Noen som har prøvd behandling med EMDR?
(3 innlegg) (2 deltakere)-
Synnemor
MedlemFordi jeg er gravid og jordmor er bekymret for tilknytningen til babyen har hun henvist meg til en psykolog på et småbarnsteam på sykehuset. Psykologen vil starte behandling med EMDR på meg 6 uker etter fødsel. Hun sier at det er få som er utdannet til å ta ibruk dette, og at hun har jobbet med mange overgrepsutsatte som har fått god hjelp av det. Noen merker faktisk stor bedring etter bare 2 behandlinger. Det høres litt rart ut, men metoden skal visst i praksis gå ut på at man ved hjelp av å følge fingerbevegelser foran øynene skal "flytte" de vonde tankene til et mer gjemt sted i hjernen og på en måte integrere og akseptere dem mer i kroppen. Jeg har sett noen filmsnutter av dette på internett, og de som har fått hjelp av behandlingen sier at det husker det samme som før, og vet hva som har skjedd, men når de tenker på traumene blir det nesten som å sitte på et tog og se at de vanskelige følelsene farer forbi. Man får altså et annet syn på egne tanker om overgrepene. Her er litt om EMDR som jeg fant på internett: Hva er EMDR Eye Movement Desensitization and Reprocessing - EMDR, er en forholdsvis ny metode innen psykoterapi. Den har vist god effekt på behandling av traumatiske opplevelser og posttraumatisk stress (PTSD) og sies å være like effektiv som kognitiv atferdsterapi. Metoden ble utviklet på 1980-tallet av psykologen Francine Shapiro, som er seniorforsker ved Mental Research Institute i Palo Alto, California. Hun oppdaget en sammenheng mellom spontane raske øyebevegelser og reduksjon av støyende følelser. Denne oppdagelsen førte til utviklingen av en systematisk psykoterapeutisk metode, EMDR. Shapiros metode har som utgangspunkt at psykisk traumatisering innebærer en forstyrrelse og ubalanse i de psykologiske og biologiske prosesser som normalt gjør at opplevelser og tilhørende minner blir bearbeidet. I de fleste tilfeller har mennesker en selvhelbredende mekanisme som integrerer vanskelige opplevelser i en normalisert form. Ved alvorlige hendelser kan det se ut til at traumatiske minner, iallefall delvis, ikke blir integrert på samme måte. Metoden brukes altså for å fremme bearbeiding av traumatiske opplevelser og til å integrere følelser og opplevelser i kroppen, men i de senere år har den også vært benyttet for å utvikle personlige ressurser. Det jeg lurer på, er om noen av dere andre overgrepsutsatte har prøvd metoden?Skrevet for 2 år siden # -
StoreLille
MedlemJeg har gått i terapi i mange år hos en veldig dyktig traumeterapeut. Mest av alt har terapien hatt form av samtaler, men hun er også utdannet innen EMDR, så når det har vært riktig i prosessen, har vi prøvd det også. På en måte er det noe litt "magisk" med det, sånn som man kan få inntrykk av når man leser at folk blir bedre etter få behandlinger. Og på en annen måte er det ikke magisk i det hele tatt... For min del har dette blitt brukt i forbindelse med sterke kroppslige minner og flashbacks - som ofte har blitt stående i veien for at jeg skal klare å ta inn følelser og forholde meg til historien min. Da har terapeuten f.eks. bedt meg om å kjenne på en bestemt ekkel følelse i kroppen, samtidig som jeg følger fingrene hennes (ikke begynn å prøve ut på engenhånd - det er nok ikke så enkelt som det høres ut her, skjønner at hun har mye kunnskap som gjør at hun kan styre prosessen godt og støtte meg i det). Det som gjerne skjer er at den ekle følelsen flytter seg i kroppen, eller blir mindre påtrengende, eller går over fra å være en kroppslig følelse jeg opplever overmanner meg, til å bli gråt eller sinne. Det føles jo litt "magisk" når dette skjer så raskt at man merker foskjell - men det er likevel nødvendig med alt det møysommelige bearbeidingsarbeidet. Så det er ikke mer magisk enn at man likvel må gjøre den krevende jobben.. Det er nå min erfaring. EMDR har vært et nyttig verktøy i ulike deler av prosessen synes jeg. Men for meg hadde det blitt vanskelig hvis det skulle være den eneste tilnærmingen. Sånn jeg har forstått det, blir ikke informasjonen flyttet til et mer skjult sted i hjernen, men det blir flyttet fra deler av hjernen som har splittet seg litt av fra de bevisste tankebanene - og som derfor kan skape fobisk angst eller overveldende gjenopplevelser når de aktiveres - og over i deler av hjernen som er tettere forbundet med det aparatet som vanligvis hjelper oss å bearbeide det vi