Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   pia
   Medlem

   Det er sikkert meg som er super overfølsom når det kommer til disse tingene. Jeg vet jeg reagerer på mye og veldig ofte, men nå føler jeg at alle mine egenskaper som menneske begynner å rakne helt. Jeg har mistet helt troen på kjærlighet... for hver gang jeg prøver å kjenne på kjærligheten, så får kroppen min voldsomme reaksjoner som ødelegger meg mer og mer.
   Jeg har tatt med meg samboeren på samtale hos smiso. Grunnen for det, var jo at han kanskje kunne høre fra noen andre, en utenforstående person om hvordan vi som er utsatt ofte reagerer. Det har jo ikke vært lett for han å ha en kjæreste som plutselig blir krakylsk helt uten videre.
   Men det at han vet hva jeg har opplevd, gjør at jeg kanskje forlanger at han tar litt hensyn. I hvertfall når han vet at problemet ligger hos meg og ikke han.
   Vi har i perioder nesten ikke intimitet i forholdet... Når jeg har det vanskelig, er det det siste jeg orker å tenke på.
   Men han har forandret seg så, tror jeg da. Mulig det er jeg som har blitt verre også. Men han er umettelig og tenker bare på sex. Han ser på porno og tar på seg selv flere ganger i løpet av dagen. Og jeg våkner på natten av at han tar på seg selv, eller så våkner jeg at han har fingrene inni meg. Jeg får meg bare ikke til å snakke med han, for jeg er livredd for at han skal forlate meg fordi han ikke får det han trenger. Men på den andre siden, så ødelegger dette meg. Når jeg er alene bare gråter jeg og får grøssninger over hele kroppen når jeg tenker på det. Jeg sover nesten ikke om natten fordi jeg er redd han skal benytte sjansen når jeg sover. Når jeg bare ser på han nå, så blir jeg kvalm. Jeg er på en måte redd han blitt....jeg syns han er ekkel. Hadde jeg bare sluppet å bli voksen, hadde jeg bare kunne få lov til å være barn for resten av livet. Da hadde ingen mann hatt forventniger eller krav til meg. Livet generelt hadde ikke krevd så mye av meg...jeg hadde ikke trengt å ha intimitet i det hele tatt....
   Jeg glir lenger og lenger fra meg selv, for hver gang jeg ser at disse reaksjonene mine ødelegger alt rundt meg, jo mer får jeg lyst til gi opp det livet her. Jeg orker rett og slett ikke mere.......

   Skrevet for 2 år siden #
2. 

   piajenta
   Medlem

   Hei Pia

   Jeg har lest det du har skrevet og vil bare si at jeg skjønner deg godt og synes ikke at du er overfølsom eller noe slikt. Det er jo dine opplevelser og følelser angående dette og det er det ingen som kan bestemme over for hva du skal føle osv for det.

   Jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt paff over det du skrev om samboeren din, jeg synes det er å gå litt over streken. Og spesielt med tanke på det du skriver om at du våkner om natten av at han har fingrene i deg og at han ser på porno og alt det. Det er jo slike ting som man har opplevd før som regel i et overgrep og det burde jo han ta hensyn til. Kanskje han gjør det av trass. Jeg skal ikke blande meg inn i dette og i deres forhold. Men ut i fra det jeg har lest, så synes jeg det er å gå over streken, dette burde han ta hensyn til deg og ut i fra det du har opplevd før. Det kan jo hende det han gjør om natten er ubevist, at han gjør det i søvne eller noe slikt. Tror det kan være viktig for han også, å få snakket ut om dette, om hvordan han føler det angående intimitet og slikt. For det kan jo være at det han føler og tenker kommer i "praksis" og så gjør han det han gjør, at han før har tenkt sine tanker, men at nå må han få det ut på en eller annen måte og så gjør han dette. At det kanskje er ubevist fra hans side, at han rett og slett ikke tenker seg om. Det er ikke for å forsvare han, men at det kanskje er slik for han, at han ikke gjør det bevist. Jeg har selv vært utsatt for overgrep som barn, og vet hva dette vil si. Og jeg har vært i et forhold tidligre, der det har vært veldig lite intimitet og han jeg var sammen med da, ikke helt viste hvordan han skulle takle dette og fikk ut sine behov på en annen måte, som feks at han ble veldig klengete og masete osv. Når det ble slutt mellom meg og han jeg var sammen med da, og han senere traff ei annen, fikk jeg en sms fra han om at "han nå hadde det så fantastisk og hadde funnet seg ei som var glad i sex og gjorde det veldig ofte og at det er jo helt normalt og det var så bra!" Da tenker man seg ikke så mye om, eller har ikke så mye forståelse for den andre. Jaja..

