Jeg har "gått lei" har aldri hatt noen lange forhold. Mennene jeg treffer virker først som DEN STORE KJÆRLIGHETEN. Men etter en stund kvir jeg meg til å være alene sammen med dem. De er bare ute etter èn ting alle sammen!
Men denne gangen har jeg bestemt meg for at det ikke skal være meg som gir opp. Jeg prøver derfor å bestemme litt. Jeg vil gjerne se litt tv/film eller kanskje bare prate når vi er alene sammen. Er dette vanlig? Eller skal man alltid være tiltrukket av den andre konstant? Jeg trenger litt pause innimellom.
Er det jeg eller ALLE mennene jeg treffer som er uvanlig? Kan det ha noe med tidligere opplevelser som kan ødelegge at jeg ofte ikke vil noe mer enn å prate eller sitte i armkroken?
Jeg vil ikke være avvisende heller. Jeg er klar over at et forhold handler om mer enn å bare prate, men det handler vel litt om å BARE være sammen også...?
Har noen noe som helst fornuftig å si om dette? Please si at noen kjenner seg igjen...