[list=1]hei,jeg prøver å prate med mora mi på et incestsenter. den personen som betyr absolut mest for henne og som hun alltid står opp og forsvarer og ser opp til,er han broren som misbrukte meg mest,så jeg må virkelig legge mye bak meg og svelge mye hvis jeg skal ha noe kontakt med henne for jeg har ingen andre slektninger. det er en toleranseprøve som er hvem som helst verdig, de to personene er jo de som har fått meg full av mindereverdighetskomplekser,hver på sin måte. de henger sammen som erteris,det har siden barndommen min alltid vært meg,mot dem,for inscesten har fått meg så tilbaketrukket og "dum" og "skjør" sånn føles det,selvom jeg vet det ikke er sant men de to er så like personeligheter,men jeg synes jeg også har rett på en mor. det er så forferdelig mange år siden vi har snakket orntelig sammen som likeverdige,føler jeg,så det er mye å sette ord på og bestemme seg for for meg. de har begge to snakketøyet i orden,mens jeg undertrykker føelsene mine og merker etterpå at jeg ble rasende på henne fordi hun sier mye som fornærmer meg nå skal jeg skrive et brev til henne som hun skal lese på senteret, er det noen som kjenner seg igjen?
samtale med mor på incestsenter
(7 innlegg) (4 deltakere)-
mosmo
Medlemhei...
tror nok ikke jeg har opplevd helt det samme, mamma beskytter ikke min overgriper.
men hun nekter å høre om det som har skjedd og vil ikke vite noen ting.
hun blir veldig sinna når jeg prater om noe vondt som skjedde de første 15 årene i mitt liv.
alt ska handle om henne..
jeg har aldri klart å si til henne hva jeg føler om hennes holdinger.jeg syns du er så kjempe tøff som vil prøve å snakke med din mor.
tror ikke jeg hadde klart det.Skrevet for 1 år siden # -
wild-child
MedlemBare det at du tenker du vil snakke med moren din er sterkt gjort.
Dum og skjør? Nei, aldri i verden. Men du har kanskje en annen innsikt i livet enn det hun har, fordi du har opplevd livets vrangside. Det er ikke noe galt i å ha følelser, selv om de kan være såre og smertefulle, så er det likevel fullverdige følelser som du ikke skal skamme deg over at du har. Det er å være ærlig i og med seg selv det, og det syns jeg er fint.Om du skriver brevet kan jeg tenke meg du kommer til å være spent på svar. Kanskje hun blir sint. Kanskje hun blir lei seg, kanskje hun blir taus. Man kan aldri vite. Uansett er det både tøff, sterk og ærlig mot deg selv.
Jeg syns du skal gi deg selv litt skryt jeg. For hva du faktisk tør og klarer og vil. Det strå det respekt av!
Skrevet for 1 år siden # -
x bror
Medlemtusen takk for oppmuntringen wild-child,selvom bare mine 2 brødere har misbrukt meg selvom det var uten vold eller trussler så er det ille å måtte høre på at mor "alltid vil elske alle sine barn like mye" som hun sier,ingenting skal få komme mellom oss liksom'i all evighet liksom, "fammilien vår er sterk"(så vi klare oss best selv) osv osv osv osv all denne løgnen om at jeg er underlagt andre. Et mors hode nekter å være forvirre.Jeg skal nok skrive flere brev som hun får på bris må ta det litt etter litt,det er jo alltid barnas ansvar å holde fammilien sammen og ikke skremme familien bort.En mor blir ofte så oppslukt av sine egene ideer,tanker,moral at det skjeldent er plass til noe annent. Nå har hun vært på julebesøk hos meg,og jeg leste brevet ditt for å finne styrke etter at hun hadde dratt,det gjør at jeg også får lyst til å intensivere grensesettingen min,og se at alt har en årsak som jeg leste i brevet ditt,alle ting rundt incesten,måten det ble gjort på kommer tilbake i søvnen i forkledninger på stedet der det skjedde eller steder jeg har tenkt mye om det på. Jeg har skrevet dagbok i 30 år,også har jeg skrevet opp drømmene mine fra hver natt i 20 år,uten det vet jeg ikke om jeg hadde greid å huske tilbake. Jeg måtte skrive til deg,for jeg synes du så inderlig fortjente et svar,iskalde bestialskiteter må vi bli minnet på hele tide vi som har vært misbrukte så vi får satt ting i perspektiv. God vandring i livet som fritt,selvstendig menneske.
Skrevet for 1 år siden # -
wild-child
MedlemOg takk til deg for fine ord
Du skriver flere ganger i innleggende dine her at det ikke ble brukt vold mot deg, og jeg tenker, hvorfor skal det liksom ikke være alvorlig nok da? Et overgrep er et overgrep med eller uten vold, dine opplevelser skal tas like mye på alvor som andre sine opplevelser.
Når det kommer til dette med morskjærligheten så er det noe jeg jeg forstått en ting ved, det er at jeg aldri kan forstå før jeg selv får barn og kan kjenne den enorme kjærligheten for det mennesket som har vokst inne i min egen mage.Jeg håper du klarer å kjenne på dine egne grenser og at du klarer å være ærlig mot de du ønsker å være ærlig mot. Masse lykke til, husk du er sterk =)
Skrevet for 1 år siden # -
x bror
Medlemdu har rett
morskjærlighet er noe mystisk merkelig og far out in space som jeg aldri kommer til å ha noe befattning med. Vi som opplever incest får vel et innblikk i hvor enorme forskjeller det er på forskjeldige menneske liv,og at det ikke kan gjøres om så mye,det må bare være sånn,vi må godta alle høye murer mellom hverandre. Det er godt å lese at du synes det er like alvorlig med ikke voldelige overgrep,jeg er enig i det. Uansett handler incest om sårene som ikke kan gro. Grenser er ikke flaut,jeg blir nok bedere til å sette grenser ved egen hjelp de nærmeste årene. takk skal du ha for dine tanker,og godt nytt år,med alt som finnes av nye muligheter til oss alle.Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.