missforstått
(8 innlegg) (3 deltakere)-
skorpion
MedlemI perioder der jeg sliter ekstra føler jeg meg så missforstått av behandler. Jeg får større behov enn vanlig for å bli forstått, ønsker å få snakket om det som er vasnkelig. Opplever hun lager seg sin egen forestilling om hvordan ting er i stede for å lytte til det jeg har å si. Dette gjør de vanskelige periodene verre, noe som gjør at jeg kjenner meg bedre om jeg lar være å kontakte henne. Får en følelse av å bli avvist. Trenger bare litt støtte og hjelp for å komme meg igjennom flash back perioder...er litt sliten psykisk nå, derfor vet jeg ikke helt hvor rasjonell disse tankene er.Skrevet for 3 år siden # -
skorpion
Medlem[quote=skorpion]Hun er psykiatrisk sykepleier, og jobber i kommunen. Har hatt en god relasjon og fått mye støtte. Problemet er at jeg føler hun vingler og skifter meninger. Det er ingen srukturert behandling. Hun sier jeg kan sende melding og mail om det er noe, men noen ganger virker det ikke som hun synes det er greit. Det er ikke så ofte jeg gjør dette, vil ikke klage og mase og føler ikke jeg gjør det heller...likevel får jeg følelsen av at jeg er til bry. Føler meg missforstått. Ønsker bare å få bekreftelse på at noen er der, som jeg kan stole på og som jeg har muligheten til å prate med før jeg blir deprimert. Noen ganger er det vanskelig å ta fornuftige valg, gjøre handlinger som er til det beste for seg selv på egen hånd...det kan være tøft å bli overlatt til seg selv, når behandler avfeier det som er problemet og overlater alt såm mitt eget valg. Jeg forstår tankegangen, men mener selv jeg hadde blitt hjulpet bedre om jeg hadde blitt forstått og hørt på det jeg kjenner er riktig. Hun lager seg er meninging om meg som jeg føler ikke stemmer. Føler jeg har trosset mye motstand i livet og greid å gjøre mye bra for meg selv, fungert griet og stått på for at livet skulle være best mulig. Etter at jeg begynte i behandling for 4 år siden har jeg i perioder hatt flash back som setter meg helt ut av spill åver lengre tid noe som er ei tøff utfordring psykisk, men jeg kommer meg stort sett ut av dette selv. Noen ganger blir det bare låst og depresive tanker kommer, det er da jeg ønsker at behandler kunne hjelpe, ikke overlate absolutt alt på mine skuldre. Det er da jeg trenger noen jeg kan stole på og snakke med...ikke en vegg av motstand fra en person jeg egentlig har stor tillitt til.[/quote] Noen ganger svikter motivasjonen og det er da det er greit å få ett løft...ikke alltid det skal så mye til for å komme seg opp å gå igjen. Smi er for langt unna til at jeg har den mulighet.Skrevet for 3 år siden # -
Lilo
MedlemMen har du hatt noen kontakt med et støttesenter? Skrevet mail eller ringt? Jeg snakket med en på senteret på telefonen en gang, og det var faktisk utrolig godt! Jeg skulle egentlig bare ringe og avtale en time, men det endte med at både snott ogg tårer randt. Det var og trygt på en måte, for det var ingen som kunne se meg:) For meg høres det ut som hun behandleren ikke passer for deg. Av og til må en prøve flere psykologer før en finner en en får kjemi med. Jeg har selv opplevd å føle meg veldig til bry, men det var hos lege. Det er forferdelig å ha en slik følelse. Jeg har jo ikke peiling hvordan det er riktig å jobbe som psykolog. Men ut fra det du har sagt, høres det ikke helt ut som hun vet hva hun driver med. Det er jo utrolig viktig at når en jobber med en incestutsatt, er det viktig å få den utsatte til å føle seg trygg og velkommen, og ikke minst hørt og forstått!! Finnes det noen annen psykolog du kan få byttet til? Jeg vil virkelig anbefale deg å ringe til en smiso eller smi! Det kan gi deg sååå mye å få pratet med noen som virkelig kan støtte deg. For du fortjener støtte, forståelse og masse omsorg..... Her er tlf til smiso hvor jeg går: 61141400. Det er da i opplandområdet. Eller du kan ringe til landsdekkende som er: 80057000(disse tror jeg er åpen døgnet rundt:). Masse klem til deg...Skrevet for 3 år siden # -
Lilo
MedlemHer er en link hvor du kan søke opp om det er et senter, og evt hvor i fylket ditt. http://www.unghelse.no/wips/984475378/ Det er jo lov å håpe:)Skrevet for 3 år siden # -
skorpion
MedlemJa, jeg gikk i gruppe der for noen år tilbake og hadde en samtale dær i sommer. Følelsen av å bli forstått var annerledes der og det gjorde meg godt. Ellers må jeg si at behandleren min har gjort mye bra for meg, og har egentlig ikke lyst til å miste henne. Går i samtale på dps i tillegg, men har aldri greid å åpne meg på samme måte der. I perioder der man sliter er man ekstra sårbar og tolker signaler i værste mening, men litt grunn har jeg for å føle det slik jeg gjør. Holdt på å gå i fistel hær i kveld så da var det godt å få ut fortvilelsen og veldig godt at du svarte. Kanskje jeg skal ta en telefon:)Skrevet for 3 år siden # -
Lilo
MedlemTror det kan være godt for deg:) Kanskje du skal si til psykologen din hva du føler? Hun vil sikkert sette pris på det, og det blir sikkert letter for deg etterpå:) En psykolog skal sikkert tåle å ta imot det meste:) Hvis du føler at du er til bry hos henne, skal du kanskje prøve å tenke "Jeg er ikke til bry! Dette er jobben hennes, og hun får betalt for å bruke tiden jeg har hos henne, på meg!!"::cool:) For det er faktisk slik det er, jobben hennes er å hjelpe dem som har det vanskelig. Jeg vet at du vet alt dette, men det kan kanskje hjelpe å høre det fra noen andre av og til:) Hvis du skjønner hva jeg mener... Husk at du er verdifull!! Stor klemSkrevet for 3 år siden # -
kristin
MedlemJeg tror det er mange som føler at behandleren ikke forstår, og man kan føle et slags sinne.. nesten hat ovenfor behandleren sin. For det er jo den personen som tvinger deg til å grave i møkka! Noen ganger kan det være - rett og slett, en elendig behandler. Denne bør man selvfølgelig bytte ut. Men det kan også være at det bare er nødvendig. At hvis man gir det litt tid, så kanskje du vil se at du måtte gjennom det, at det var en del av "planen"?Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.