Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   My Way
   Medlem

   Hallo alle sammen.

   Jeg har et spørsmål jeg har gått rundt å lurt på siden sist jeg hadde en samtale med psykologen min;
   Jeg er ganske ung og har et pille-problem. I tillegg til dette har jeg vært veldig suicidal de siste årene.
   Psykologen min spurte om det kanskje var best jeg ble lagt inn på psykriatisk.
   Men, siden jeg er suicidal kommer de jo sikkert bare til å gi meg lykkepiller?
   Og det er kanskje ikke det rette for meg?

   Jeg vet virkelig ikke hva jeg bør gjøre.
   Burde jeg si ja til å søke på psykriatisk, eller prøve å fikse opp i dette selv?
   Jeg føler meg så hjelpeløs.

   Skrevet for 1 år siden #
2. 

   Liiz
   Medlem

   Hei MyWay.
   Må si at jeg ikke vet så mye om dette der..men kan skrive hva jeg mener om det..
   Å ha et pilleproblem B-peparater? er jo en pågjenning og er ikke bra, kan bryte deg ned.. Men nå er jeg litt usikker på om du er fysisk avhenig, pysisk eller begge deler..?om du skjønner hva jeg mener.. kanskje litt uvitent av meg men..

   Vet ikke hvordan de pillene påvirker deg..får du rus? avslapphet? Min mor har vært pilleavhengig så lenge jeg husker(25år minst), hun ble litt oppstemt og forandret, ho brukt høye doser for å få rus.. det var ikke noe kjekt for oss rundt...sier ikke noe negativt om deg asså, bare prøver å forstå hvordan du har det.. dette er kjempevanskelig å leve med og bli kvitt.. vet det mtp min mor. Hun er mye psykisk syk også.. er en trist situasjon.
   Vet ikke helt om jeg kan gi deg et "riktig" eller fornuftig svar,men føler her at det er viktig at du kvitter deg med pille problemet, og det så fort som mulig, da er det lettere. du bryter ned kroppen både fysisk og psykisk av avhengighet av avhengighetsskapende preparater. Men du kan høre med legen din eller psykologen din om det er noe tilbud til deg slik at du kan få oppfølging med dine pille-problemer,er viktig å bli kvitt det, da er det lettere å jobbe med andre ting,problemer..
   Nå vet jeg ikke hvor alvorlig og hvordan ting egentlig er. Bare føler så mye for det der pga min mor.. Avhengighet er jo på enmåte en psykisk lidelse/problem..så et sted der du kan få hjelp til å trappe ned på piller og få psykisk oppfølging er jo det beste.. kanskje bedre en "vanlig" psykriatisk..tror jeg da! til det går bedre mht piller.

   Og vet ikke helt hvordan det er med blanding av b-preparat og anti-depressiver, det må du nesten finne ut.. om det ikke er noe problem, er jo ikkje anti-depressiver som regel b-preparater og ikke avhengighetskapende..så i mitt hode ser jeg ikke at det er noe "problem"..men det kan du snakke med legen din om.

   Ble litt masete og usikkert dette her, men dette jeg føler.. vet ikke alt vettu
   Håper du få hjelp til dette..er så viktig.. ordne dette før du tar ordentlig fatt på evt underliggende problemer!! Lykke lykke til!!
   Klemmer <3

   Skrevet for 1 år siden #
3. 

   My Way
   Medlem

   Hallo Liiz, takk for svar!

   Nei, dette med piller har ikke foregått så lenge.
   Kanskje et år. Kroppen min varsler ganske tydelig i fra når jeg ikke får tatt noe.
   Det verker i hele kroppen og det blir egentlig bare ubehagelig, så jeg fortsetter.

   Det er så mye avhengighetsskapende ting jeg har lyst til å kvitte meg med. (Alkohol, røyk, selvskading etc.)
   Men det er ikke så lett å bare plutselig forandre seg til noe bedre man aldri har vært.
   Selvfølgelig kan man få det til, men jeg personlig har hvertfall ikke nok energi eller motivasjon.

