Prøver å ikkje tenke så mykje eg.. har prøvd virkelig idag..sagt stopp hver gang tankene har begynt å ta overtaket..selvdestruktive tanker.. er veldig krevende siden eg har hatt tankekjør hver dag i flere år mer eller mindre.. har gått greit,har ikkje trykt meg så langt ned i driten som eg pleier, men nå vil eg egentlig gå å legge meg fordi eg er så sliten.. begynner å tenke.. sier av og til til meg selv at eg må føle mer og ikkje tenke så masse og fort.. men følelsene er jo berre drit også da.. vonde.. er lei.. selv om eg ikkje tenker så masse så er eg ganske fjern likevel.. hehe driter meg ut hele tiden og får ikkje med meg en drit og det plager meg for føler det er litt for ofte.. er redd..tenkte det er fordi eg tenker så masse og er oppi hodet mitt..men vet ikkje lenger ka eg er eller om eg tenker eller om eg føler eller noe...oki det hørtes ganske sjukt ut..hehe.. når alt er berre kaos så får eg en sånn følelse at;eg veit ingenting lenger.. sikkert for eg ikkje orker å forholde meg til det..vet ikkje.. er virkelig lei nå.. trur ikkje eg er riktig frisk,veit ikkje.. er så ofte urolig i hele kroppen og tankekaos og stresset, noen ganger føler eg meg mer avslappet,men det er ikkje så ofte lenger.. men da blir eg litt sånn likegyldig og trist og tenker på døden, og det gir meg en god følelse å tenke på døden.. litt skummelt men lengter etter noe annet, en annen verden som ikkje er full av dritt,og som ikkje er fysisk.. vil tro at det finnes en slik plass, selv om eg ikkje veit så vil eg tro det,gir meg håp om noe bedre!! er så fortvilet og forvirret,ser ikkje at ting skal bli bedre, det er berre et evig kaos som svirrer rundt og eg veit at eg ødelegger for meg sjøl med alle teite stygge tanker om meg sjøl og noen ganger klarer eg ikkje sjå at det er posetive ting i verden.. skummelt for da vil eg berre vekk, vil ikkje være her i denne verden, orker ikkje forholde meg til alt, og til sånn verden er..vil berre dø og det kommer over meg ganske intenst!!er så j''''..
skjønner ikkje at eg gidd mer av og til.. har det bedre noen ganger men går alltid opp og ned og har det aldri bra føles det som...kanskje eg berre er kravstor og trur eg ikkje har det bra..blir aldri fornøyd... kanskje eg lager problemene store inni det stygge hodet mitt,veit ikkje lenger eg.. kommer meg ikkje vekk fra meg sjøl heller vettu :p umulig det...vil berre kunne leve med meg sjøl og være fornøyd med den eg er og utseende min.. da hadde alt vert litt bedre..men eg ødelegger meg sjøl med å hakke ned på meg sjøl.. har den innstillingen at alle er jo unike og like mykje verdt(hm...har hatt den diskusjonen med min bror mange ganger,hehe om alle er det,mtp psykopater,overgriper ol, men ska ikkje ta den her 
),i bunn og grunn egentlig da.. ingen er like og det er flott, og alle fortjener å ha det bra og bla bla.. er jo ikkje noe forskjell på meg og andre eller andre og meg om du vil.. eg kan jo ikkje være så galen..men klarer eg å sjå det? nei.. kanksje i fornuften ja men følelsene er langt fra den noen ganger.. veit ikkje ka eg ska gjøre med meg sjøl,kordan få bedre selvbilde,vertfall få vekk selvforakten og det dritet der..eg eller noen andre fortjener det vel ikkje..???NEI!! kordan få det inni knolten da?! kvir meg til å skrive ting her inne, men når eg først begynner så skriver eg laaaangt..litt for langt huff.. KLEM
Redd...!
(10 innlegg) (5 deltakere)-
Liiz
MedlemSkrevet for 1 år siden # -
Janne-Helen
MedlemHei Liiz!
De selvdestruktive tankene som kommer og går omhverandre ja. Har lest en veldig gammel brosjyre fra ett seminar Redd Barna hadde på 90-tallet en gang. Allerede der skrev de om barn og de som har vært utsatt for seksuelle overgrep er selvdestruktive, sliter med lavt selvbilde og vil aller helst dø... bare finne trygghet ett sted. Det er det vi lengter etter. Når vår seng vår trygghet blir tatt fra oss da blir det sånn at vi vil lengte bort, fnne ett annet sted å være trygg på.
