Jeg skal ta en titt på bloggen din, Liljen. Jeg fikk en datter for et år siden, og måttte også gå gjennom bearbeidings-prosessen som gravid. Det kan være tøft, fordi man er hormonell og ekstra følsom akkurat da. Samtidig har man den store gleden å se frem til, ved å bli mor, noe som gir noe annet som man er nødt til å fokusere på.
For meg ble det faktisk slik at det var som gravid jeg klarte å åpne meg og snakke om det som skjedd meg i barndommen. Jeg tror det kommer av at jeg ventet barn og fikk mer press på meg fordi vi hadde kontakt med overgriper. Så for meg er min yngste datter nesten på en måte min lille "hjelper" som fikk meg til å klare å snakke om dette grusomme.
