Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Sommerfugl
   Medlem

   Jeg har en samboer som ble utsatt for seksuelle overgrep som liten. Selv jobber jeg mye i utlandet og har ikke vært så mye hjemme i det siste. Da jeg var hjemme sist, var det et oppslag på framsiden av avisa hvor det kom fram at denne pedofile mannen var blitt tatt for flere overgrep, men nå hjelper politiet ved å angi andre pedofile. Dette var helt klart tungt for han, for han sliter med det fremdeles. Han snakker aldri med meg om det, med mindre han har drukket alkohol, og da er det minimalt, han blir sint og frustrert. Prøver å få han til å oppsøke hjelp, men han vil ikke, fordi han mener at det ikke hjelper. "Jeg har snakket med sånne før, og de har faen meg ikke peiling på noen ting". Jeg på min side ønsker at han skal gjort noe med, det før det knekker han fullstendig. Er det noen som vet hva jeg kan gjøre eller si til han som kan gjøre ting litt lettere?

   Skrevet for 3 år siden #
2. 

   Lille My
   Medlem

   Hei Mamma mia:-) jeg vil gjerne ha kontakt med deg......kan du sende meg en mail via forumet? Til dere andre:-) Ikke gi opp - aldri gi opp!! Det er det jeg lærer mine barn, og det er det jeg prøver å si til meg sel mange ganger hver dag! vi skal aldri gi opp! Barna er for små for å kjempe sin egen kamp, så det må jeg som forelder gjøre. Og det gjør jeg vel på en måte hver dag. Det er alltid situasjoner som er vanskelige, offentlige bad for eksempel - hva med svømmingen i skolen der lærere ikke tar det jeg sier på alvor, der det bortforklares og der hvor lærer synes det blir for vanskelig, blir for mye informasjon. I to år har mitt barn vært livredd for svømmingen, det er ikke alle alle andre barn, det er ikke vannet - det er det å miste kontrollen! Lærer sier barnet MÅ lykke øynene og under vann - barnet mister kontrollen over hva som skjer og får panikk - noe som resulterer i en kveld i sofaen under pleddet - trøst, trøst, trøst - tårer og sinne - og overgrep kommer frem på netthinnen til barnet. Jeg gav ikke opp - jeg prøvde å snakke med lærer, prøvde å få henne til å forstå. Så skjedde det:-) barnet fikk ny lærer og jeg tok den samme runden på nytt, vel medveten om at jeg nok ikke kom til å få respons denne gangen heller. Men det fikk jeg:-) Den nye lærern ordnet opp, han snakket med barnet, fortalte at jeg snakket med lærern på forhånd, forklarte at det her skulle de orne opp i. Og vips!!!! Barnet fikk ha svømmebriller (det er ikke lov på skolesvømmingen) slik at det kunne skje hva som skjedde under vann, og slapp å miste kontrollen. For barnet ble resultatet av å ha blitt tatt på alvor, å kunne være sammen med skolekameratene sine, og får lov til å ikke tvinges til å miste kontrollen en snuplass. Barnet ELSKER å være i bassenget og ELSKER å gå til skolen de dager det er svømming !! Det her er bare en av mange små kamper jeg må ta for at mine barn skal ha en fin hverdag. Så derfor - aldri gi opp!!!!

   Skrevet for 3 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.