Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Gnagsår
   Medlem

   Jeg har "gått lei" har aldri hatt noen lange forhold. Mennene jeg treffer virker først som DEN STORE KJÆRLIGHETEN. Men etter en stund kvir jeg meg til å være alene sammen med dem. De er bare ute etter èn ting alle sammen!
   Men denne gangen har jeg bestemt meg for at det ikke skal være meg som gir opp. Jeg prøver derfor å bestemme litt. Jeg vil gjerne se litt tv/film eller kanskje bare prate når vi er alene sammen. Er dette vanlig? Eller skal man alltid være tiltrukket av den andre konstant? Jeg trenger litt pause innimellom.
   Er det jeg eller ALLE mennene jeg treffer som er uvanlig? Kan det ha noe med tidligere opplevelser som kan ødelegge at jeg ofte ikke vil noe mer enn å prate eller sitte i armkroken?
   Jeg vil ikke være avvisende heller. Jeg er klar over at et forhold handler om mer enn å bare prate, men det handler vel litt om å BARE være sammen også...?

   Har noen noe som helst fornuftig å si om dette? Please si at noen kjenner seg igjen...

   Skrevet for 2 år siden #
2. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Jeg har bestemt meg for å bestemme selv, sette grenser. For man MÅ være 2 om man vil det samme. Jeg vil ikke være sånn med menn på en lang stund. Ingen skal få tråkke over mine grenser noe mer. Å bli voldtatt over 100 ganger helt fra du er veldig liten er ikke sunt, noe blir så grundig ødelagt på veien, men sannelig så skal jeg ta det tilbake. Min respekt og MITT liv og MIN rett til å bestemme over meg. Mitt nei! Du må selv sette grensene. Men jeg forstår hvordan du har det. Du skal bestemme selv og du skal bli respektert, for voldtekt er straffbart, en kjæreste kan også utsette deg for det, desverre, hvis du ikke er klar nokk i ditt nei. Også desverre så har vi blitt så redde fordi vi har opplevd det vi har opplevd at det å si nei til noen man er glad i ikke blir så lett. men du må ta tilbake din grense for ditt liv og bestemme selv hva DU vil.

   Prate og og bare være sammen er normalt i ett forhold Bare være sammen seksuelt er ikke normalt, da har man ikke ett forhold, da er man bare ett leketøy, en bruksgjenstand. Man må være mennesker sammen, og vi prater sammen og gjør også mange andre ting sammen.

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 2 år siden #
3. 

   idalie
   Medlem

   omg værste jeg har hørt.. bare vil ha sex. altså JA det er normalt å være tiltrekt av den andre, men faen jeg å kjæresten ser film, sitter i armkrok å snakker. vi har ikke sex HELE tia :S så nei.. det finnes normale gutter. seex er en viktig ting menne det er faen ikke alt!

   Skrevet for 2 år siden #
4. 

   pia
   Medlem

   Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har nok hatt det på samme måte som deg. Jeg har liksom fulgt et slags mønster og går lei. Kan våkne en morgen og syns partneren min er stygg og ekkel og alt jeg bare vil, er og komme meg langt unna han. Det er fryktelig frustrerende å ha det slik...Men det er heller ingenting jeg gjør med vilje. Opplevelser fra barndommen har rett og slett lært meg at det er "farlig" å slippe noen for nært innpå seg. Derfor går alt veldig bra i begynnelsen av et forhold. Da fungerer sex og egentlig alt som det skal...men jo nærmere jeg slipper han, jo fortere kommer problemene.
   Det å ha sex hele tiden er helt klart unormalt. Det er ikke meningen at man skal ha sex hver gang man ser hverandre, og for deg som har problemer med intimitet, så oppleves dette sikkert som et voldsomt overtramp. Du må sette ned forten, ikke abre fordi han skal respektere dine problemer. Men han skal også respektere deg for den du er, uavhengi om du har blitt utsatt for noe, eller ikke!
   Men jeg skjønner hvorfor du tenekr sånn. Jeg har også alltid hatt det på samme måte, men nå har jeg endelig klart å bryte dette mønsteret. Takket være min psykolog

   Ønsker deg lykke til, vær streng! Ikke godta slike ting i et forhold der hoved ingrediensen skal være kjærlighet!

