sov godt du og!
Masse tull
(26 innlegg) (8 deltakere)-
Litol
MedlemGodmorgen!Legger innlegget mitt inn her jeg.
Ja,du forklarer så fint,Mayalille;men jeg har nok et annet temperament,godhet er ikke bare nok,jeg vil ta tak i en flik og spjære det,flærre det fysisk i stykker.Men så har jeg blitt voldtatt,virkelig brutalt voldtatt av flere,flere ganger,det utløser vel et annet sinne.Ingen kjærlighet i det,ingen empati,inget forsiktig kos eller nytelse...ingen forsiktig beføling innunder trusa(jo,det har nok vært slik og,kansje i førsten?Har vage minner om å ha blitt slikket,på stellebordet?Forskjellige personer,forskjellige personligheter...)Bare brutalitet,rå overmakt.Strever med å få det opp,strever med å holde det nede.Men i morgen,Mayalille,skal jeg til Oslo og har avtalt med SMI om å komme innom(takket være deg)Jeg er fryktelig spent.(og redd)Føler at dørsprekken er på gløtt,inn til noe eller ut til noe...Klem!
Og Carmen,jeg driver også med slik redigering:forandrer på ordlyd,legger til,ordner til et ferdig utkast,skisse:for noe endelig produkt er det jo ikke...Skrevet for 1 år siden # -
Vi er jo alle så forskjellige, vi har forskjellige historier og reagerer også forskjellig. Min historie er jo ikke verre enn andres her inne, heller tvert imot. Strever ofte med følelsen av at jeg ikke er verdig nok til å være her inne, men jeg må bare, må kjempe imot den følelsen og jeg får jo også bekreftesler fra hun på SMI om at jeg har lov å ta plass jeg og (hun er IKKE her inne å leser altså.. bare for å si det klart. Det har hun sagt at hun ikke vil, for hun vil ha det fra meg og ikke indirekte gjennom her.)
Det er veldig vondt og veldig sterkt å lese om alle de som har blitt utsatt for vold fra sine overgripere. Det har jeg sluppet. Dermed klarer jeg ikke hente frem det sinnet jeg vet at jeg har i meg mot dem. Det eneste sinnet jeg har, det går utover meg selv. Jeg hater meg selv, skammer meg fryktelig og føler endel skyld over at jeg lot meg manipulere og aldri klarte å si nei.
Så bra Litol, at du har tatt kontakt med SMI- Oslo! Jeg har jo veldig god erfaring med dem, håper du også vil få det. Jeg kjenner jo ikke alle som jobber der så godt, men de virker alle veldig hyggelige og imøtekommende. Torsdagene har de jo åpent til 20.30 også, men da pleier det å være en del folk (etter 15 altså) vet jo ikke når du skal dit. Formiddaegene pleier å være ganske rolige. For meg var det veldig overveldende den første gangen jeg var der, så ikke gi opp hvis det blir vanskelig første gang. Vær åpen og ærlig med de som jobber der om hva du trenger, de går laaangt i å møte brukerne, men vil at brukerne skal si hva de trenger.
Det var også et stort problem for meg å komme meg inn, fordi de har to innganger, og den ene inngangen der må du gjennom tre dører og alle stedene er der ringeklokker. Først ute fra gaten og inn i bakgården, så inn i selve bygningen, så opp en trapp og ringe på døren inn til selve senteret. Nå virker du ganske tøff av deg, så du fikser sikkert dette mye bedre enn meg, men det kan være litt overveldene å stå ute og skulle ringe på for første gang. Den andre inngangen er litt lettere, for der er der bare en ringeklokke, så går du inn døren ute, innenfor er der en liten trapp opp og en dør, så står der en fra senteret og holder døren deres åpen for deg.
De spør deg også når du ringer på (det sånn callingsystem vet du) hvor du står. Om du står i torggata eller i bakken, så er du forberedt. SMI ligger på et hjørne og den ene inngangen er i torggata, den andre rundt hjørnet og opp bakken. Den døren er også litt mer diskret.
