noen som har dårlig skyldfølelse for att de ikke har sagt noe før eller som meg ikke sagt noe ennå, jeg tenker ikke på oss personlig, vi skal klare oss på en eller annen måte enten alene eller ved hjelp, men tanken på att den eller de kansje har gjort det samme mot andre barn og att det kunne vært unngått hvis man hadde sagt noe.
Personlig husker jeg noen detaljer sånn att det ved litt politiundersøkelse burde være mulig å finne tilbake til de personene som gjorde det, bla annet husker jeg att han ene hadde ett slags verv i en speiderklubb i oslo såååå faren er stor.
For meg personlig er dette en skyldfølelse jeg kommer til å bære med meg resten av livet, noe jeg tenker på ofte for tenk om noen andre har lidd samme skjebne som meg og det kunne vært unngått hadde bare JEG sagt noe.
Nå er saken foreldet (13 og 15 år siden) så nytter vel ikke å renne ned politistasjonen og ikke vet jeg om jeg klarer.
Noen andre som har tanker rundt dette
Unskyld, men jeg synest så dritt lite om det ordet! Derfor haler rettsaken min ut fordi de skal TVINGE det nedover på meg i stedet for å få han bort fra gaten og samfunnet raskest mulig??? Skjønner ikke bæra av samfunnet lenger!