   Skrevet for 2 år siden #
5. 

   pia
   Medlem

   Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg har nok hatt det på samme måte som deg. Jeg har liksom fulgt et slags mønster og går lei. Kan våkne en morgen og syns partneren min er stygg og ekkel og alt jeg bare vil, er og komme meg langt unna han. Det er fryktelig frustrerende å ha det slik...Men det er heller ingenting jeg gjør med vilje. Opplevelser fra barndommen har rett og slett lært meg at det er "farlig" å slippe noen for nært innpå seg. Derfor går alt veldig bra i begynnelsen av et forhold. Da fungerer sex og egentlig alt som det skal...men jo nærmere jeg slipper han, jo fortere kommer problemene.
   Det å ha sex hele tiden er helt klart unormalt. Det er ikke meningen at man skal ha sex hver gang man ser hverandre, og for deg som har problemer med intimitet, så oppleves dette sikkert som et voldsomt overtramp. Du må sette ned forten, ikke abre fordi han skal respektere dine problemer. Men han skal også respektere deg for den du er, uavhengi om du har blitt utsatt for noe, eller ikke!
   Men jeg skjønner hvorfor du tenekr sånn. Jeg har også alltid hatt det på samme måte, men nå har jeg endelig klart å bryte dette mønsteret. Takket være min psykolog

   Ønsker deg lykke til, vær streng! Ikke godta slike ting i et forhold der hoved ingrediensen skal være kjærlighet!

   Skrevet for 2 år siden #
6. 

   TRULTE
   Medlem

   Kjenner meg igjen i det du forteller..jeg er gått "lei"av det seksuelle i livet mitt,har en flott mann, men når spøkelser har tatt over så er jeg livredd for kroppen min, selv overfor min mann. Synes det er forferdelig trist, det har jo ingenting med HAN å gjøre.Sitter oppe til jeg vet han er sovnet,oppe i hodet mitt så tuller det ...er utrygg,ekkelt å kle av meg.Er gått så langt at jeg ikke klarer å sitte armkroken hans, er bare redd for at det skal bli noe mer.Så min "redding"har blitt å passe meg for nærhet...Kroppen bare hyler....NEI..Den jeg var trygg med var en kompis som var homo...helt topp..var trygg med han for der var det ikke tilnærminger av noen slag..BARE VÆRE.[quote=Gnagsår]Jeg har "gått lei" har aldri hatt noen lange forhold. Mennene jeg treffer virker først som DEN STORE KJÆRLIGHETEN. Men etter en stund kvir jeg meg til å være alene sammen med dem. De er bare ute etter èn ting alle sammen! Men denne gangen har jeg bestemt meg for at det ikke skal være meg som gir opp. Jeg prøver derfor å bestemme litt. Jeg vil gjerne se litt tv/film eller kanskje bare prate når vi er alene sammen. Er dette vanlig? Eller skal man alltid være tiltrukket av den andre konstant? Jeg trenger litt pause innimellom. Er det jeg eller ALLE mennene jeg treffer som er uvanlig? Kan det ha noe med tidligere opplevelser som kan ødelegge at jeg ofte ikke vil noe mer enn å prate eller sitte i armkroken? Jeg vil ikke være avvisende heller. Jeg er klar over at et forhold handler om mer enn å bare prate, men det handler vel litt om å BARE være sammen også...? Har noen noe som helst fornuftig å si om dette? Please si at noen kjenner seg igjen...[/quote]

   Skrevet for 2 år siden #
7. 

