Min egen lille verden(er)
(2 innlegg) (2 deltakere)-
problembarnet
MedlemTomhet, ensomhet, frastøtende og egoistisk føler jeg meg nå. Og det har jeg gjort en god stund nå. Eier ingen grenser eller vett. Har fått det veldig fint i lag med en gutt på 26år nå en stund og som å er en eks av meg. Men så har jeg klart å gitt gale signal til noen andre, noe som ikke er så bra. Men min måte å være på og søke kontakt som oftest er å flørte. Men jeg gir de bare falske forhåpninger får jeg en følelse av. Og nå har jeg begynt å gitt meg selv falske forhåpninger også. Tror jeg. Er så usikker på alt nå for tiden. De siste 6 månedene har jeg frastøtt meg familie og venner. Til og med de aller nærmeste. Jeg bare gjemmer meg bort og skyver de fra meg. Føler meg naken. Og at alle kan se inni meg. Det er grusomt. Klarer ikke å sette grenser for meg selv og kroppen min. Det blir bare verre å verre. Gutter får ta på meg, ligge med meg og gjøre det meste. Noe sier meg at det er pga det farfar gjorde med meg fra jeg var 8 år til jeg var 12år og voldtekten i 2005. Sex er ikke alltid noe jeg vil. Men hvis en gutt som har vært snill mot meg og sendt meg gode signaler på at han ikke avskyr meg, sier stygge ting til meg, men flørter og gir tegne på at jeg er interessant. Og så vil ha sex, så kan jeg ikke si nei. Føler meg pliktet til å ha sex med han, siden han ga meg positiv oppmerksomhet. Jeg presser meg også hver dag til det ytterste for å ikke spise så mye mat. Og det har holdt på rundt 2-3 måneder nå med pillene. Mens jeg samtidlig tar piller som gjør at jeg får en metthetsfølelse, jeg har gått ned i vekt ganske bra, og akter å slutte her. Må ta av noen kilo til. Er langt fra fornøyd enda. Men det går fremover. Jeg spiser jo nesten ikke, holder meg greit aktiv til tider og jeg tar de pillene. Og jeg blir tynnere. Søvnløse netter er noe jeg får i perioder. Sitter våken hele natten og tenker. Går i en slags transe på en måte. Drømmer meg bort til et annet liv. Og når morgenen begynner å komme å sola gløtter opp bak åsen så får jeg ett kick. Da kommer energien med sola over bakketoppen å stapper meg full. Så før jeg vet ordet av det så har jeg hatt på meg joggeklær å er ut å springer. Da er jeg ute å springer i 1-2 timer før jeg jogger tilbake til hybelen å dusjer å drar på skolen. Dette har også skjedd midt på natten. Får veldig underlige tanker i disse periodene. I blant så liker jeg å se på minne videoer på youtube av mennesker som er døde. Dette gjør jeg for å drømme meg bort. Mange mennesker får så fine minnevideoer syns jeg. Som bare tyder på en ting, og det er at det var noen som var gla i dem. Det er når jeg ser sånne videoer jeg får lyst til å dø på en eller annen måten. Bare i håp om at noen vil savne meg å gjøre det samme for meg, lage en minnevideo.Skrevet for 3 år siden # -
Kjære deg! Jeg kan forstå smerten din og alle tankene dine. Har kjent på det meste av det selv. Det er virkelig ikke godt å ha det slik. Man føler liksom ikke at kroppen har en verdi, eller at man har lov til å si nei så lenge man har oppmuntret. Som om alt som gir oss verdi er hvorvidt man lar andre få det de vil. Slik er det ikke. Jeg forstå, fordi jeg har kjent det slik selv, men vi har faktisk lov til å si nei. Jeg er selv typen som flørter med alt og alle. Ikke nå som jeg er i et fast og stødig forhold, men jeg har vært der og har hatt de samme tankene du beskriver i teksten over. Du skal vite det at selv om du flørter betyr det ikke at du trenger å la det gå lenger enn du selv vil. Selv om man faktisk byr seg fram og ber om sex, betyr det heller ikke at man på et tidspunkt, uansett når det skulle være, har lov til å ombestemme seg og si: "kan vi ta det litt rolig? Jeg gikk kanskje litt lenger enn jeg er klar for nå." De fleste har faktisk full forståelse for det. Selv om vi ikke tror det om gutter, så har de faktisk det. Det overrasket meg faktisk. Jeg ønsker virkelig at du finner styrke i deg selv, eller noen andre, til å finne tilbake til det som gir deg glede. Nå vet ikke jeg så mye om deg, men får du hjelp til å takle overgrepene? Og får du hjelp til å takle følelsene rundt mat? Det er virkelig ikke riktig måte å gå ned i vekt slik du beskriver at du gjør. Jeg er mulig ikke den riktige til å komme med råd siden jeg er så til de grader spiseforstyrret selv, men kanskje det er nettopp det som gjør meg til den riktige rådgiver. Hvem vet. Du vet dette sikkert like mye som meg, men å ta piller som stiller metthetsbehovet stjeler også energien fra kroppen din. Den energien du trenger for å forbrenne fett på en riktig og sunn måte. Alt som skjer nå er at du tærer på musklene og ikke et eventuelt fettlager. Og det kjipe er jo at når vi ikke spiser så hjelper det faktisk ikke å trene. Kroppen klarer ikke å produsere muskler. Den bare tar de bort. Og det er vel ikke det vi vil. Er det? Det er i alle fall ikke det jeg vil. Som sagt sliter jeg selv med maten, så jeg gjør nøyaktig det samme som deg. Lurt er det uansett ikke. Når vi ikke spiser mer enn piller som tar bort sultfølelse og noen få ekstra kalorier gjør vi faktisk ingenting annet enn ødelegge oss selv. Vi blir kanskje tynnere akkurat nå, men vi ødelegger forbrenningsprosessen i kroppen slik at når vi faktisk har tenkt å spise igjen vil kroppen suge alt til seg. Vi kan jo ikke sulte oss resten av livet. Da er det bedre at vi trener regelmessig og spiser sunt. Det er jo bare da vi blir pent tynne og samtidig har energi til å glede oss over det. Jeg håper du klarer å legge deg på en sunn vane før det er for seint. Jeg unner INGEN å miste kontrollen. Ønsker deg alt det beste for sommeren. Gode ønsker fra Liljen.
Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.