søskenincest
(32 innlegg) (11 deltakere)-
kristin
MedlemHei Marie. Beklager at det har tatt evigheter før jeg svarer deg på dette, men det har vært litt mye styr for tida, og jeg har hatt liten tid til å være på forumet..desverre
Av og til skulle man hadd en kloning av seg selv, vet du... 
Om jeg har kommet dit? Ja, på mange måter har jeg det. Det hender jeg fortsatt sliter litt med vonde følelser, men jeg har blitt flinkere til å "håndtere dem" enn jeg var før. Jeg er mer klar over hva jeg selv føler og hvordan jeg reagerer på ting, og ikke minst HVORFOR jeg reagerer som jeg gjør.
Respekt for det arbeidet jeg har gjort med meg selv, sier du.. :blush: Takk for det Men jeg synes du skulle ha respekt for det arbeidet du selv også gjør med deg selv. Du er her på forumet - ikke alle tør å skrive noe her, av ulike grunner. Du forteller, du spør. Du er jaggu meg godt på vei, du også VI ER DE TØFFESTE I VERDEN!!!!! Det kan du bare si til alle sammen, at det har Kristin sagt 
Skrevet for 3 år siden # -
Jeg bare måtte innom. Takk og lov for at dere finnes. Ikke for at mange av dere har opplevd det samme som meg, men fordi jeg føler meg litt mindre alene. Min stebror misbrukte også meg i lang tid. Han har blitt konfrontert, men nekter for at det heter incest. Han mener vi var to om det. Det svir som faen! Jeg har selv en hjemmeside hvor jeg skriver om mye av det jeg har opplevd. Jeg prøver å skrive uten sensur, men likevel anonymt. Søskenincest er et tema det burde vært mer fokus på. Vi såres og skades like mye som andre incestofre. Jeg skulle faktisk heller ønske det var min stefar, onkel, bestefar, nabo, en eller annen som er veldig mye eldre enn meg som gjorde meg alt dette. Det er så skambelagt når aldersforskjellen bare er 3 år. Takk til dere som har skrevet her inne. Takk for at dere våger å fortelle dere også. Gode ønsker fra Liljen http://www.piczo.com/liljensverdenSkrevet for 3 år siden #
-
farmor47
MedlemHei Liljen!:D Eg har sett litt på hjemmesiden din og lest det du har skreve her. Tøffe saker. Du ser ut som du jobber bra og er en sterk jente tross alt. Det er mye hardt arbeid som skal til for å klatre opp fra avgrunnen, men du ser ut til å klare det. Du har opplevd mye vondt, mer enn mange andre. Kanskje mer enn noen skulle klare å bære, men du klarer deg, det ser eg. Tøffe tak ja, men du vedt også å sett pris på det lille lyspunktet. Ta vare på de små lysglimtyene og bygg videre på dem. Det er kjekt å høre at du har en kjæreste som støtter deg. Det er noe av det viktigste av alt. Da klarer en så mye mer. vær stolt av deg selv. klemSkrevet for 3 år siden # -
Hei farmor47!
Takk for gode ord! Jeg skal gjøre alt jeg kan for å være stolt over det jeg får til, selv om jeg ikke alltid er like flink til å se verdien i det. Men er ikke det en klassiker? Vi klarer sjelden å verdsette oss selv slik andre gjør.
Har lest litt gjennom hva folk har skrevet her inne. Vi har så mye å være stolt av alle sammen, tenker jeg. Det finnes så mange tapre sjeler her inne.
Håper sommeren bli god for alle her inne. Og farmor47: igjen tusen takk gode ord.
Det varmer.
