Min fortid..
(4 innlegg) (3 deltakere)-
Raven
MedlemMin historie Jeg var ca13 år, da mamma fant ut at hun ville flytte til en annen kant av landet. Vi flytta dit i mellomjula 98. Hadde vanskeligt for å få meg venner, på grunn av dialekten min. Hadde rar hårfrisyre fordi jeg nettopp hadde hatt kyssesyken, og mistet nesten alt håret på grunn av det. Så kjøpte mamma seg hus, ca 1km lengre bort.. En fin enebolig i kjede, i et nytt boligfelt. Mamma var mye på jobb, hadde dag-og nattavakter samt hele helger innimellom. Men selvfølgelig hadde hun også mye fri.. Hun hadde også to hester hun måtte ta seg av på fritiden sin.. Det resulterte i at vi ble fort kjent med et ungt nabopar som flyttet inn i huset vedsiden av.. Hun dama var jo det snilleste mennesket jeg noen gang har møtt å kjent. Samboeren kjørte lastebil.. Var mye der inne, å ble holdt med selskap. Samboeren likte å lekesloss med meg. Syntest det var kjempegøy! Ville jo liksom ikke være svak, også liker jeg jo å tulle... Husker egentlig ikke så mye, men jeg fikk være med på noen lastebilturer. Kan ikke huske hvor gammel jeg var da, men jeg var vel 15-16år eller noe.. Etter noen turer, så spurte han om jeg turde å komme ned fra køya, å stå på gulvet.. gjorde jeg det skulle jeg få en tier! (går det an å være teit eller!?) Husker han dro meg i armen, å la meg innerst i hans køye. Prøvde å komme meg ut, men han var jo en stor mann på ca 150kg eller noe. Jeg skalv jo som et aspeløv.. « er du redd» spurte han. «nei» er bare kald sa jeg, for å være tøff.. «Får jeg kysse deg?» sa han igjen.. «NEI!, hvorfor det? Du har jo dame, hva med ho?». Mer av den episoden husker jeg ikke, annet enn at han kysset meg likevell.. Når vi kom hjem sa han; «ikke si noe, det er vår hemmelighet», å blunket. Jeg trodde på alt han sa.. og selvfølgelig gjorde som han sa.. En kveld mamma var på nattevakt, ba han meg møte han ett sted... Han kom fra langkjøring, og ville prate litt med meg før han kom hjem.. Jeg møtte opp, og det resulterte jo i at vi lå sammens.. Husker han ringte hjem til dama å sa; « rekker ikke komme hjem i kveld, kommer i morgen formiddag. Glad i deg kjære. God natt». Husker ikke helt når jeg begynnte å slite.. det var på grunnkurs i hvertfall.. begynnte å kutte meg selv.. ganske dypt.. satt mye å grein.. begynnte å slite på skolen.. Han tok meg med på høstferie(eller vinterferie, husker ikke), neddover landene. Var 1 uke hjemmefra.. Kom på danskebåten. Vi gikk å la oss.. vet ikke hvordan han så det, men han så kuttene mine i hvert fall.. « Er det noen som har vært slemme mot deg» sa han. Husker jeg tenkte « djeesess, for en dust, skjønner du ikke eller!?». Tror jeg ble gravid rundt de tider.. Jeg hadde jo ikke tenkt over noe prevangsjon.. konfronterte han med at jeg var gravid, og spurte hva jeg skulle gjøre.. nei,jeg fikk jo gjøre som jeg selv ville.. Ei venninne av meg, visste av et sted man kunne gå for å få «anonym» hjelp. «Ja, du er gravid» sa de, hva vil du gjøre!? «Abort» sa jeg.. og fikk en time kl 08 en eller annen dag.. Måtte stå opp TIDLIG den morran, for å rekke timen. Måtte bytte buss i byen. Snek meg ut, uten at jeg trodde mamma våknet. HAHA! Hun våkna jo selvfølgelig, og ringte mens jeg var på bussen til byen. Hun lurte på hvor i huleste jeg skulle så tidlig!?! «skal bare innom xxx(ei venninne av meg) for å levere noen bøker før skolen begynnte. (den gikk jo mamma ikke på) Kom meg til sykehuset i tide, ble lagt inn å lå der til ca 1430 samme dag. Så spurte jeg om jeg kunne dra hjem snart!? Joda.. Satte meg på bussen, skrudde på telefonen, og DER ringte mamma igjen.. *sukk* Hvorfor jeg ikke kom hjem fra skolen til rett tid, og var egentlig drittforbanna.. Jeg begynnte å storgrine, og sa at jeg skulle fortellenår jeg kom hjem. Sa at jeg hadde vært å tatt abort. Men ikke noe mer.. Mamma spurte ikke mer, tok bare rundt meg som trøst. Hun spurte aldri hvem «faren» kunne være... «Forholdet» mellom