som påstår de vet "alt," vet egentlig ikke hvordan hjernen vår fungerer skikkelig. Jeg har hørt det før, at mange påstår at man burde kunne huske overgrep, dersom det har skjedd. Poenget er det som skjer under overgrepet, veldig, veldig mange dissosierer, de fjerner seg helt eller delvis fra situasjonen. Det blir for mye for oss, for vi skal jo kunne overleve også.. Dermed kobler hjernen litt ut og den splitter minnet opp i biter. Da blir det veldig vanskelig å huske hva som har skjedd i ettertid. Man husker kanskje bare en lukt, en lyd, en berøring.. men ikke alt..
Når man dissosierer slik, kan også hele hendelsen forsvinne fra hukommelsen, kanskje være borte i mange, mange år, men komme plutselig tilbake, som regel når man er på et punkt hvor hjernen og kroppen finner ut at nå kan du takle det. Og da kan det komme som små biter, som jeg skrev over, en berøring, en lukt eller en lyd, eller som drømmer. Og da føler man ofte at man blir sprø, for man vil så gjerne at det ikke skal være sant. Og da blir det jo kanskje enda verre hvis man hører at hjernen lett kan lage falske minner. Hva er sant og hva er oppspinn?
Jeg har samme angsten selv, sliter fryktelig med det innimellom. Men jeg har lært at jeg må prøve å lytte til følelsene som dukker opp sammen med disse minnene. Hvis man får et flashback og samtidig blir veldig dårlig, pustevansker, hjertebank, angst, gråt, eller bare den enkle følelsen av at nei!!!! det har ikke hendt, det er bare oppspinn. Hvis den er veldig intens. Da vet jeg at jo, det er nok fakta. Fordi jeg prøver å fornekte at det har skjedd, det blir for vondt. Jeg tror at hvis man kjenner ordentlig etter, da merker man det når der dukker opp ting som faktisk har skjedd, i forhold til vonde drømmer som man egentlig vet at faktisk bare var det, en drøm. For hvis jeg har hatt en drøm som jeg vet at bare er en drøm, da klarer hjernen etterhvert å legge det bort, ønsket om å fornekte er ikke så intens. Men selvfølgelig alt dette er jo individuelt. Kan godt være du har det på en helt annen måte.
Vet ikke om dette hjalp deg på noen måte, var bare litt tanker.. Kjente meg ihvertfall veldig igjen i det du skrev! Lykke til videre!!
Skrevet for 2 år siden # -
binders
MedlemKjenner meg også veldig igjen i det du beskriver. Nesten skremmenede egentlig.
Jeg var også i en slags zombie-tilstand da jeg var liten og fram til tenårene. Noen ganger gled jeg inn i en ''boble'' der jeg ikke følte noen ting og stengte ute alle inntrykk fra verden rundt meg. En periode når jeg var ca 5 år gammel var jeg helt borte. Jeg hørte ikke hva andre sa til meg eller klarte ikke å registre det. Jeg tror det var i den perioden overgrepene var på det mest intense. Noen ''kloke'' hoder i barnehagen jeg gikk mente jeg hadde dårlig hørsel og sendte meg av gårde for å teste hørselen min. Jeg scorte utrolig dårlig på testene fordi jeg ikke hadde peiling på hvor jeg var eller hva de forventet at jeg skulle gjøre. Mamma var forbanna for dette, hun visste at det ikke var noe i veien med hørselen min. Husker siste dagen jeg skulle opp der så tok hun meg til side og hvisket lav og sint at hvis jeg ikke skjerpet meg så kom jeg til å få et ekkelt grått høreapparat akkurat som gamle folk har. Jeg har aldri likt gamle mennesker så dette skremte meg såpass at jeg våknet av dvalen lenge nok til å klare testen. Det er så merkelig med minner, dette minnet er veldig klart men jeg har bare fornemmelser og små glimt av selve overgrepene. Jeg var mye i den tilstanden når jeg vokste opp. Liksom grå, ullen, trygg boble. Da jeg kom i tenårene var jeg inn og ut av det og det var mye kaos i hodet og i følelsene.
