Så var det diktlesninger, sanger og dans. En sekvens inneholdt symbolhandrlinger. Jeg visste ikke helt om jeg turte å være med på det, for de fleste satt bare i ro. Men jeg tenkte skitt au, og slengte meg med på alt. Jeg tente lys for meg selv og for svigerinna mi. Jeg skrev et ønske som jeg hang på en "klagemur". Jeg tok en stein som jeg bar på, før jeg la den fra meg ved et sølvkors. Deretter fikk jeg en vakker perle av presten. Det skulle symbolisere at man legger fra seg en byrde, og får noe vakkert tilbake. Til slutt ble jeg velsignet av den nye biskopen i bispedømmet.
Det var mange som viste følelser under messen. Mange gråt og holdt rundt hverandre. Jeg var der alene, men jeg skulle ønske jeg hadde vært der sammen med noen. Det var en veldig fin stemning og det føltes som et eget samhold og en tillit mellom alle som var der. Man kunne se det i blikkene og ansiktene. Det var veldig godt.
Til alle dere som får muligheten til å gå på en slik messe, så vil jeg anbefale dere å ta mot til dere og delta. Jeg føler at det ga meg så mye. Og den vakre blå perlen jeg fikk har jeg lyst til å få laget et smykke av. Den har jeg lyst til å bære på meg ofte.Messe for verdighet i Nidarosdomen
(3 innlegg) (3 deltakere)-
Synnemor
MedlemI fjor var det en egen messe til støtte for seksuelt misbrukte i Nidarosdomen. Jeg hadde veldig lyst til å delta, men turte ikke. Jeg var redd for å møte noen kjente eller at det skulle komme bilde i meg i avisa i ettertid. I går ble det på nytt arrangert en slik messe, og nå som jeg har turt å være åpen om det som har skjedd meg, føltes det god å kunne gå dit med god samvittighet. Selv om jeg ikke er spesielt kristen, ble det en sterk og fin opplevelse. Messen startet med et nydelig englekor av små barn. De hadde hvite klær og englevinger, og de skulle symbolisere det uskyldige og rene barnet. Det var ikke mange tørre øyne i kirka akkurat da. Så var det diktlesninger, sanger og dans. En sekvens inneholdt symbolhandrlinger. Jeg visste ikke helt om jeg turte å være med på det, for de fleste satt bare i ro. Men jeg tenkte skitt au, og slengte meg med på alt. Jeg tente lys for meg selv og for svigerinna mi. Jeg skrev et ønske som jeg hang på en "klagemur". Jeg tok en stein som jeg bar på, før jeg la den fra meg ved et sølvkors. Deretter fikk jeg en vakker perle av presten. Det skulle symbolisere at man legger fra seg en byrde, og får noe vakkert tilbake. Til slutt ble jeg velsignet av den nye biskopen i bispedømmet.
Det var mange som viste følelser under messen. Mange gråt og holdt rundt hverandre. Jeg var der alene, men jeg skulle ønske jeg hadde vært der sammen med noen. Det var en veldig fin stemning og det føltes som et eget samhold og en tillit mellom alle som var der. Man kunne se det i blikkene og ansiktene. Det var veldig godt.
Til alle dere som får muligheten til å gå på en slik messe, så vil jeg anbefale dere å ta mot til dere og delta. Jeg føler at det ga meg så mye. Og den vakre blå perlen jeg fikk har jeg lyst til å få laget et smykke av. Den har jeg lyst til å bære på meg ofte.Skrevet for 3 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.