   Gnagsår
   Medlem

   Tusen takk for alle svar! Har endel jeg må tenke grundig på. Men jeg er også usikker på dette: -har han meg fordi han begynner å bli "gammel" og må ha noen, samtidig som han forventer mer av meg enn hva jeg kan gi. -er han glad i meg, men setter seg selv og sine behov først - og gir blaffen i meg - bare han får det han vil ha. -eller er han oppriktig glad i meg, og vil godta min mening, men tror kanskje han må vise meg på den måten hele tiden at han er glad i meg. DÆVEN, jeg skulle gitt mye for å være tankeleser nå!!

   Skrevet for 2 år siden #
8. 

   Gnagsår
   Medlem

   Jeg skriver igjen! Vi møtes ikke så ofte han og jeg. Men absolutt hver gang så skal vi ligge sammen først og så kan vi gjøre andre ting. Jeg sa nei minst 20 ganger (uten å overdrive!) og ledet hånden hans bort enda flere ganger. Nå føles det feil igjen! Det føles som om han prøver å få meg til å få lyst til mer når jeg allerede har sagt klart nei mange ganger. Er det vanlig? Innimellom (eller ganske ofte) har jeg bare lyst å prate, se på tv eller slike ting. Er jeg uvanlig? Likevel om jeg ikke har sett han på en uke eller to? Han må da få sjansen til å like andre sider med meg også. Jeg synes det er like viktig... Hva synes dere?? :/

   Skrevet for 2 år siden #
9. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Du har lov å sette grenser og det skal du. Si ifra hva du liker og vil. Man må jo like hele personen hvorfor er man da sammen??? Dette begynner minne om forholdet jeg hadde til min eks.. han ville bare ha det, men prate og gjøre andre ting var han vrien på... Han hadde meg bare for å ha meg, ikke elske meg.. Kansje du må konfrontere han på det? Lykke til, du finner ut av det tilslutt

   Skrevet for 2 år siden #
10. 

    Gnagsår
    Medlem

    Takk. Jeg har tenkt på å prate med han om det. Men er litt redd for at han skal bli fryktelig sint (på en annen side, hvorfor skal han det?). Jeg er rett og slett litt usikker på han - jeg kjenner han ikke godt nok - og jeg har behov for å kjenne min eventuelle kjære svært godt! Det må han vel forstå! (...eller kanskje ikke?) Jeg har mine grunner til at jeg er redd for reaksjonen. Men jeg prøver.

    Skrevet for 2 år siden #
11. 

    Thez
    Medlem

    Jeg kjenner meg igjen i det dere skriver... jeg klarer ikke å ha ett forhold. Hater kroppen min, og at noen andre skal være nær den er ekkelt å tenke på.

    Skrevet for 1 år siden #
12. 

    freya
    Medlem

    Sånn som det var eksen min, jeg kunne si nei så mye jeg bare ville, han presset på like herlig. Han brukte følelsesmessig press også, for å få det som han ville. Var jeg for "vanskelig" (les: bestemt på hva jeg hadde behov for og ville) ble han sint og voldelig. Truet med å kaste meg ut osv. Jeg bare godtok det fordi jeg var redd. Redd for å miste han, fordi jeg trodde han var glad i meg, han sa jo nemlig det. Han hadde en merkelig måte å vise det på da, men for meg var det ganske normalt. Først nå seinere jeg ser hvor fucka det var. Er han glad i deg tar han hensyn til deg, hva du ønsker, hva du har behov for. Selvfølgelig er det gi og ta i et forhold, vi må også ta litt hensyn til dems behov, men det bør være en balanse, og vi skal ikke gå utover egne grenser for å tilfredstille den andre parten. Stritter det imot så vær heller ærlig om det. Er du redd for at han skal bli sint er det ihvertfall et feil utgangspunkt, jeg sier at blir han sint så kast ham ut, da fortjener han ikke deg.

    Skrevet for 1 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.