Særpreg hos oss som har opplevd overgrep
(6 innlegg) (4 deltakere)-
Jeg skjønner at dette kan være veldig individuelt hos hver enkelt. Men for meg virker det som det er en slags felles oppførsel vi har, ikke vet jeg. Jeg har foreksempel veldig merkelig måte å vise kjærlighet på. Det må være på mitt initiativ, når jeg vil og føler for det, helst ikke for nært. Men det blir fort for mye for meg og da blir jeg familiens "klovn" tuller det bort liksom. Sier noe morsomt som får temaet over på noe annet og denne "teknikken" bruker jeg ofte når noe er vanskelig, som jeg absolutt ikke skal vise noen. I forhold er jeg veldig "egoist" I hvertfall slik jeg føler det, for det er alltid jeg som kan trekke meg unna, gå min vei eller si at jeg ikke orker. Gjør han det, så raser hele verden for meg. Da tror jeg at han syns jeg er stygg og ikke vil ha meg mer... Jeg må alltid ha klær på meg. Både når jeg sover, har sex eller står opp, må liksom dekke meg til. Og det skjøner jeg kan virke litt rart for han, men han skjønner jo at jeg har opplevd ting som gjør at jeg er sånn. Om jeg står på badet og har akkurat dusjet, har jeg alltid håndkle i nærheten i tilfelle han skal komme inn på badet. Jeg klarer ikke å slappe av når det gjelder kroppen min og må alltid passe på å ha noe jeg kan dekke meg til med. Når jeg sitter i sofaen, må jeg også alltid ha tykke pledd over meg og masse puter rundt meg. Mulig det er fordi jeg søker den tryggheten, men uansett så er det veldig slitsomt. Føler meg bare merkelig og blir deprimert fordi jeg er slik... Til og med det å ha øyekontakt med samboer når han holder rundt meg eller stryker meg på kinnet, syns jeg er fryktelig. Da blir jeg i en fluktsituasjon på en måte. Og sier han noe søtt til meg, har jeg mest lyst til å slenge en stygg kommentar tilbake. Men henter meg alltid inn, han mener det jo bare godt!! Det samme skjer når han spøker om ting, spesielt litt på kanten ting. Om han ser på meg med et frekt blikk, et blikk som sier han vil ha meg, da har jeg mest lyst til å bare gå min vei. Kjenner at jeg plutselig begynner å hate han.... Uff, disse særpregene mine ødelegger så mye. De sliter meg ut. Har dere det slik også?Skrevet for 3 år siden #
-
Hei Pia Ja, jeg kjenner meg veldig godt igjen i en del av det du beskriver her. Jeg liker heller ikke å sprade naken foran mannen min uten noe rundt meg. Og liker helst å ha håndduken foran meg når jeg kommer ut av dusjen hvis han også er på badet. Liker over hodet ikke kroppen min, syns den er stygg og ekkel. Hvis jeg merker at mannen min har lyst på meg, flykter jeg langt vekk hvis jeg kan. Liker f.eks ikke at vi ligger tett inntil hverandre og jeg kjenner skrittet hans mot meg. Og slike frekke blikk og "på-kanten-snakk", blir jeg provosert av, fordi jeg da tror at han nå har lyst på meg. Jeg får da følelsen av å være avskyelig og stygg. Som du selv skriver så er nok reaksjoner veldig individuelt. Det er så mange ulike reaksjoner, og det er ingen fast mal på hvilke reaksjoner som er "riktig" å ha eller ikke å ha tror jeg. Det er noe jeg har lært i de siste mnd nå. Jeg syns det er så bra at du skrev dette innlegget. Både for din egen del, og for andres del. For jeg vet at når en er usikker på reaksjoner en har, er det så godt å få bekreftet at en ikke er alene om å ha de. Vi hjelper hverandre ved synliggjøre alle tankene våre. God klem til deg pia:)Skrevet for 3 år siden #
-
Takk for veldig fint svar :blush: På en måte er det litt godt å høre at andre også har det litt på samme måte som meg, samtidig som det er litt trist også, for jeg vet jo hvor vanskelig det er å ha det sånn. Det er så utrolig vanskelig når man får bekreftet hver eneste dag, at man reagerer så merkelig i visse situasjoner. Man føler seg liksom som et utskudd, et vesen som ikke har normale egenskaper.Skrevet for 3 år siden #
-