Nå er jeg voksen, hele 23 år gammel. Jeg er aldri zombie lengre og glad for det. Uansett hvor vondt ting er så har jeg lyst til å føle det heller enn å ikke føle noe. Jeg har perioder med angst og noen ganger sinne uten at jeg vet helt hvor det kommer fra eller hvorfor det er sånn. Jeg kan også føle meg litt koko noen ganger. Reagerer på lyder, lukter og steder som ligner på der overgrepene skjedde.
Det virker som det er en prosess man må gjennom før hele bildet dukker opp. Jeg tror det handler om å bli hel som menneske, akseptere at det har skjedd noe ille og at det har preget deg.
En psykolog jeg gikk hos rådet meg til å prøve å slappe av når minnene eller fornemmelsene kommer, prøve å ta dem innover meg og ikke jage dem bort med angst eller sinne. For meg har det virket bra. Jeg har fått mer ro i meg og har klart å huske bittelitt mer. Det er vanskelig å vite hva som er sant eller ikke. Det er noe du må kjenne etter når du prøver å huske og sortere. Jeg tror det er riktig det Majalille sier, at de minnene som er ekte gjør mer vondt og forsvinner ikke av seg selv sånn som mareritt gjør.
Det er uansett viktig å huske at du ikke er et barn lengre. Du er voksen og kan bestemme over ditt eget liv. Det er ingen som kan skade deg eller ta kontroll over deg hvis du ikke lar det skje.
Det er ikke sikkert dette hjelper deg noe. Jeg prøver å huske ting selv og er nok ikke den beste til å gi andre råd. Du er iallfall ikke alene, og du er ikke på vei til å bli klin sprø selv om det kan føles sånn ut noen ganger
Stor klem til deg Liiz og masse lykke til
You can be as mad as a mad dog at the way things went.
You could swear, curse the fates, but when it comes to the end, you have to let go.Skrevet for 2 år siden # -
Jeg måtte bare skrive når jeg leste hva du skrev overfor, for det var så vondt å høre.. Tenk at de i barnehagen ikke så dette her! Det viser bare hvor tabu dette emnet er for så altfor mange. Det at du ikke hørte, det kunne de forholde seg til, men de andre tegnene, som garantert var der, det så, eller ville de ikke, se.. Det gjør så vondt å tenke på alle de små barna som opplever dette her.. huff..
En annen ting, du sa det så bra, Binders. Viktig å huske på vi ikke barn lenger nå, at vi er voksne. Min kontaktpersom på Smi gjentar det ofte til meg også. Hun sier, husk at du er voksen nå, året er 2010, du er trygg, ingen kan gjøre deg noe mer vondt.
Viktig å si det til seg selv når minnene og flashbackene setter inn for fullt.
Skrevet for 2 år siden # -
Liiz
Medlemdet har hjelpt mye det dere har skrevet.. vet jo at det er sant...
Har det helt forferdlig fortiden... er skikkelig redd.. har begynt å tenke så mykje på det som har skjedd og kordan det var.. har bare husket litt her og der og uten sammenheng egentlig.. men nå har eg begynt ¨å huske mer og mer og litt mer sammenhengende.. det er forferdlig!! Går i gruppeterapi og har gått mykje i terapi før men aldri klart å snakke om disse tingene,har hatt mykje annet eg har snakket om, men aldri før turdt å nærme meg det. nå sist eg var i gruppe klarte eg å si bittelitt om det, føler eg kommer litt videre, men er helt grusomt.. alle minnene er så mykje klarere og har så mykje følelser for tiden.. føler eg ikkje får puste og føler meg skikkelig kvalm.. vil vekk i fra det..er så frustrert.. fælt å huske.. er så redd! Har en flink psykolog som eg går til ved behov, har jo på en måte sagt at det har skjedd noe slikt,men aldri ka eller kordan osv. er flaut, håper eg klarer å ringe hun i morgen og få en samtale.. men er redd.. og eg redd for å bryte helt sammen.. men eg holder på å klikke føles det som..gråter og kvalm og redd.. klarer ikkje få tankene bort fra alt som går oppigjen og oppigjen.. fæle følelser.. så burde vel få meg en samtale.. åå gi meg styrke!!!!!!!Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.