Sitter her igjen midt på natten, men er lys våken. Har delt mye hos psykologen i dag, og nå har jeg fått for meg at psykologen forakter meg. Prøver å tenke voksent og rasjonelt, men så sitter jeg og tenker og tenker, ble ikke timen litt vel kort, syntes h*n ikke kunne få meg fort nok ut av døren, følte at jeg gikk derfra som eneste stor beholder fylt med skam. Kanskje det er for mye ekkelt ved meg, tanken er skremmende og veldig vond. Må vel møte opp der igjen, men hvorfor skulle noen egentlig ønske å hjelpe meg liksom.. Føler meg delt i en voksen, fornuftig del som skjønner at dette er litt tullete, men så er det barnslige tanker som ikke er fornuftige i det hele tatt, hater disse barnefølelsene!!!
Og så er det jo blitt sommer da, mindre klær, ennå mer ekkelt ved meg, skulle ønske jeg bodde på Nordpolen.... Uff, natten er ikke en god tid for grublerier.