Hei:) Jeg er ikke sikker på at det er kun dere som har vært direkte utsatt som opplever å ha disse "symptomene"... Jeg har de også.....dessverre!!! Og det er slitsomt og tungt, og veldi søregelig!!! Etter at barnas histore kom opp til overflaten, og det sakte gikk inn for meg hva x-mann har gjort med barna er det som om jeg har gjemt meg inni et egg. Fordi jeg synes det er så ekkelt, så avskyelig at jeg faktisk har hatt med sex en slik mann at jeg bare ikke orker kroppen min lenger. Jeg synes jeg er ekkel og skitten! Jeg har det slik som dere beskriver det, alltid klær på, alltid et håndkle foran meg, når jeg sitter i sofaen er jeg inntullet i pledd og har store goe puter rundt meg. Jeg kler ikke av meg foran min mann lenger og jeg liker ikke at han tar på meg. Jeg er på en måte død innvendi når det gjelder sex og nakenhet for min egen del. Jeg er liten, spinkel og ser ikke akkurat ut som om jeg passert 35, fordi jeg ser litt barnslig ut i ansiktet. Jeg har ikke særlig mye former og ser ikke direkte kvinnelig ut. Så det jeg tenker på er at den mannen som har skadet mine barn har hatt sex med meg, og det har satt enorme spår.....fordi da tenker jeg at han og også såg på meg på den måten, at det var derfor han ville ha meg....liten, guttete......æsj! Så en overgriper ødelegger ikke bare de han har forgrepet seg på, han ødelegger oså mange andre...... Klem til dere, vi skal ikke se mørkt på noe, og jeg er sikker på at så lenge vi har snille og forståelsesfulle menn går det kun en vei - fremover mot sola:blush:Skrevet for 3 år siden #
-
Hei Lille My. Jeg kan godt forstå tankegangen din. Det er klart du tenker slik...når det er dine barns far som er overgriperen. Han som du sikkert har følt godhet for før, er den samme mannen som har gjort dine barn vondt på den måten. Har ingen problem med å forstå din fysiske reaksjon der. Håper din nåværende mann klarer å forstå og respekterer reaksjonen din også. Klem til deg også, og ha en fin dag!Skrevet for 3 år siden #
-
Hei : ) Jeg kjenner meg så utrolig igjen på det som blir skrevet her. Jeg ble voldtatt av en pedofil da jeg var ca 11 år og hele min verden raste sammen og jeg har ALLTID HATET KROPPEN MIN ETTER DET!! Jeg skrubbet kroppen min til blods utallige ganger, uvtiklet spiseforstyrrelse og dårlig selvtillit og selvbilde. Jeg klarer ikke å være naken når jeg er alene, klarer ikke å se meg naken i speilet, jeg klarer ikke å være naken når jeg er med samboeren min og må alltids dekke meg til.. Jeg må også somregel ha ei pute eller pledd på meg når jeg sitter i sofaen. jeg klarte å ligge naken med ham ei lite stund denne uken og det er første gangen etter vi traff hverandre at jeg har klart det, men få fader så annspent jeg var. Jeg klarer heller ikke å ta det til meg det at det er MEG han vil ha for jeg føler kroppen min er så stygg og ekkel som det går an og bli! og offt e kan jeg komme med komnmentarer som jaha, sier du det osv... når han sier noe søtt til meg... kommer han inn på badet når jeg er i dysjen eller nettopp har kommet ut av dysjen så fyker jeg helt i sammen og blir helt desperat etter å gjemme meg. han synes forholdet vårt blir upersonlig når jeg reagerer slik jeg gjør for han ønsker hudkontakt og se meg naken, men jeg klarer ikke å komme over dette... Jeg klarer ikke å se nakenhet,sex sener på tv , stripping osv... jeg klarer heller ikke tanken på at min samboer ser på stripping o.l... Kommer sånnt på tv o.l så får jeg SÅ UTROLIG VONDT I magen, angstfornemmelse, økt hjerte rytme, blir kvalm, får lysst til å rømme fra situasjonen og tårene renner ofte. er det andre som har det slik at di ikke kan se på nakenhet, sex o.l og hvordan reagerer dere på at kjæresten deres ser på slikt? Jeg sliter så utrolig jævlirg med dette, har fortrengt det som har skjedd, men nå er allt på vei til overflaten og jeg merker at jeg blir mer og mer ustabil følelsemessig i forhold til min egen kropp. men det som er mest skremmende er hvor mye det ødelegger for forholdet mitt , for jeg er så utrolig redd for at dette kan resultere i at forholdet ryker: ( Jeg håper at andre også kan si hvordan di reagerer på sin egen kropp, hvordan deres psyke er osv.. etter overgrep.Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.