Forstår det er veldig tungt for deg Liiz, men hold ut! Tenker på deg! Er sliten jeg også, veeeldig. Kunne trengt en koma pause en stund bare for å hvile hodet og kroppen ikke minst...
Prøv å finn en hobby, noe som tar opp tiden din litt innimellom, noe som gir deg trygghet å holde fast i. Sy, brodere, lage kort, male, høre på musikk og danse etc... Noe du liker.
Noen ganger lurer jeg veldig på hva som skjer rundt meg jeg også, tankene flyr. Fantasien løper løpsk. Tror jeg ser min eks på gaten, men det er IKKE han, da blir jeg SPRØ da... Men det er ok, skal kalre å lære leve igjen etterhvert... Tiden som tikker og går... Forandre tankene og tenke annerledes...
Bare fortsett å skriv ting ut av deg Liiz
Det hjelper veldig! Klem til deg
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag Skrevet for 1 år siden # -
Liiz
MedlemTakk for det du..ja hjelper å skrive det ut,hvertfall når eg ikkje klarer å snakke det ut, og det sitter fast.. ja det har eg tenkt på flere ganger, skulle ønske eg kunne ligge i koma i noen mnd f.eks. ta en pause oppi hode mitt..hehe men hjelper nok ikkje det heller
ingenting blir vel forandret egentlig eller sove i noen mnd... men tror nok berre vi er stuckt med oss selv uansett!
Blir nok bedre... sakte men sikkert forandre tanker som du sier.. saaaakte men SIKKERT fremover! Tusen takk for svar stor klem
Skrevet for 1 år siden # -
Det er vanskelig dette her Liiz.. Forstår deg veldig godt..
Disse selvdestruktive tankene er ufattelig slitsomme. Jeg føler jeg har en liten "djevel" sittende inni hjernen min, som tolker negativt, absolutt alt som muligvis kan tolkes negativt. Dette jeg gjelder mine tanker om meg selv og andres tanker/handlinger overfor meg. Den eneste måten å bryte litt ut av dette er å prøve å konfrontere det litt. Hvis det gjelder f.eks psykologen din, snakk med henne om det og jobb med henne ang dette. snakk med dine nærmeste om det, slik at de kan fortelle deg hva de faktisk tenker om deg. Dette er noe jeg snakker ofte om, med kontakten min på SMI. Hun spør meg om jeg har tanker i forhold til det og det, og så forteller hun hva hun faktisk tenker, i motsetning til hva mine destruktive tanker forteller meg.
Når det kommer til deg selv, så tror jeg det er lurt å gjøre som Janne- Helen sier. Fokuser på noe du liker og kanskje er god på. Våg også å skryte av deg selv. Det trenger ikke være store ting, det kan bare være en så enkel ting som "Jeg var flink idag som turde å skrive her inne om hvordan jeg faktisk har det."
Jeg leste noe på internett, jeg husker desverre ikke webadr akkurat nå, men det handlet om å forsone seg med fakta, uten å fordømme. Hvis vi gjør noe "dumt" så kastes disse destruktive tankene over oss.
Hvis vi tenker, "Jeg sa feil da jeg ga en dame veibeskrivelse, fordi jeg hadde mye å tenke på, men det her er helt greit, hun fant en annen hun kunne spørre" istedetfor "Jeg er såååå dum, fordi jeg ikke klarte å gi riktig veibeskrivelse idag, hodet mitt er helt tullete" eller
"Det ble for mye for meg hos psykologen idag, jeg klarte ikke akkurat å si det jeg hadde tenkt, men det gjør ingen ting, for vi kan snakke om det imorgen" istedetfor
"ÅÅÅ nå måååå jeg snart klare å snakke om disse tingene, jeg blir jo aldri ferdig hvis jeg ikke klarer å snakke"Er vondt å lese disse tankene du har om at du er så trist og lei at du har tanker om døden.. Snakker du med psykologen din om dette? Man kan fort havne i en depresjon når man driver med bearbeidelse. Og da kan disse tankene dukke opp. Det gjør det enda tyngre og vanskeligere. Jeg har også vært der, måtte akutt innlegges flere ganger.. Har også hatt en langtidsinnleggelse.
Det er jo desverre mange som trenger disse innleggelsene. Om du føler du gjør det, håper jeg du klarer å si det til de du stoler på. Er ofte bedre å ha en planlagt innleggelse også, istedetfor en sånn akutt innleggelse. Da har man mer kontroll på hva som skjer og ikke minst hvor man skal. Det går ann å snakke med psykologen om hvor det beste stedet er. Da slipper man kanskje også å komme så dypt ned som man har kommet hvis det skjer akutt. (er ikke kjekt å ligge på gangen på akutten, med folk som passer på deg HELE tiden..)
