Kjære medutsatte...
Er jeg den eneste som sitter med frustrasjon? Hvor urettferdig behandlet vi som er utsatt og de som er overgripere blir behandlet i rettssystemet? Å bli overlatt til seg selv, i en utrygg verden.. De som ikke innrømmer sine synder som slipper unna med sykhet.. Hva med de som innrømmer og jeg må vente i evigheter på rettsak, fordi staten skal tvinge på en en erstatning som en ikke vil ha?.. Jeg vil ha ei trygg seng å sove i og være i fred... De som er dømt får 5 vakter som fotfølger dem 24 timer i døgnet 
Kan de ikke gi en livvakt til oss som sliter med å bygge opp selvtillitt og trygghet igjen? Bare en "voldsalarm"... Den kan ikke beskytte hvis noen prøver seg.. Eller om overgriper plutselig står der med våpen i hånd... HJEEELP!!!
