Psykomotorisk Fysioterapi?
(8 innlegg) (5 deltakere)-
Hei! Jeg lurer på en ting. Jeg har lest at det er mange her inne som har brukt Psykomotorisk fysioterapi for å bearbeide. Nå skal jeg begynne (prøve ihvertfall) den lange veien mot å få det her ut av kroppen. Jeg har ukentlig kontakt med SMI og skal mest sannsynlig begynne hos psykolog, men Psyk Fys, har jeg ikke hørt om før. For selv om tanken på berøring og nærhet til andre mennesker gjør meg dårlig, så har jeg også veldig lyst å komme meg gjennom det og få et noenlunde normalt liv. Er så utrolig lei av å gå rundt med de problemene jeg har! Så derfor lurte jeg på. Dere som har brukt denne metoden, eller andre metoder som virker også, for den del. kan gi meg noen råd på veien?Skrevet for 4 år siden #
-
farmor47
MedlemHei! Eg har hørt at Psykdorama skal være veldig god hjelp i. Det tror eg på.Sjølv har eg skreve og skreve og skreve. Alt eg har husket fra det første i livet og fremover. Da ikke bare det som har med overgrepene å gjere, men alt som har skjedd i livet mitt. Så har dei to personene eg har stolt mest på og hatt mest tiltro til i denne saken, fått lese det eg skrev og så har vi snakket om det. De to personene er bror min som voks opp sammen med meg og min kjære mann. Det finnes sikkert mange gode terapier, det viktigste er å få satt ord på det vonde og få det ut og frem. Lykke til. !!!!!Skrevet for 4 år siden # -
kari
MedlemHei Mayalille. Aller først vil jeg gratulere deg med din avgjørelse som innebærer at du vil videre i livet. Ingen enkel avgjørelse, men absolutt riktig. Jeg er en av mange som har prøvd psykomotorisk behandling, og var meget godt fornøyd med den behandlings-formen. Absolutt noe du bør prøve. Får du psykomotorisk behandling samtidig som du bruker SmI og går hos psykolog, er du virkelig i en meget heldig situasjon og har all mulighet til å få jobbet med din problematikk. Jeg vil ønske deg lykke til med den prosessen du nå skal starte. :):)Skrevet for 4 år siden # -
Takker og bukker så mye for svar! Ja, avgjørelsen om å gjøre noe for å komme igjennom dette var vanskelig, men man kommer jo ofte til et punkt hvor man har det så vondt at man er nødt til det, ihvertfall hvis man vil videre i livet.. Veldig enig med deg, Farmor47 om at å skrive det er godt for sjelen! Det er slik min kontakt med smi er, jeg skriver på e-mail med min kontaktperson, da jeg bor for langt unna til å kunne dra der ofte. Du er iallefall heldig som har en forståelsfull mann og bror, som du klarer å dele det med. Mitt nettverk er desverre meget lite og ingen vet om dette.. Til deg, Kari. Kunne du forklart litt om behandlingsmetodene de bruker? Har liksom prøvd å finne ut hva det hele går ut på, ved å lese om det på internett, men det blir så faglig det de skriver. Og jeg tørr ikke begi meg ut på noe, uten at jeg vet hva det handler om.Skrevet for 4 år siden #
-
Zina
MedlemJeg er nok stor forskjell på hvordan forskjellige Psyk Fys terapeuter jobber; akkurat som det er stor forskjell på hvordan andre terapeuter og psykologer jobber. Jeg kan fortelle litt om mine erfaringer, som forøvrig har vært udelt positive/konstruktive. Jeg fikk henvisning til Psyk Fys pga stressrelatert kvalme. Etter å ha gjennomgått mye i livet og med MANGE timer med forskjellige terapeuter hvor ord og det å snakke om opplevelser var i sentrum var det en sosionom som anbefalte meg Psyk Fys. Aller først hørte hun på litt av historien min, stilte noen spørsmål og lyttet. Så spurte hun meg om det var greit for meg at vi gikk litt konkret til verks; hun ville se på hvordan jeg stod. Hun var i første omgang opptatt av kroppsholdningen min. Det viste seg raskt at jeg hadde en overdrevet knekk i korsryggen som stengte av for pusten. Den ble stående å dirre i mellomgulvet uten å kunne komme helt ned i magen og skapte kvalme. Jeg har nesten ikke vært kvalm siden. En annen gang ga hun meg en pose med garnnøster; bad meg plukke ett. Da jeg hadde valgt bad hun meg vise grensene mine med dette nøstet; denne grensen har siden blitt utfordret. Annet fokus hun har er å be meg kjenne etter hvordan jeg kan romme megselv; hvordan jeg kan bære alt jeg er og alt jeg føler. Dessuten jobber vi noe med balanse i kroppen. Som sagt har jeg kun positive og konstruktive erfaringer fra disse møtene. De har tatt fokuset fra tanker og forklaringer (som etterhvert begynte å bli et analyse-helvete) til sensasjoner og konkrete følelser i kroppen. Kroppen lyver ikke, det kan tankene lett komme til å gjøre. Håper dette er til hjelp og lykke til å veien
NSkrevet for 4 år siden # -
kari
MedlemHei igjen Mayalille. Det jeg husker fra mine behandlinger var at vi pratet en del til og begynne med. Deretter ble jeg massert fra topp til tå. Hele kroppen, og jeg husker at jeg hadde mange opplevelser under disse behandlingene. Enkelte ganger når jeg slappet av på slutten av timen, følte og kjente jeg kun en halvdel av kroppen. Andre ganger følte jeg at jeg svevde i luften. Dette var ikke vonde opplevelser, men heller gode. Det er sikkert stor forskjell fra terapeut til terapeut, men jeg anbefaler deg på det sterkeste og prøve ut denne formen for terapi. Lykke til!:):)Skrevet for 4 år siden # -
kristin
MedlemKjære Mayalille
Det høres skremmende ut, å bli massert fra topp til tå, skjønner jeg. Men det er ikke sånn at du må av med klærne og blir klådd på overalt, i full fart. Du bestemmer selv tempoet. En grei start er jo å begynne med ryggen, bare..og ta det gradvis derfra. Og da skakker jeg ikke bare om behandlingsformen som er beskrevet i postene over her, men generellt. Berøringsterapi er GENIALT! Jeg er selv terapeut, og begynte på utdannelsen mye fordi jeg trengte å bryte mine egne grenser. I begynnelsen var det fælt å bli massert av fremmede, men når man kan ta det gradvis, og samtidig er klar over at man selv lager grensene(og at man KAN tillate seg selv å gå over dem), er det bare fantastisk deilig Skrevet for 4 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.