Håper det hjalp litt å skrive om dette vonde her inne, Liiz.
Klem til deg!Skrevet for 1 år siden # -
carmen
MedlemKjenner meg godt igjen i det du skriver Liiz. Alt tankespinnet og kaoset, vonde og selvdstruktive tanker. Sier som deg Janne-Helen, kunne trenge en komapause en gang i blant, en liten time out...Og som Mayalille sier, den lille djevelen som sitter der inne i hodet og forteller en at en er totalt håpløs, den skulle vi jo bare slått hardt i hodet, men det er ikke så enkelt. Sliter som sagt mye med det samme selv og vet hvordan du har det. Synes du skal fortsette å skrive her, hjelper andre også det vet du
Skrevet for 1 år siden # -
lykke
MedlemHar samme tanker om døden som deg...og jeg liker dem.Har alltid lengtet til en plass jeg ikke hvet hvor er....men kanskje noe av meg husker hvordan det er der jeg kommer fra...hjem liksom,der det ikke er noe vondt..tankene mine er en oppsumering etter ett hav av leste alternative bøker om hvordan det er på "den andre siden".men jeg tenker aldri at jeg skal/eller kan gjøre noe for å komme dit raskere.mulig jeg skal gjøre noe her på jorda...lære noe...eller lære andre noe,eller bare komme meg gjennom dette virrvarre av et liv.men jeg skal gjøre det...og jeg reiser ikke"hjem" tideligere...og muligens risikerer å bli "sendt"tilbake hit for å gjøre alt om igjen......dette kan høres helt sprøtt ut,vet det, og jeg har jo ingen anelse om det er sånn det er,men det er mine tanker:))
tenker du har det fryktelig vanskelig,og som jentene over her sier..tror det kan hjelpe å ha fokus på noe man liker.men synes du er sååå tøff som skriver hvordan du har det.Min erfaring er at selvfølelsen er det vanskeligste å bygge opp,for meg har den alltid vært lav,og jeg har aldri vist om noe annet heller.selvtilliten har vell svinget hele livet alt ut fra hva jeg har prestert.men å holde selvtilliten oppe når selvlvfølelsen er lav er jo umulig.(mia tørnblom har skrevet fine bøker om selvfølelse)Har tenkt ofte på det du sa om å aldri bli fornøyd...har det bedre noen ganger...men aldri bra nokk. Har jaget hele livet etter "å bli fornøyd" ,men kan aldri bli det fordi...alt har vært ødelagt nesten fra starten av.jeg ville være som alle andre,og kunne aldri bli det.derfor blir det aldri bra nokk for meg.og uansett hvor mye bedre jeg var enn andre,(i ting man skulle prestere i)så ga det meg aldri følelsen av fornøydhet.tror man kan finne følelsen igjen.
får si som deg liiz...når jeg først skriver skriver jeg litt for langt:)))sender deg masse gode klemmer og håper dagen i dag blir bedre enn i går:)
Skrevet for 1 år siden # -
Liiz
MedlemTakk for alle svar..
Lykke: Ja vet akkuratt ka du mener.. tenker på sånne ting mye! skulle ønske eg kunne la vær noen ganger men.. Tenker mye på hvordan det er etter dette livet.. er jo veldig filosofisk av meg og tenker mye på alt mellom himmel og jord..greit nok det og artig å diskutere og slike ting,spennende.. men blir litt ekkelt og skummelt når eg får gode følelser av å tenke på å dø og leeeengter vekk herfra.. tror på noe etter døden.. har holdt på en del å finne min mening med livet. Har gått en del i en menighet..og har likt det godt.. men finner meg ikkje heilt til ro likevel med det,tror aldri eg kan det,tenker så mye.. men der snakkes det mye om at det fysiske som penger og mareriale ting ikke har noe å si og det åndelige er viktigst..og mye andre verdier(selv om eg ikkje har alle de meningene som enkelte kristne har), ska ikke opphøye deg selv eller dømme andre osv. det har treft meg mitt i hjerte og eg har lengtet etter dette åndelige og vil langt vekk fra denne fysiske verden. Og det eg har følt som godhet og gud lengter eg etter.. når eg virkelig har trodd har eg lengtet etter å komme til gud.. vil ikje ha denne verden, vil at det skal være en plass deer vi kan bare flyte rundt i kjærlighet og harmoni.. høres klisje ut men men og det er litt skummelt.. uansett om det finnes en gud eller ikkje så tror eg på at det er en annen plass og forhåpentligvis en ikkje fysisk plass.. har så masse tanker om alt dette.. av og til hater eg ting,vil hive alle tingene mine og brenne alle klærne mine(nesten alle!! ) og komme vekk fra meg selv,skulle ønske eg ikkje hadde en kropp og at ingen andre hadde det, at det ikkje var forskjell på gutter og jenter.. hvorfor må verden være lagd til akuratt slik den er? blir kvalm av alt dritet som skjer i verden.. drap og voldtekt og tortur, overalt, alltid!! hvorfor? er det verdt å leve liksom.. om vi hadde tatt vekk penger og sex og fysiske ting i det hele tatt hadde verden vert mye bedre.. tenker for mye på dette,blir nesten besatt er ikke bra å tenke så masse på slike ting..farlig for hode mitt, men er helst i perioder da.. Er bare en lengsel som aldri forsvinner... føles som ALDRI vertfall... 