   Men som sagt, så skjønner jeg deg og at dette ikke er så lett for deg! Håper at du får til å snakke med han om dette! For det er viktig for at det skal endre seg og han kanskje blir mer bevist på at dette gjør noe med deg og at det påvirker deg.

   Vet ikke helt hva annet råd jeg kan gi deg, enn at dere bør få snakket sammen om dette og finne løsninger på dette, at han kan gjøre noe annet enn det han gjør nå. Fordi det tror jeg ikke er så bra for noen av dere og spesielt ikke for deg og han burde jo støtte deg og ta hensyn til deg.
   Håper at dette ordner seg!:-) Og det gjør det sikkert også, men at noen ganger så virker det ikke slik, men som jeg har selv erfart tidligre, så går det som regel over eller at det bedrer seg etterhvert Men at det bare tar litt tid

   Klem fra meg

   Skrevet for 2 år siden #
3. 

   pia
   Medlem

   Tusen takk for svar piajenta. På en måte er det så utrolig godt å se at det ikke bare er meg som har disse reaksjonene, men på en annen måte, så blir jeg bare enda mer deprimert når jeg tenker på hvor ødeleggende de også er. Jeg ser et mønster i livet mitt, som har gått igjen hver eneste gang jeg tør å føle kjærlighet. Og hver gang har jeg endt opp alene... og det vil jeg jo egentlig ikke. Men alikevel så ser jeg jo at jeg aldri har klart å ha noen så tett innpå meg..
   Jeg føler det er respektløs fra min samboer når han vet hva jeg har opplevd som liten og tennåring. Han vet hvorfor jeg har det tungt til tider. Vi har også vært i samtale hos smiso, uten at det forbedret hans forsåelse. Jeg føler jeg har gjort veldig mye for at han skal få muligheten til å forstå hva som foregår.
   Jeg tror ikke han gjør det på trass, og jeg har vel også liten tro på at han gjør det i søvne. For de gangene jeg våkner av at han begynner å ta på meg, går han veldig forsiktig fram. Og trekker hånden fort til seg om jeg flytter på meg, for så å fortsette når han tror jeg sover ordentlig. Jeg velger vel kanskje å tro at han ikke vet hva det gjør med meg, at han kanskje ikke syns det er så ille det han gjør. Men jeg syns han har et veldig stort behov for å tilfredstille seg selv, og det veldig ofte.
   Av den grunn klarer jeg ikke å se på han mere...jeg vil bare bort så fort han er i nærheten av meg. Jeg gruer meg til å sove om kvelden.
   Jeg vet at han kanskje hadde sluttet med dette om jeg sa noe, men det er noe som skjer inni meg hver gang jeg vil prøve å si noe. En reddsel som jeg assosierer med noe, men vet ikke helt hva. En redd for at han forlater meg, men er også redd for noe jeg ikke vet hva er. Huff, dette ble bare dårlig forklart, jeg klarer ikke å ordlegge meg i dag... Jeg er bare super frustrert over at jeg forkaster alle følelser som har med sexualitet å gjøre. Et klapp på kinnet, kan for meg være et tegn på skittene tanker... Jeg vil ikke ha det sånn!

   Skrevet for 2 år siden #
4. 

