Jepp, det er meg det jah... er neppe den eneste heller !
det første jeg gjør når jeg kommer inn i et rom er å kjenne på humøret til folkene som er der. hele tiden lytter jeg etter ukjente lyder å kjenner etter ukjente lukter. Jeg kjenner alle normale lyder i huset vårt, ute lydene også. Kommer det en "unormal" lyd skvetter jeg til. Jeg til og med lukter når ungene blir syke før de er det ???? teit , ja...men jeg har faktisk aldri tatt feil der. føles som om hodet jobber konstant, klarer ikke stenge ute inntrykk. det er utrolig slitsomt til tider, for det er ikke mulig å slappe av et sekund . tilogmed på natten når jeg liksom skal sover skvetter jeg opp av ukjente lyder . Det er i det hele og store utrolig slitsomt, å være på vakt hele tiden på denne måten. det er komplisert å være sammen med folk lege av gangen, for jeg værer hele tiden etter hvordan humør de er i....
En annen ting er at jeg har så lyst til bare å bryte sammen, slippe å passe på meg selv en stund, la noen andre gjøre den jobben. Jeg tenker ofte på hvor lett det hadde vært å bare dø...men så er det familien min da, jeg vil ikke gjøre det mot barna mine !
Jeg er redd for å føle, hva skjer om jeg gjør det ? all denne kampen med å holde meg selv på plass, holde meg på tryg grund, ikke tenke ikke føle ikke se ikke høre...umulig!
Mannen har jobbet masse den siste måneden, jeg kjenner ikke jeg klarer å ha barna så mye alene, prøvd å forklare det til han,,men tror ikke han vil forstå. Alt virker jo normalt, med meg ! men det er ikke det..jeg er syk...syk i følelsene mine..skikkelig syk! når jeg må konsentrere meg om ungene tar det tiden bort fre å å konsentrere meg om å passe på meg selv, og tankene flyter oftere i gal retning. Jeg er så utrolig frustrert...fortvilt å sliten. Finnes det ikke en eller annen ting som sier at om barnepasser er syk så må andre forelder være hjemme ? hvertfall ikke borte 12 timer + om dagen.... jeg orker ikke dette..stakkars ungene mine, er ikke noe feil på dere ...dere er de besteste på jord ! jeg er en mamma uten energi, uten overskudd...
oversensitiv...
(2 innlegg) (2 deltakere)-
pernille
MedlemTaushet er overgriperens beste venn....Skrevet for 2 år siden # -
Herbie
MedlemJeg har selv hatt en mamma med store psykiske problemer i barndommen, flere selvmordsforsøk bl.a. Det var forferdelig tøft, men hadde jeg bare kunnet forstå den gangen, i stedenfor klandret jeg henne. Det er ikke før den siste tiden at jeg har begynt å slippe tak i denne klandrende følelsen. Nå forstår jeg hvor vanskelig hun hadde det, og at hun aldri ville oss noe vondt med oppførselen sin.
Uten å egentlig vite noe om deg eller din familie, så tror jeg du ville tjene på å la mannen din få vite akkurat hvordan du har det. Uansett må du ha masse lykke til!
Klemmer til deg:)
Du er tøffere enn du tror!
Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.