Skrevet for 1 år siden # -
Liiz
MedlemMayalille: ja det er sykt kor mye tankene våre styrer oss og påvirker oss.. ska virkelig prøve å tvinge meg til å tenke de rette tingene
er jo i en virkelig dårlig sirkel når tankene er så destruktive.. kan prøve å snu de litt kasnkje få en bedre vane med å tenke litt mer posetivt.. men er ikkje lett, tror ikkje eg klarer det helt alene,men får hjelp,men må berre bli flinkere til å utnytte den på best mulig måte må bli flinkere der! Har en venninne som eg snakker mye med om slike ting og hun har det på samme måte med negative tanker til seg selv.. vi ler litt av oss selv at vi er så teite,hehe.. som hun sier av og til ; vi må slutte med dette tullet her,vi ødelegger oss selv, vi er flotte jenter og friske!! kan ikkje holde på slik... ja jo vi er ebig,men hehe ender jo berre til bake til "start".. men likevel..bra å tørre å prøve. hun sier til meg at eg må tenke på ka som er sannheten..at eg er en flott jente og at mange er glad i meg!!1 hehe så prøver å tenke det når det er som verst.. hjelper men føler jo ikkje det er "sannheten" men hjelper litt!!
Skrevet for 1 år siden # -
Det er vanskelig å tenke de "riktige" tingene.. Strever fælt med det jeg også, men jeg tror det hjelper bare det at man er obs på det og innstilt på å jobbe med det. Før var jeg ikke obs på det, og lot disse tankene styre fullstendig, hva jeg gjorde, hvordan jeg oppførte meg og hva jeg sa/ikke sa. Da blir det litt farlig. Det man er klar over kan man gjøre noe med.
Så bra at du har en venninne som har det på samme måte og dere klarer å støtte hverandre i dette her, og ikke gjør det motsatte.
Jeg også vet jo dette, som du skriver, at man er flott og alt det der og at det er mange som er glad i meg, men det blir for mye på en gang, for meg. Jeg klarer ikke ta det innover meg. Så jeg har funnet ut at jeg må ta det i mye mindre doser av gangen. Skryte av meg selv for de små tingene. Det er mer effektivt for meg.
Men som du sier, man klarer ikke dette helt alene. Er lurt å snakke med noen "profesjonelle" om det også. Da kan man få gode redskaper i å hjelpe seg selv.
Skrevet for 1 år siden # -
lykke
Medlemliiz:) kjenner meg så igjen i alle tankene du har om gud og kjerlighet.om lengsel.tenkte at vi sikkert kunne brukt timer på å diskutere dette temae..og det er så uendelig stort og spennende.og det er noe med å finne sin egen sannhet.tror jeg har valgt det beste for meg uten å tilhøre noen.tror nok det finnes en gud,men tror ikke han har så sykt mange regler og ideer om hvordan man må være.For meg er det så enkelt som kjerlighet og det å være her og nå.Man søker vel litt rund for å finne svar når man føler man står fast...og når ting har vært vanskelig har jeg funnet mye bra både i bøker og kurs om dette temae.skjønner at det kan ta av litt noen ganger...(he he) og at enkelte synes man er litt rar,men men...prøv å tenk at her må man ha en kropp for å få utrettet noe...så får vi vente med å sveve til tiden er der.Å trene på å være tilstede her og nå er vanskelig,(å hele tiden ha fokus på det du gjør)men har opplevd at når jeg gjør det,roer tankene seg...og lengselen.klem
Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.