   Synnemor
   Medlem

   [quote=pia]Jeg vet at han kanskje hadde sluttet med dette om jeg sa noe, men det er noe som skjer inni meg hver gang jeg vil prøve å si noe. En reddsel som jeg assosierer med noe, men vet ikke helt hva. En redd for at han forlater meg, men er også redd for noe jeg ikke vet hva er. Huff, dette ble bare dårlig forklart, jeg klarer ikke å ordlegge meg i dag... Jeg er bare super frustrert over at jeg forkaster alle følelser som har med sexualitet å gjøre. Et klapp på kinnet, kan for meg være et tegn på skittene tanker... Jeg vil ikke ha det sånn![/quote]Jeg synes jeg ser ganske klart hva som skjer: da du ble misbrukt som lita jente så hadde du det akkurat sånn. Du fikk oppmerksomhet fra overgriper, og "ville" vel av og til at det skulle skje, samtidig som du ikke ville det, ble redd og ville komme deg unna. Du ble kanskje truet til å ti stille om overgrepene, ellers kom ting til å skje. Jeg tror det er minnene dine fra da som kommer fram i tankene dine når samboeren din vil ha nærhet og sex. Og hvis du orker å jobbe med problemene, så tror jeg traumene dine må bearbeides og hjernen din må lære å skille mellom det seksuelle som skjedde med deg da du var lita jente, og det seksuelle og nære som er mellom deg og samboeren din nå.

   Jeg ønsker deg alt godt og håper dere kan få det bedre.

   Skrevet for 2 år siden #
5. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Du fortjener å ha det trygt og aller best hos noen du vil være sammen med. Legg fra deg frykten og kjenn etter. Jeg forstår deg veldig at du vil ha en kjæreste. Nå er jeg redd for å si noe som kan påvirke deg på brutalt vis og det er best jeg ikke sier noe mer... Men du får finne ut av hva som er best for deg selv. Pass deg bare for å ikke bli utsatt for nye overgrep, for det ble jeg.. Du må sette grensene for hva du aksepterer og ikke. Mine grenser ble fortsatt overkjørt...

   Jeg har ikke noe forhold til noen mann lenger og har heller egentlig ikke noe ønske om det. Den mannen jeg fikk ett forhold til har bare lekt med hodet mitt så jeg forstår ikke noe mer av noe.. Da har jeg det bedre uten. Jeg må ta vare på meg og bestemme over meg å ikke la andre tro de kan leke med meg.. Jeg er ett virkelig menneske og skal bli behandlet som ett menneske også, ikke som en ting.. Singellivet er godt å leve det også Likevel om savnet etter nærhet er stort, noe som ble ødelagt og tatt fra oss.

   Intimitet er noe fantasisk om man blir respektert, men ikke når man tar seg til rette.. Jeg håper at du finner ut av hva som er best for deg. Lykke til Pia, tenker på deg nå... kleeem

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 2 år siden #
6. 

   ni
   Medlem

   Hei Pia,

   Vil bare si at jeg kjenner meg så godt igjen i følelsene du beskriver, de kommer i perioder her hos meg. I lange perioder er kroppen og det seksuelle fullstendig avstengt fra meg, det er liksom noe jeg ikke har tilgang til. Alle kjærtegn og hint og ønsker om sex trigger bare et enormt tabu, som noe jeg ikke har noe språk for på en måte men som brenner og som hele meg merker at er farlig, uten at jeg er i stand til å ta i det. I de periodene klarer jeg ikke å snakke om sex heller. Og akkurat det der er så destruktivt for både meg og for partneren.
   Men den måten partneren din tar ut frustrasjonen sin på er jo bare helt åpenbart ikke bra for deg. Sånn kan du ikke ha det, at du blir redd for å sovne og at hver dag oppleves som et overgrep! Jeg håper du er i stand til snart å mobilisere alt du har til å kunne snakke med partneren din om dette. At du skriver det du føler her er jo veldig, veldig bra. Kanskje du kan bruke noe av det du har skrevet ned nå til å fortelle ham, enten i brevs form eller i en samtale? Det er vanskelig, men også så utrolig viktig!
   Lykke til, Pia og mange klemmer til deg!
   -ni

   Skrevet for 2 år siden #
7. 

   alsoeren
   Key Master

   hgfhgfhgf

   Skrevet for 2 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.