meg å han mannen sturte å gikk videre.. Men så kom det til en dag.. var visst 2 desember(hvis jeg ikke husker feil). Mamma og nabodama hadde pratet sammens ei stund, og funnet ut at det var noe muffens.. Ble konfrontert med det.. husker ikke så mye av det heller.. bare at jeg nektet.. og at mamma tok ifra meg mobilen.. Hun klarte å få ut av meg det hun ville vite. Mamma kasta opp å var FLY forbanna (fant ut litt senere at hun var gravid og da;) ). Ble tatt med inn til naboene, og alle «prata» sammens.. Må si jeg synes det var JÆVLIG å sitte der.. Ble så sendt bort til pappa en stund.. fikk ikke noe privatliv der.. vokta meg som en hauk.. fortsatte selskadingen.. kom hjem igjen.. var slutten på skoleåret, hadde 2 i alle fag på skolen.. så ut til at jeg skulle stryke.. Mamma mente jeg skulle gå skoleåret om igjen, mens pappa sa nei.. DET er jeg glad for jeg ikke gjorde.. gikk ut skolen med 2ere.. fikk heldigvis lærlingeplass i et firma der min onkel jobbet. Flytta da hjemmefra og tilbake til den kanten av landet jeg kom fra.. Gikk til psykolog til jeg var ca 20.. Grunnen til at jeg sluttet med psykolog, var at jeg drømte hele hendelsen. At vi satt sammens hele «gjengen», jeg tilga han mannen, sa unnskyld til dama hans og ble på en måte ferdig med det! Selvskadingen var det mannen som fikk meg til å slutte med. Hvis ikke jeg sluttet, så dro han.. ærlig sak det:) Men har jo etterdønningene enda da.. litt redd for å være på besøk i byen der hvor mamma bor.. alle arrene på armene, som er litt ubehagelig om sommrene.. og det som har med sex og samliv og gjøre.. min historie er en bagatell i forhold til hva alle dere andre har oppevd, men dere har nå i hvert fall lest min. Og har dere spørsmål, så bare spør:)Skrevet for 4 år siden # -
amanda
MedlemVil bare si takk for at du deler historien din med oss! Og DET ER INGEN BAGATELL! Alle har vi forskjellige historier og hva som er vanskelig eller lett, stort eller lite, er forskjellig fra person til person! Jeg syntes det var en trist historie. Håper du klarer deg bra nå! Rart hvor mye en kan bli lurt med på. Og hvor vanskelig det er å si nei...Skrevet for 4 år siden # -
Rosa
MedlemJa ja. Så trist... Stakkars deg. Du er ikke blitt sett. DU måtte altså be om unnskyldning. Hva med han? Ba han deg og dama si noengang om unnskyldning? Da ble jo du den som fikk skylden og som påtok deg den. Historien din er slett ingen bagatell. Den er egentlig helt jævlig. Og det du har opplevd og ble utsatt for er jævlig. Jeg er glad for at du delte den med oss men jeg håper du oppsøker mere hjelp. For det tar TID å bearbeide seksuelle overgrep. Dess mere du jobber med det nå, dess mindre blir du innhentet senere. Håper du fortsetter å skrive her på forumet.Skrevet for 4 år siden # -
Raven
Medlemfolk kan jo ikke vite helt uten videre heller.. folk er vel naive.. mamma trodde jo godt om sine nermeste naboer.. joda, jeg fikk skylden, å ja jeg tok i mot.. særlig når mamma fikk slengt ut av seg i det der kaoset; om jeg hadde gjort det samme med nabomannen der vi bodde før, hvis jeg fikk sjangsen, å ødelagt der og :/ som sagt, så ble jo mamma gravid også oppi alt dette.. følelsen min ble da at hun fikk en ny unge, fordi hun misslyktest med meg.. hun har ALDRI sagt det, men tanken min ligger der.. vet det tar tid å bearbeide, og det var mest til dama hans unnskyldningen min gikk... men jeg har kommet langt (synes jeg sjøl)
men må bare si at det bor en liten faen i meg, som skulle ønske at han fikk vite det jævlige han egentlig gjorde.. og at han aldri vil glemme det... bare som å feks legge en av de blå heftene (som ligger rundtforbi på legekontorer o.l med en veldig fin beskrivelse på forskjellige overgrep..) oppi postkassa hans, eller sendt det til han..bare sånn at han ALDRI vil glemme.. men så er det jo ikke sikkert han vet hva han har gjort heller da.. :rolleyes:Skrevet for 4 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.