Jeg vet jeg kanskje spør om svært private detaljer og for mange, kanskje vonde ting å svare på. Men jeg søker innspill fra andre som kanskje vet hvordan jeg har det.
Har noen av dere opplevd å få en fornemmelse av ting som har skjedd når man var liten, under intime situasjoner med sin kjære? Jeg fikk plutselig en følelse av at dette har jeg opplevd før, men da som lita jente. Og den forferdelige følelsen kan ikke beskrives, men den gjør meg sint, kvalm og flau.
Noen som har det sånn?
(6 innlegg) (4 deltakere)-
pia
MedlemSkrevet for 2 år siden # -
Janne-Helen
MedlemJa det har jeg... Hater det så sinnsykt.. Derfor vil jeg egentlig ikke være i ett intimt forhold noe mer... Er sint og lei på grunn av det. Hjelper fint lite når media bruker samme syke vinkel, de forstår ingenting... Har de prøvd være 13 og halvt. Få sin stinkedes brors kropp snikende opp i sin egen seng. Presser seg inn i deg og etterpå hvisker deg i øret "sier du noe dreper jeg deg"... Deretter står han halvnaken i døra ser ned på deg, "unskyld jeg mente det ikke"... Det ER sykt...
Jeg ligger der bare...
Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag
Skrevet for 2 år siden # -
Lillejenta
MedlemDa jeg ble sammen med min kjære mann, fikk jeg i de første to-tre årene av og til følelsen av å bli voldtatt. Dette til tross for at han gjorde meg bare godt, og vi hadde helt vanlig og god sex. Det var som om det plutselig datt ned i hodet mitt, midt i intime situasjoner, at jeg ble "brukt". Og flere ganger bare gråt jeg og fortalte mannen min at jeg hadde en følelse av å ha blitt misbrukt som liten. Den dag i dag vet jeg ikke hva som evt. har skjedd meg som liten jente, men jeg vet at jeg ble "brukt" og tvungen til seksuelle handlinger som tenåring, FØR jeg traff mannen min.
Så ja, jeg kjenner den følelsen du beskriver pia.Skrevet for 2 år siden # -
pia
MedlemTusen takk for svar! Det er alltid godt å vite at man ikke er alene om å føle slike ting, selv om det er vondt å se at så mange sliter..
Men denne skremmende følelsen som plutselig kommer og tar over hva man skal tenke og føle, den er så ekstremt ødeleggende. Den kan få koselige stunder til brått å bli til truende. Min samboer vet hva jeg har blitt utsatt for og han har vært med meg til smiso slik at vi har fått snakket ut om senskader og hva det vil si å leve med noen som har blitt misbrukt. Men jeg har tydeligvis fått ett fast mønster som går igjen i mine forhold. Nå er jeg forlovet og har det egentlig ganske bra, har hatt det i over to år nå. Men alltid etter ett år, kan jeg våkne en dag å føle at samboer er stygg, feit, ekkel og alt han sier høres latterlig ut. Det stikker av smerte i kroppen hver gang han rører meg og jeg rett og slett begynner å "hate" han sakte men sikkert...Og det er såfortvilende, for jeg vet jo at det er jo egentlig ikke sånn. Det er følelsene som tar over hjernen min, følelser langt tilbake i tid.
Men problemet er at jeg ikke kommer ut av denne "tenkingen" og forholdet tar slutt...Mens jeg blir sittende som en kald og innesluttet person som ikke skal vise at dette gikk inn på meg!
Jeg hater sex. jeg kan ikke fordra følelser, men da kun med en trygg partner.
Skal det alltid være sånn? Skal jeg aldri klare å holde på ting som er godt og gjør meg lykkelig? Det er akkurat som om jeg ønsker å ha det vondt!Skrevet for 2 år siden # -
Lita
MedlemJeg har ikke greid no slikt forhold i det hele tatt.
Ungdomsårene, utforsking, venninneprat og jeg har bare følt meg helt forskjellig fra alle andre. Kjærester, snakk om "den første gangen". jeg var bare tilskuer i en verden jeg ikke hørte til.
utviklinga mi stoppa vel opp på et område. Vennene har stifta familie og fått barn. Jeg har ramla av lasset for lenge siden jeg.. Tror aldri jeg kommer meg så langt. Aldri barn. Aldri familie. Hva gjør jeg egentlig her?
Jeg får fnatt av den nærheten menn ønsker. syns det er helt fælt. Der var en som fikk hånda si inn under buksa og trusa mi før jeg fikk han vekk fra meg. Jeg følte meg så skitten og ekkel igjen. Ferie, han var full, dame og et lite barn hjemme i norge, ønsket bare en ferieflørt. Jeg ville ikke. Han sa at det var min feil at jeg var tiltrekkende og at han fikk lyst på meg. Skyldfølelsen festet seg med en gang. Minnene om overgrepene kom tilbake for fullt. Jeg føler meg flau, og tørr ikke fortelle om det en gang. Selv om det bare er en liten filleting midt i allt kaoset mitt. Det føles som om det er småting jeg burde lagt fra meg, det er vel sånnt som skjer.
En anna gang en kollega, dobbelt så gammel som meg og mer enn det. Det eneste som skjedde var at han tok på meg og fikk hånda opp under kjolen min, før jeg fikk dytta meg unna han. Da sånn at jeg selv falt. Han kommenterte brystene mine. Hadde hatt på meg et skjerf siden jeg følte meg "for naken" på brystet, så fikk beskjed om at jeg ikke måtte gjemme kroppen og brystene sånn bort. Blåflekker etter fallet minna meg på det i mange dager etterpå. Igjen tankene tilbake på overgrepene. Følelsen av å være ekkel og full av skitten som aldri kan vaskes bort. Gråting, hele tiden.Skrevet for 2 år siden # -
Janne-Helen
MedlemJeg forstår hvordan du har det Lita... Har du jobbet med overgrepene på et vis? Betania Malvik, psykolog, SMISO? Det tar tid... Du skal vite det er best ikke presse seg selv til noe du ikke vil heller ikke med noen du ikke vil gjøre det med... Du fortjener bedre, fordi en har gjort deg urett så skal det ikke fortsette med at andre gjør det også.. Har selv vært der, ble påmint per TV skjermen, trenger ikke si mer...
En ting e sikkert, at menn som gir DEG skylden er idioter som bruker all slags unskyldninger for å gi dårlig samvittighet. Du har lov å si nei, da SKAL den andre respektere det. Ditt liv, din kropp DU bestemmer! Sett grenser for deg selv, jeg jobber selv med den saken.. Jammen tar det tid...
Kleeem til dere allesammen
Skrevet for 2 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.