opplever. EMDR kan altså hjelpe informasjonen over i deler av hjernen som gjør det tilgjengelig for bevisst bearbeiding. Det er ikke sikkert dette er helt korrekt, men det er sånn jeg har oppfattet det i hvert fall. Har du barn fra før. Jeg forstår at det er jordmor som er bekymret for tilknytningen til det nye barnet. Hva tenker du selv? Kanskje er det helt andre ting som blir særlig utfordrende - like sannsynlig at det kan komme til å handle om "tilknytningen" til deg selv og din egen kropp som til barnet.. det ville i hvert fall jeg vært bekymret for. Men bare du kan vite hva du bekymrer deg for. (selv om det ikke er så lett å vite det heller alltid...jeg blir i alle fall forvirra av meg selv noen ganger!) Jeg håper at omsorgen fra jordmor ikke blir sånn at du blir redd for ikke kunne være en god mor pga bakgrunnen din, men at det er et godt samarbeid der dere sammen kan finne kloke løsninger som passer akkurat deg
Jeg har ikke barn selv, men er snart i gang med å prøve å bli forelder så dette temaet opptar meg for tiden. Hadde vært spennende om du ville dele litt om hvordan det har vært for deg å bli gravid! Jeg synes i alle fall du skal ha masse ros for at du er åpen med jordmor om bakgrunnen din. Jeg har veldig tro på å forberede seg og ta imot hjelp litt forebyggende. Har hørt fra noen at "jeg tar bekymringene på forskudd" - men for meg handler det rett og slett om å ta litt kontroll over situasjonen og prøve å skaffe meg det jeg tror jeg kan trenge. Altså å gjøre akkurat det som ikke var mulig i overgrepssituasjonen...
Det ble et langt svar dette. Merker at jeg ble engasjert av dette
Masse lykke til med svangerskap og fødsel og alt som følger med - uansett hva slags hjelp du velger å ta i mot... Ønsker deg mot og krefter!Skrevet for 2 år siden # -
Synnemor
MedlemTakk for svar, StoreLille! Nå har babyen kommet, og det er ikke noen probleme med tilknytning og morskjærligheten, heldigvis. Du spør om hvordan det har vært å være gravid, og det kan jeg fortelle litt om. I de to første svangerskapene hadde jeg gjemt opplevelsene om overgrepene langt bort fra bevisstheten. Jeg fortrengte alt, og hadde ikke snakket med noen om det. Ikke engang mannen min. De svangerskapene gikk forsåvidt greit, selv om jeg slet mer psykisk i de periodene enn jeg gjorde ellers. Det gjorde at jeg ble utrolig sliten. Jeg klarte heller ikke å kjenne særlig mye på følelser under disse fødslene. Jeg bare fødte, nesten som en maskin, og følte meg bare nummen etterpå. I det tredje svangerskapet var det en forskjell fra før. Da jeg var 3 måneder på vei begynte jeg å forstå at jeg faktisk kunne få det bedre på sikt dersom jeg tok kampen med å få de vonde opplevelsene fram i lyset. Da jeg erkjente det bare måtte jeg begynne prosessen med en gang, gravid eller ikke. Det ble kjempetøft, men jeg klarte det. Jeg facet både overgriper og familien med det som har skjedd, og fortalte noen venninner om hvordan ståa egentlig var. Så min opplevelse som gravid "overlever" ble preget av dette, og ble naturlig nok ganske tøff. Jeg har slitt veldig med psyken. Følte at jeg ikke orket å leve mer, og klarte ikke engang å tenke på barnet i denne sammenhengen. Spiseforstyrrelsene mine blusset opp og jeg la på meg enormt mye. Det var mye gråt, fortvilelse og isolasjon. Så dette svangerskapet ble veldig tøft for meg. Under denne fødselen klarte jeg å føle mer, og jeg gråt av lykke da den lille jenta vår lå på magen min. Det var spesielt for meg, og gjorde det hele til en veldig mye sterkere og finere opplevelse enn før. Min graviditet kan nok helt sikkert ikke sammenlignes med hvordan din vil bli. Jeg tror nok svangerskapet ville ha blitt mye enklere for meg dersom jeg ikke hadde stått midt oppe i denne prosessen. For en som er seksuelt misbrukt og skal bli gravid for første gang, vil det nok være lurt å ha en psykolog å snakke med gjennom svangerskapet. Og så vil jeg anbefale på det sterkeste at jordmor og andre svangerskaps- og fødselshjelpere får vite om overgrepene. For meg utgjorde det en stor forskjell på denne fødselen i forhold til de tor første. Det sto i jounalen min hva jeg hadde gjennomgått, og de som skulle hjelpe meg tok derfor ekstra hensyn. Det føltes i det hele tatt godt at alle på fødestua visste om dette, inkludert mannen min. Under de første fødslene var jeg helt alene om å vite det, og det gjorde meg mer ensom og engstelig.Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.