   Jeg er ganske negativ til all bruk av piller til å sløve ned folk. (Det hørtes veldig selvmotsigende ut).
   Anti-deppresiver løser jo ærlig talt ikke noe problemer.
   Grunnen til at jeg likevel stiller et spørsmålstegn om jeg bør si ja til tibudet er at jeg har fått tilbud om å bo på institusjon før (fra barnevernet). Jeg takket nei, noe som jeg angrer på den dag i dag. Derfor burde jeg kanskje bare ta denne sjangsen. Alt kan bli mye bedre, eller alt kan bli mye værre.

   Jeg skulle ønske jeg kunne ta meg selv i nakken og fikse på alt.
   Men så lett er det tydeligvis/desverre ikke.

   Takk for klemmene ^^ <3

   Skrevet for 1 år siden #
4. 

   Mayalille
   Medlem

   Hei.
   En innleggelse kan være veldig bra, hvis man kommer til et sted som kan om dette temaet og faktisk har kunnskap nok til å hjelpe deg videre.
   Jeg her opplevd begge deler, det er derfor jeg sier det. Det er godt å være et sted hvor man blir ivaretatt og blir møtt på det man trenger, men det er ikke kjekt å være et sted man ikke får jobbe med det man trenger å jobbe med og hvor de kanskje kun jobber med symptomer og medisinerer deg.

   Dette er noe du kan snakke med terapauten din om, slik at dere sammen kan undersøke hvilke steder som finnes. Terapauten kan undersøke for deg, om der er steder der du bor som har erfaring med overgrepspasienter og høre hvilken behandling de gir der.
   Husk at der i Norge er fritt sykehusvalg, dvs at du har lov å søke deg inn steder som også ligger utenfor din kommune. Hvis det er traumebehandling du trenger finnes der to steder jeg vet at de er flinke. Modum Bad på østlandet og Betania Malvik i midt- norge. Jeg har også oppdaget at der ligger et behandlingssted i nord- norge som også tilbyr traumebehandling. Dette heter Viken Senter, men dette stedet vet jeg ingen ting om, utenom hva der står på hjemmesiden deres.

   Ang medikamenter så er dette vanskelig.. Det er lett å bli avhengig og vanskelig å slutte. Og det er noe man må jobbe med. Blir du innlagt er dette noe de i behandlingsteamet ditt der må vite om. De vil da la være å sette deg på de tablettene som du har vært/er avhengig av. De vil også passe på at du ikke begynner på andre tabletter som kan gi lignende avhengighet på ny. Nå tenker jeg på disse b-preparatene, som Liiz også spør deg om.

   Når det gjelder andre typer medisin, som anti depressive, anti psykotika (som ofte brukes som tilleg eller istedetfor og faktisk ofte har bedre virkning på kort sikt) og andre typer, så kan de være viktige i en periode, hvor man er veldig dårlig. Men disse tablettene vil jo ikke ta bort problemene, man må jobbe med historien sin. Min erfaring er at psykiatrien veldig lett gir medisin, desverre. For det er ikke alltid nødvendig.

   Imidlertid, når du legges inn frivillig, da er det faktisk ditt valg, hvilke medisiner du vil ta. Det er du som bestemmer, din kropp!
   Mitt råd er, sett deg så mye inn i ditt eget sykdomsbilde som mulig. Har du en diagnose, les så mye om den som du orker, slik at du vet hva det handler om.
   Da vil du ogse bedre vite hva som blir anbefalt av medisiner, hva som virker og ikke.
   Og har du en god terapaut, som du har tillit til og som kjenner deg godt, snakk med h*n om dette.
   Lykke til!

   vvidere@gmail.com

   Skrevet for 1 år siden #
5. 

   My Way
   Medlem

   Takk, Mayalille!

   Tror jeg skal tenke litt på dette til neste gang jeg snakker med psykologen min.
   Jeg vurderer også å bytte til BUP, men jeg kjenner en del som har erfart at de gir veldig lett ut diagnoser i og gir en god del anti-depressive.

