Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Synnemor
   Medlem

   Etter at jeg sto frem med å ha blitt utsatt for overgrep som barn, merker jeg at de slektningene som står overgriper nærmest bruker alle anledninger til å skryte av han. De passer på å nevne han hver gang jeg snakker med dem, og de nevner alltid alle de gode gjerningene som han gjør for andre. Og etter at overgriper ble konfrontert og andre ble informert om det som hadde skjedd, begynte han selvfølgelig å oppsøke slektningene oftere og gjør mange tjenester for dem som han ikke gjorde før.... han prøver å knytte sterkere bånd, noe som i mine øyne virker kvalmt. Men det er vel en naturlig reaksjon for en overgriper som har blitt avslørt.

   Hva tror de egentlig, når de snakker så mye om han? Tror de jeg skal få bedre følelser rundt at han misbrukte meg, fordi de skryter av han nå? Tror de at jeg skal gi han en stjerne i margen fordi han hjelper andre nå?

   Jeg har tenkt på han og det vonde han gjorde mot meg, nesten daglig i 30 år! Jeg våkner den dag i dag med mareritt om det han gjorde. Jeg prøver alt jeg kan å IKKE tenke på han. Forstår de virkelig ikke det?

   Er det flere som opplever det samme? Går det an å si fra om at man helst ikke vil at de nevner vedkommendes navn eller hva han driver med nå om dagen?

   Skrevet for 2 år siden #
2. 

   Lilo
   Medlem

   Det er helt forferdelig å lese at du utsettes for dette... Syntes det er forferdelig respektløst av fam din å i det hele tatt prate om ham mens du er i nærheten. Hva erd et de tenker med? Og ja, du har full rett til å si i fra!! Desverre er det ikke sikkert du får den responsen du fortjener. Det høres jo ut som de allerede håndterer det veldig dårlig. Men det er ikke uvanlig at slektninger reagerer på måter som sårer dypt inn i sjelen... Og det gjør forferdelig vondt... Jeg har minst mulig kontakt med familien, selv om det gjør veldig vondt til tider...

   Da jeg var 6 år fortalte jeg det til mine foreldre første gangen, men ingenting skjedde, så overgrepene bare fortsatte... Da jeg var voksen, gikk det opp for meg at foreldrene mine kunne forhindret videre overgrep hvis de hadde tatt meg på alvor. Jeg konfronterte dem med dette. Min far la seg helt flat, sa han var sååå lei for det osv.... Min mor kom i forsvar med en gang, om at hun trodde det var et engangstilfelle, at det hadde blitt så mye styr med familie osv...
   Jeg lurte i alle år på hvorfor jeg alltid kranglet sånn med mamma og alltid følte slik bitterhet og hat mot henne, i dag forstår jeg hvorfor...

   Jeg syntes at det minste de kan gjøre for deg, er å ikke nevne ham i ditt nærvær. Hvis de ikke kan vise deg såpass respekt, fortjener de deg ikke. Du er alt for verdifull til å la deg bli behandlet på den måten.. Husk det..

   Lykke til!

   Klem

   "Ta tilbake makta!!"

   Skrevet for 2 år siden #
3. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Jeg forstår deg veldig godt Synnemor også deg Lilo... Alt stemmer... Jeg snakker derimot ikke med de der mer. Har så vidt kontakt med min minste bror bare.. For mitt eget beste har jeg måtte kutte dem ut, kansje du bør gjøre det også?

   Forstår bare ikke hvordan de der tenker over hodet, noen ganger er det som jeg føler jeg vil skrike ut i detaljer alt det syke han gjorde, men det er mest ikke hørbart for noen. For de fleste forstår ikke eller tror ikke heller... Jeg ble truet til tausehet, men måtte bryte den, nå lever jeg i konstant frykt, vil bare sove aldri mer våkne, der finnes ikke kjærlighet...

   Jeg venter på rettsak som blir vond å måtte gå igjennom.. Snakke opp igjen og omigjen om det syke gjør meg kvalm... Lei, trist, sint... Mest av alt sliten... Jeg straffest dobbelt for noe som ikke over hode er min skyld... Det værste som har kommet frem fra minneboksen er det som skjedde før jeg var 11... At andre utenforstående hadde visst om det å ikke gjort noe for å stoppe det på lik linje med mamma som også har visst så lenge...

   Klem til dere begge!

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 2 år siden #
4. 

   Lille My
   Medlem

   Hei dere:-)
   Jeg bestemte meg umiddelbart for å ta barnas parti, for meg finnes det ikke noe annet alternativ. Og jeg trodde i min naivitet at voksne folk rundt oss skulle støtte. Men slik skjer ikke, en står alene og en forblir alene.
   Mennesker snur en ryggen, de beskytter overgriper. Det er veldig vondt når en ser når noen som står en nært trur mere på en overgriper enn på oss, vi som sitter her med mange permer med bevis, bilder, dagbøker, tegninger og støtte fra lege, helsesøster, barnevern og psykolog.
   Det er helt uvirkelig egentlig.
   Og når jeg leser det som dere skriver, gjør det at jeg føler at jeg har gjort rett. Mine unger skal ikke sitte der om 30 år og føle at jeg ikke prøvde å hjelpe.
   Men vi har mista mange på veien, og shit er det, men vad faen, ingen av de vi har mista vet hva det er å leve med voldsalarm, besøksforbud, skrekk og det å leke gjemsel med overgriper i matbutikken. Jeg prøver å tenke slik, men så er det så vondt å høre når noen sier: men det kan da ikke ha vært så ille...
   Jo, det har vært så ille, og mye verre enn noen kan tro - men det beholder vi for oss selv - vi og alle de med taushetsplikt - og alle bevisene i permer......
   Det er aldri barns skyldt - det er den voksne som har ansvar.
   Stå på - dere klarer det her det er jeg sikker på!
   Janne-Helen: du kan gjerne sende på meg en melding, så kan vi snakke utenfor forumet. Klem

   Skrevet for 2 år siden #
5. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Takk Lille My. Kan desverre ikke kontakte deg, men du kan jo kontakte meg hvis du vil
   

   Jeg er glad for at du er der å gjør noe. For det gjør så vondt sitte her nå uten at ingen gjorde noe, jeg måtte gå selv når jeg var gammel nokk og klar for det... 29 år og nærmer seg voksen alder, ble aldri ungdom... Men plutselig voksen 30 åring om en ukes tid...

   Skrevet for 2 år siden #
6. 

   Lillejenta
   Medlem

   Hei Synnemor

   Jeg må si meg veldig enig med det Lilo skriver til deg. Det er virkelig respektløst gjort av dine slektninger. Og jeg syns du med all rett kan si ifra til dem at du ikke vil at din overgriper skal nevnes når du er tilstede.

   Lykke til videre.

   Klem

   Skrevet for 2 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.