Tenkte bare jeg skulle si det, for jeg husker hvor vanskelig jeg selv syntes det var å gå inn..
Masse lykke til Litol!!
Skrevet for 1 år siden # -
pernille
MedlemJeg tror den følelsen av å ikke skulle bry noen, ta plass å være pitte liten er en gjenganger blandet utsatte....sinne ? tja...har kjennt på det noen ganger,men ikke noe jeg klarer rette mot de rettte folkene...tross volden .... det er liksom ikke noe jag klarer å forholde megtil...har akkurat klart å komme til den selverkjennelsen om at det faktisk var GRUSOMT å vokse opp slik!! å den var kjempetung å komme til.
ALLE har rett til å ta den plassen de trenger å ta for å bli "bra" igjen. uanstt historie...
klem til alle <3
Litol, lykke til i dag !Taushet er overgriperens beste venn....Skrevet for 1 år siden # -
Litol
MedlemJeg mente ikke akkurat at ikke det er overgrep.Ettvært forsøk på berøring av seksuell art mot ens vilje er overtramp eller hvordan jeg skal uttrykke det.Det handler jo om grenseoverskridelse og ikke ta hensyn til andres liv,behov.Det er virkelig mye fælt bak lukkede dører,det er uhyggelig.Alle mørketall!
Så viss du ble sint på meg ,så gratulerer jeg deg!
Jada,jeg kan være tøff--men er også veldig underdanig og utrygg.
Jeg kan være modig--men er også fryktelig sky og sjenert.Men jeg har bestemt meg for å klare dette,men er lydhør og da...(Hvis andre klarer det,skal jeg klare det og,eller om jeg klarer det,klarer andre det og.)
Takk for opplysninger om inngangsdørsystemet--nå ble jeg jo enda reddere:må jeg inn i en krigssone,tror du?LOL.Nei men skjelve,skjelve...Svetten pipler frem!
Takk til deg og Pernille,jeg har begynt å skjønne(ca 2-årstid)at man trenger ikke være knukket i evighet til evighet,det kan virke sprøtt,men jeg gleder meg over dine skriverier og ditt pågangsmot.Klem til begge.Takk til alle...Skrevet for 1 år siden # -
Jeg ble ikke sint på deg Litol. Jeg klarer ikke å bli sint på folk. Skjønte også hva du mente med det du skrev. Jeg strever bare så vanvittig med å gi meg selv lov til å ta plass, her inne, men også der "ute i verden." Jeg er ikke verdig til noe som helst, jeg er bare en liten dritt, en byrde, skulle aldri vært født osv. Selvdestruktiv til det maksimale. Men jeg er også ekspert i å skjule, spiller skuespill så alle tror ting er bra. Er vel bare hun på SMI som vet hvordan jeg kveler meg selv med alle disse tankene.
Jeg håper jeg ikke gjorde tanken om å dra innom SMI noe verre for deg, for det var ikke meningen. Det er ikke et skummelt sted, tvert imot, veldig trygt og godt der, det har en egen ro som jeg ikke føler så mange andre steder. Og man blir respektert der, for den man er, uten forventninger.
KlemMåtte fjerne noe av det jeg hadde skrevet. Ble for vanskelig å ha det der.
