Nå har jeg akkurat sett filmen "Precious".. Har lenge tenkt på at jeg ville se den, kjøpte den da jeg var i Oslo på fredag, men har ikke sett den før idag.
Noen av dere som har sett den?
Veldig virkelighetsnær og veldig sterk film..Traff meg hardt på et par punkter, må innrømme det, men må samtidig si at den også var fin. Der var mye håp i den og mye mot.
Anbefaler den på det sterkeste, men ikke se den hvis du er i en tøff periode! Den kan trigge veldig!!
Herbie
Medlem
Jeg så den på kino tidlig i vår. Jeg var inne i en veldig tøff periode, var på skolen litt nå og da når det passet meg. Så tenkte jeg, ja i dag vil jeg på skolen for vi skulle jo på kino, hadde ikke peiling på hvilken film vi skulle se, men kino er liksom alltid kos. Så kommer denne filmen vettu.. Det passet meg ikke så veldig bra der og da, men kunne liksom ikke rømme heller. Men filmen var utrolig god og sterk!
Jeg hadde ikke klart å se denne filmen på kino, da hadde jeg gått.. Du har lov til det vet du, Herbie, hvis ting blir for vanskelig. Da får de andre bare tenke sitt. Kan slå en hvit løgn om at du ble dårlig i magen eller fikk vondt i hodet av den høye lyden.. hehe.. Har blitt flink til å slå hvite løgner..
Men ja, veldig bra film, syns også de fikk godt frem dette med dissosiasjon, selv om det var dumt at det kanskje ikke kom så godt frem at det faktisk var det som skjedde. De kunne klart å flette det ordet inn på en eller annen måte syns jeg. For at pårørende/fagfolk bedre kunne skjønt det.
Kjempebra hvis det var organisert fra skolens side å se filmen da. Håper også at mange som skal jobbe med barn og unge får sett denne, viktig tema som altfor ofte blir glemt.
Fins den i bokform også? Det visste jeg ikke.. Heter den det samme?
Viktig å ta vare på seg selv og ikke gjøre noe som kan bli for vanskelig.. Jeg tenkte lenge over om jeg burde se den eller ikke, men så var jeg i Oslo og så den hos platekompaniet, så da kjøpte jeg den bare. Skulle egentlig sett den med min kusine, men det taklet jeg ikke, sånne filmer må jeg se alene.. Er kanskje litt rar sånn. Ingen som må se det hvis jeg reagerer på ting.
hmm.. skal se om jeg får tak i den.. Liker egentlig å lese mer enn å se filmer, som du skrev over, Litol, det visuelle blir veldig sterkt.
Følelser er vanskelige ja.. Jeg må liksom hele tiden være sterk, kan ikke tillate meg å være svak. Og jeg føler meg veldig svak hvis jeg må gråte. Er ikke noe jeg gjør ofte, har "lært" meg å koble ut hvis gråten kommer. Klarer ihvertfall ikke å gråte sammen med andre..
Herbie
Medlem
Jeg skulle gjerne stukket av fra kinoen, men det var noe inne i meg som holdt meg igjen. Slik er det ofte, i ubehagelige situasjoner, vil stikke av, men ender opp med å bli igjen og ta tingene der og da. Tror kanskje det er den lille stemmen inne i meg som sier at dette klarer du, og den har jo for såvidt hatt rett så langt, for jeg har som regel kommet styrket ut. Selv om det til tider føles som om sjelen skal vandre ut av kroppen, når jeg holder meg selv tilbake.
Synnemor
Medlem
Jeg dro faktisk på kino og så den helt alene! Akkurat da var jeg i en periode der jeg jobba godt med meg selv, og da jeg dro på kino alene for første gang, i tillegg til at det var akkurat den filmen, sprengte jeg noen grenser hos meg selv. 
Jeg synes filmen var veldig bra, er glad jeg har sett den. For meg ga den håp og viten om at ting kan bli ganske bra selv om andre har gjort ødeleggende handlinger mot en selv.
Men jeg tror ikke jeg ville ha hatt mot til å sett den i en av mine mørke perioder, nei.
Du må være innlogget for å skrive.
Akkurat nå :
I dag :