   Sånn til informasjon har jeg ikke noe med overgrep å gjøre.
   Jeg fant dette forumet helt tilfeldig. (Ser ut som det er det eneste forumet i Norge som tar opp vanskelige temaer.)
   Jeg har lest en god del om overgrep og vil veldig gjerne lære mer om metoder som kan få hverdagen til ofre (edit:utsatt) lettere.

   Håper dere får en fin kveld videre!

   Skrevet for 1 år siden #
6. 

   Mayalille
   Medlem

   Jeg skjønner at du er ganske ung, My Way, siden du har mulighet å bruke BUP.
   Det gjør meg vondt å høre at du har det såpass tøft..

   Jeg hadde selv kontakt med BUP da jeg var rundt 16 og det var både og. Har du en god psykolog, som du føler tillitt til, som kan hjelpe deg og som du har råd til å gå til, da vil jeg anbefale deg å fortsette der. Men nå er ikke jeg en ekspert. Bare tenk over det.

   Når man skal jobbe med seg selv, uansett årsak, da er tillitt utrolig viktig. Nå vet jeg jo ikke grunnen til at du har det tøft, og heller ikke hvor gammel du er, men hos BUP kan man bare gå til man fyller 18. Hvis man er såpass dårlig at man er suicidal, da kan man trenge en terapaut over lengre tid.

   Psykologer som arbeider under BUP eller DPS eller andre psykologer med trygderefusjon er faktisk lovforpliktet til å sette diagnoser på pasientene sine. Hvis de ikke gjør det får de ikke penger for denne. Psykologer og andre terapauter (gestalt, psykoanalyse osv) får ikke noe tilskudd for pasientene sine og dermed trenger de ikke å sette diagnose.

   Men selvsagt, noen diagnoser er lettere enn andre. Man trenger ikke bli "stemplet" fordi man har en diagnose, man kan f.eks få : deprimert, suicidal, panikkangst, generall angst, osv. Dette er noe man kan bli helt frisk av og det trenger heller ikke ta lang tid, hvis man får riktig hjelp.

   Så har man de kanskje litt tyngre diagnosene, som dissosiative lidelser, posttraumatisk stress lidelse, personlighetsforstyrrelser, bipolar osv.

   Mange av disse kan man også bli helt frisk av, eller lære seg å leve med, slik at man har et bra liv.

   Ikke la deg forskrekke av ordet diagnose. Det er ikke mer skummelt enn at fastlegen sier at du har influensa, kyssesyken, osv. Men det er lett å bli skremt hvis man ikke vet noe om det og er redd for at man ikke vil bli frisk.

   En siste ting, jeg syns det er flott at du vil lære mer om overgrep og hva det gjør med dem som blir utsatt for det. Det er viktig å ikke være redd temaet, det er viktig å snakke om det, for å bryte ned tabuer, men vi er ikke ofre, vi var det en gang, men ikke nå lengre, bruk ordet utsatt istedet. Det er viktig for oss som har opplevd overgrep å komme seg ut av den svake rollen som et offer har, det er derfor jeg sier det.
   Stikk gjerne innom bloggen min om du vil. http://vvidere.blogspot.com/
   Og bare spør om du lurer på noe.
   Ha en fin kveld du og.

   Skrevet for 1 år siden #
7. 

   Liiz
   Medlem

   Synes det er kjempebra at du vil lære og vite mer om overgrep, skulle ønske flere var nysjerrig og vil sette seg inni det,for å få forståelse av det som er så masse mer utbredt enn mange tror! Takk for det og håper du lærer av oss her inne..

   Skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg. Har selv vert i BUP når jeg var 17 til 18..husker jeg hadde veldig problemer med å åpne meg for psykologen. Likte han veldig godt og var jo flink på sin måte.. men har jo nå oppdaget at det var ikke det jeg trengte,slik han var, i og med at jeg har et mye bedre behandlingstilbud nå som gir meg så mye mer.. men tenker jo og at jeg selv ikke klarte å fortelle han hvordan jeg egentlig hadde det og dysset ned problemene og hvordan jeg hadde det egentlig.
   Men følte meg egentlig avvist, etter et halvt år fikk jeg beskjed om at jeg burde egentlig slutte,og
   at det var mye venteliste,ble kjempelei meg for hadde det ikke bra eller bedre, bedre kanskje fra spiseforstyrrelsene men var så mye mer jeg ikke fikk ut.. klarte å fortelle at jeg var blitt misbrukt og da fikk jeg gå der et halvt år til.. men fikk ikke så mye ut av det.. klarte ikke snakke og klarte ikke fotelle om hva som egentlig hadde skjedd..dette er 9 år siden og sliter ennå med å få det ut, fordi det er så j*** innviklet og komplisert og vondt..ble 18 og måtte slutte, kom frem til hadde spiseforstyrrelser fordi jeg følte avsky for meg selv= overgrep..ferdig det var konklusjonen..så var det slutt og jeg stod der helt alene og hadde det like j***. følte meg skuffet og håpløshet..kordan skulle alt bli bedre og hadde jo ikke ord på alle de følelsene jeg hadde,satt fast.. etter det ble det mye bruk av alkohol og fortrengte alt på en måte orket ikke tenke på mye.. og hadde det forferdelig. følte ikke for å snakke om andre om det som hadde skjedd med meg,for det var vel ikke så farlig,redd for å ikke bli tatt på alvor.. men etterhvert gikk jeg til flere psykologer,gav liksom ikke opp heller.. men var ikke særlig imponert..sa at noe var skjedd(sa det vel ikke på en bra nok måt..vet ikke,dumme meg)men da spurte de om jeg ville snakke om det, sa nei,ikke nå..sa at nei det er ikke alle som har behov for å snakke om det..de ville ikke spørre, ville jo snakke om det..!!!!!men klarte ikke og følte meg litt dum som sa det,klaget,overdrev følte jeg.. vondt!! nå når jeg begynte der jeg går nå,følte jeg at jeg ble tatt alvorlig etter at jeg skiftet fra den første psykologen til neste på samme sted og h*n er veldig flink og tar slikt på alvor,det var etter det at jeg husket mer og kom frem flere følelser..og jeg kunne begynne å bearbeide..men har laaang vei igjen føler jeg!!sliten men på rett vei..sliter virkelig med å åpne meg...vet mange sliter veldig med det.. men er det noen som har noen små tips om hvordan man kan klare å åpne seg mer og ikke føler seg dum og stygg hver gang man bare prøver å nevne noe om det som har skjedd?

   Det gjelder å ikke gi opp og prøve å tenke at man kan klare å komme ut av problemene..
   Vet at mange som har psykiske problemer har mange av samme symptomer som overgrepsutsatte.. er masse innviklet følelser, følelser er komplissert.. man må få riktig hjelp som passer for akkurat seg. ikke gi opp og lete etter det tilbudet som er best. det finnes der ute en plass.. det har jeg erfart etter å ha vert til flere forskjellige psykologer og blitt endel skuffet!er alltid håp!

   Jeg gikk engang til noe som heter PUT(psykriatisk ungdoms team).. det er et gratis tilbud for ungdom(tror faktisk det var opp til 30 år).der det var fokus på rus og ungdom.. var bra selv om det med overgrep følte jeg ble avvist men kanskje det kan være litt til hjelp for deg.. du kan jo undersøke det.

   Tro som MayaLille sa at i de verste periodene kan det være viktig å ta f.eks anti depressiver, men det løser jo ingen problemer i lengden,viktig å gå til bunns i problemene for å komme videre og få det bedre.. er helt enig at psykriatien gi lett ut medisiner og noe faktisk ikke orker å ta opp enkelte problemstillinger... mange leger som gir ut piller for å "bli kvitt det problemet"..vanlige leger som ikke orker forholde seg til det og slik kan mange bli avhengige av b-preparater..det som skjedde med min mor.. men heldigvis er de blitt litt mer obs på det og forsiktig..eller vet ikke..

   Klem igjen!

   Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.