Gode ønsker fra LiljenSkrevet for 3 år siden # -
Hei Cathrine W. Beklager, men jeg har vært litt opptatt i det siste. Derfor ingen aktivitet fra min side, men jeg er her. Jeg har også opplevd søskenincest og kjenner sterkt på konsekvensen av det. Jeg skriver også mye om det inne på hjemmesiden min. Ta gjerne en kikk innom http://www.liljensverden.piczo.com eller trykk på "hjemmeside" under navnet mitt i venstre marg. Gode ønsker fra LiljenSkrevet for 3 år siden #
-
evelinde
MedlemHei! Det er veldig provoserende å høre om at skyld blir lagt over på incestofferet i en rettsak. Jeg antar at det er en del av rettsprosessen, men her burde fagfolk og spesialister (psykiatere) komme på banen.. Uansett, takk for at du deler din historie med oss andre. Det er så trist å høre om at du ikke får støtte fra nær familie, men det er det altså mange av oss som erfarer. Det føles som en ikke har familie lenger. Håper du får god hjelp videre av andre utenom familien din...Skrevet for 3 år siden # -
Synnemor
MedlemJeg ble også utsatt for søskenincest gjennom en treårsperiode. For bare noen uker siden tok jeg mot til meg og begynte å snakke om dette, etter 30 års fortrengelse, skam og taushet. Jeg vil bare si at jeg også opplever det samme som mange andre her. Familien sier de tror meg, selv om overgriper sier at han ikke husker noen av overgrepene. Men ingen i familien ringer, støtter eller hjelper meg. Det er fullstendig taushet. Min mor klandrer meg for at jeg har fortalt om dette, og hun venter at jeg skal støtte henne nå, fordi hun fikk det vondt da jeg ble åpen om historien min. Min søster støtter svigerinnen vår, som er kona til overgriper. De har samtaler for å støtte hverandre, fordi de fikk det så vanskelig pga det jeg har fortalt. Til meg sier de at "du har jo visst om dette og har bearbeidet det gjennom 30 år, du har fått hull på byllen og et lettere liv. For oss er det noe vi fikk vite nå, og vi er i sjokk og har det vondt og vanskelig pga det vi har fått vite". Selv om jeg har forklart at det er nå den vonde bearbeidingen starter for meg, og jeg gang på gang har bedt om litt hjelp og støtte, så har jeg ikke hørt et pip fra noen. De forventer at jeg skal ringe og støtte og hjelpe dem. For meg blir det helt absurd. Det blir som om et voldtektsoffer skal stille opp og hjelpe familien til voldtektsmannen fordi de selv fikk det vanskelig da de hørte om voldtekten! Helt snudd på hodet, og helt merkelig for meg. Nå vet jeg ikke om jeg orker å forklare det mer. Det er klart at det er tidlig i min prosess med å være åpen om dette, så mye kan forandre seg. Men jeg vil bare fortelle at vi er mange i samme situasjon. Vi er mange som møter bebreidelser i ulik form og en kald skulder fra familien. Selv om det er vondt, så synes jeg selv det er greit å vite at dette skjer flere. Heldigvis er ikke familie alt her i livet. Man kan ha venner som støttespillere også. Men det er forferdelig vondt. Min mor har alltid sagt at "familien er din faste klippe. De stiller opp uansett, hos dem finner du alltid støtte", etc. Men når det virkelig gjelder, så er det altså den kalde skulderen som kommer frem.Skrevet for 3 år siden # -
<3
MedlemCosmopolitan har på usensuert sidene skrevet om min historie, etter ønske fra meg. Når overgrepene skjedde og hvilke konsekvenser det har fått for meg i ettertid i forhold til familie og meg selv. Det står mye om den gode hjelpen jeg har fått på SMI, og at jeg aldri har angret på anmeldelsen selv om foreldrene mine ikke støttet meg. Det er i hovedsak skrevet i håp om å hjelpe andre som befinner seg i lignende situasjoner, telefonnummer man kan ringe for å få hjelp og følelser og tanker andre kanskje kan gjenkjenne seg i. Det er inkludert deler av direkte utdrag fra en tekst jeg selv har skrevet, med beskrivende tanker og følelser som kan være ganske sterkt å lese hvis man ikke er klar for det. Det er ment som hjelp, men skjønner at det kan være vanskelig å lese. Det er sterkt å lese, både for andre og meg selv. Jeg håper likevel du prøver Skrevet for 2 år siden # -
Petrine
MedlemArtikkelen handlet om ei som har opplevd søskenincest, broren var anmeldt og under soning. Litt om hvordan familien hadde taklet dette, hvordan jenta har det, samt litt fakta rundt incest. Jeg kjøpte bladet pga den artikkelen og savnet egentlig at det stod mer, men det er sikkert fordi jeg sliter med den problematikken og føler at jeg ikke finner nok om temaet. Veldig bra at bladet skrev denne artikkelen synes jeg, første gang jeg har sett det har omhandlet søsken.Skrevet for 2 år siden # -
Jeg har vært borte fra alt som heter hjemmeside, skriving og alle forum som minner meg om min egen fortid i snart et år nå. Nå er jeg tilbake, litt mer positiv og med et helt annet liv enn jeg hadde for et år siden.
Fortiden min preger meg, men jeg lar den ikke styre meg i like stor grad som før. Nå er jeg gravid, forlovet og snart utdannet en "hjelper". Jeg har begynt å skrive igjen, og nå skriver jeg om hvordan det er å være gravid og samtidig jobbe med min egen fortid som overgrepsoffer.
For de som er interessert; http://www.liljensverden.blogspot.com
Skrevet for 1 år siden #
Svar »
Du må være innlogget for å skrive.