Skrevet for 1 år siden # -
lykke
MedlemSkjønner veldig godt hva du mener Mayalille,om det med å ta plass,er kjempevanskelig synes jeg.har trenet mye på det.kjenner også godt igjen dette med å spille skuespill.Har til tider had så mange forskjellige "hatter"å passe på at til slutt gikk det bare helt i ball...og jeg gikk på en kjempesmell.Det å opprettholde fasade,tviholde på relasjoner,både gode og dårlige.(selv det å omgås overgriperne på en normal måte,langt inn i våksen alder, så inngen skulle/skal oppdage at "det"har skjed.)det har tappet meg for krefter.Det at man bagateliserer hendelser tror jeg kommer av den lave selfølelsen man har,jeg har også alltid bagatelisert overgrepene.For meg snudde det da min datter på 11 år skulle delta på i fora der jeg hviste han brukte ferdes.gjennom hennes uskyld og uvitenhet klarte jeg se meg selv som barn...og endelig slutte å bagatelisere.hadde noen gjort mot henne det "NOEN" gjorde mot meg....hadde jeg drept!!!!og gladelig sonet.jeg synes også det er vanskelig å fortelle her inne om det som skjedde,men håper at jeg kanskje kan det en gang.akurat nå er det liksom nokk å trene på å akseptere at"det var sånn barndommen ble for meg"og ja jeg var utsatt for overgrep.er jo ny her, bare det å skrive her er skummelt....og det å finne ut av hvordan dere som har vært her en stund er mot hverandre krever jo også litt,man må jo prøve å passe inn...selv her...uff ja..dette ble mye tull...klem til deg:)))
Skrevet for 1 år siden # -
Litol
MedlemHei,Lykke!Ta all plassen du vil:dvs ikke tenk på det,vi aner ikke hvem hverandre er,men tar i mot deg som en venn.Er bare kjempeglad for at andre kommer inn med sine ting,sine betraktninger,sitt liv.Tror ikke det er noe mål å passe inn her,har aldri tenkt på det,ikke noe mål å utrykke seg best mulig eller innenfor en ramme.-Tenker jo at gud hjelpe meg nå virker jeg som den furien,i virkeligheten er det mange flere nyanser.Skremmer meg at andre får lese også.Tar ikke opp alle ting og føler meg som den kløna,-men tenker skitt au:det er viktig.Er egentlig fredlig,snill og mild...Sky faktisk.Snakkesperre har jeg som oftest.Kuet men ukuelig,lillesøsteren min kaller meg en lemen,iblandt:så noe er det vel...
Skrevet for 1 år siden # -
Litol
MedlemOg til deg Pernille:jeg tenkte på det du skrev.Nei,ikke jeg heller syntes jeg hadde det grusomt,det er så vanskelig å akseptere at andre blir sjokkert liksom,men så tenker jeg:ville jeg hatt det sånn nå?Da skjønner jeg hvor j./umenneskelig det faktisk var.Blir helt svimmel!!!!!Knyter seg i hele meg.
Og jeg husker jeg så bildet av den guttungen,var han 11,som ble slått ihjel av faren sin for noen år siden.Man kunne ikke se på ham at han hadde det forferdelig,kanskje et trist drag over øynene,om man visste,men sunn og frisk så han ut.Gråter gjør jeg.Skrevet for 1 år siden # -
pernille
Medlem((((Klem)))) til deg Litol...Grusomt er en passelig beskrivelse ..hehe, meeeen...når jeg snakker høyt om det så bruker jeg ordet; komplisert ! det er og veldig beskrivende...alle de motsigende følelesene som var å er der. ingen av oss ba om å bli behandlet på det viset....å jeg sier bare, om noen rører mine barn !!!!!! DA HADDE FORNUFTEN FORSVUNNET FORT,,,skulle ønske noen hadde sett meg som barn, å til de som så....hvorfor gjorde dere ingenting med det ?
Skrevet for 1 år siden # -
Hei igjen til deg Lykke. Og takk for svaret ditt.
Ang å være her inne så er det sikkert skummelt i starten, ihvertfall å skulle begynne å skrive. Men det er som Pernille skrev så bra i et innlegg, her inne er vi alene, men sammen. Vi hhar alle forskjellige historier og forskjellige måter å håndtere det på, men mange likheter allikevel. Er godt å ikke føle seg så ensom om alt dette vonde.Du skrev absolutt ikke tullete. Jeg satte veldig pris på det du skrev.
Fasade er vanskelig ja.. Skulle ønske jeg bare kunne legge den vekk. Har sprukket et par ganger, har vært innlagt noen ganger, når ting har stått på som værst og da er det ofte umulig å opprettholde fasaden helt, men jeg merker at med en gang jeg blir litt bedre, da kommer masken frem igjen. Det skjer automatisk, uten at jeg har kontroll over det. Fryktelig frustrerende iblant..
Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.