Merker etter selvskading
(17 innlegg) (8 deltakere)-
Stine
Medlem[quote=Jenny]Enn når det er barn som spør? En ting er jo flyktige bekjentskaper, men hva bør jeg si når det er barn jeg skal forholde meg til over lengre tid?[/quote] Nevøen min (han er 9 nå) spurte første gang om arrene da han var 6 år. Da datt det ut av meg at jeg hadde kranglet med en grevling. Forklaringen ble kjøpt, og han er i (aller høyeste grad) fremdeles skeptisk til grevlinger. Etter det har jeg brukt "grevlinghistorien" på flere unger med stort hell Skrevet for 4 år siden # -
marie
MedlemStine: Krangla med en grevling! Nå lo jeg godt:) Et kort, treffende svar. Selv har jeg bare et par arr på overarmene, som har begynt å blekne. Likevel er de der, og det gjør at jeg oftere dekker armene hvis jeg skal møte noen i en mer formell sammenheng, på jobben o.l. Føler at de sier mer om meg enn jeg vil vise til fremmede jeg kun skal ha et profesjonelt forhold til. En annen form for selvskading kan jo være å være veldig utagerende seksuelt. Det var jeg i fjortistida, og jeg drakk alltid veldig mye på fester, noe som også gjorde sitt til at jeg fikk et rykte som "løs". Det er jo et idiotisk ord, og jeg mener selvsagt at jenter skal ha sex med hvem de vil. Stikkordet er VIL - ikke som en tvangshandling. Jeg gikk også veldig utfordrende kledd på skolen, for å bli sett, selv om jeg følte meg forferdelig stygg både på innsiden og utsiden, og stort sett fikk negativ oppmerksomhet for de underlige klærne mine. Dette var kanskje også en måte å se ut som jeg følte meg, løs og stygg. I ettertid skulle jeg ønske noen hadde stoppa meg, kanskje helst foreldra mine. Vel vel, nå sklei det litt ut tror jeg..
Skrevet for 4 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.