Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Onlyme
   Medlem

   Heisann Jeg finner lite med forum om overgrep,men jeg fant dette

   Jeg er en mann som har passert 30 nå. Vært sykmeldt i 3 år snart pga depresjon/angst og unnvikende personlighetslidelse.
   Grunnen til det er hovedsaklig senskader av mobbing i barndommen.
   Har bestandig slit med psyken:depresjoner/angst/selvmordstanker men det var først etter passert 30 det virkelig slo ut etter noen dødsfall i familien.
   Går til behandling nå for senskadene,og stygge ting blir avdekket i retning overgrep.

   Jeg har slettet innlegget,da jeg ble kvalm,dårlig og redd for å bli gjenkjent i disse situasjonene.
   Så jeg får skrive mere etterhvert

   Skrevet for 5 måneder siden #
2. 

   pia
   Medlem

   Hei hei.

   Så bra du fant dette forumet da. Her kan man dele både sorg og glede med hverandre, med andre som virkelig forstår, som ikke bare sier de forstår, men som kjenner denne smerten så alt for godt på sin egen kropp. Det å dele sine historier med andre som er utsatt, er til stor hjelp for en selv og gir også andre, måter og vinklinger å se sine problemer på. Dessuten er skriving en god terapi

   Pia

   Skrevet for 5 måneder siden #
3. 

   pernille
   Medlem

   hei :o) dette er en fin side, ønsker du å være mere anonym så bruker jeg en international side i tillegg, vet ikke om det er lov å legge ut link her....på den siden er det flere menn som er med.det er mulighet for å sende beskjeder til hverandre privat. den er p engelsk å jeg føler det blir litt pakket inn å skrive p det språket.

   http://www.pointswithpurpose.com/MYPWP/home.php ikke ment some en reklame av noe slag, bare en side som kan være til hjelp.

   Taushet er overgriperens beste venn....

   Skrevet for 5 måneder siden #
4. 

   Janne-Helen
   Medlem

   Velkommen hit Onlyme!

   Jeg må nokk si at siden min overgriper er enn mann så har jeg liten tro på det motsatte kjønn for tiden... Vet desverre at også dere opplever å ha den samme bagasjen som vi kvinner har.. Vanskelig å akseptere for meg...

   Lykke til med bearbeidings prossessen! Den er desverre lang og tidkrevende for oss som har denne bagasjen..

   Klem, Janne Helen

   PS! Takk Pernille

   Lev idag, lær fra gårsdagen og la morgendagen bli en god dag

   Skrevet for 5 måneder siden #
5. 

   Onlyme
   Medlem

   Heisann Takker for svar.

   Ja, jeg synes det er veldig vanskelig å stå frem som mann som har blitt utsatt for overgrep.
   Det virker som det fortsatt er veldig tabu, særlig om man blant annet er blitt utnyttet av motsatt kjønn.....
   Men det er jo mulig at jeg dumper borti et norsk forum etterhvert ,og kanskje i kontakt med noen som har vært utsatt for noe lignende som meg. (ikke særlig stø i Engelsk desverre)

   Og er det bare kvinner som er registrert her, så beklager jeg min inntreden.

   Skrevet for 5 måneder siden #
6. 

   pernille
   Medlem

   hei, du trenger ikke være stø i engelsk det er mange fra andre land der, å det meste blir forstått :-)) bare å hive seg rundt,om ikke or annet enn å lese det andre har skrevet!!

   Skrevet for 5 måneder siden #
7. 

   Lillejenta
   Medlem

   Hei Onlyme, og velkommen

   For all del, du trenger ikke å beklage din inntreden her. Ros deg heller selv for å ha klart å skrive her inne, for det er ikke bare lett det. Og her er det plass til både menn og kvinner, unge og gamle. Og om du er den første mannlige, noe jeg ikke aner om du er eller ikke, så er det supert at du er her. Hvem vet, kanskje og sansynligvis er det flere menn som har vært her inne å lest, men som ikke har turt å registrere seg og skrive her inne. Kanskje kommer det flere når det først er en.
   Nei, jeg syns du har vært kjempetøff som har skrevet din historie her inne (jeg leste den før du slettet...og jeg kjenner deg ikke), og forstår at du har en fryktelig tung baggasje med deg fra barndommen.

   Vil ønske deg lykke til videre, både her inne og i behandlingen du går i.

   Skrevet for 5 måneder siden #
8. 

   Liiz
   Medlem

   Hei!
   Jeg har ikke lest ditt innlegg før du slettet det igjen... I seg selv er det tabu å snakke om incest og overgrep, men heldigvis føles det som om det blir mer åpenhet rundt det. Det er nok langt fra uvanlig at gutter blir misbrukt av både kvinner og menn... Blir ikke snakket så mye om kvinner som overgripere.. Detkan være frustrerende og skam fullt. Jeg er en jente som er blitt misbrukt av en kvinne. Hadde aldri hørt om noen som hadde opplevd det eller at det"va mulig" når jeg var mindre og uviten! og trodde jeg var den eneste som hadde opplevd dette..men da jeg hørte om en annen jente som hadde opplevd det samme turde jeg å tenke på det og ta det frem og innse det..
   Bare ta kontakt om du vil prate privat.

   Skrevet for 5 måneder siden #
9. 

   Onlyme
   Medlem

   Da har jeg vært på senteret i byen her, og det var faktisk ikke skummelt i hele tatt.
   Kjempefin plass med hyggelige folk !

   Skrevet for 5 måneder siden #
10. 

    Lillejenta
    Medlem

    Utrolig bra Onlyme. Det er et steg i riktig retning...det å ta fatt i overgrepene. Tøft gjort. Lykke til videre

    Skrevet for 5 måneder siden #
11. 

    Onlyme
    Medlem

    Da kommer en del av min historie :

    Mobbing på skolen:
    Det gikk mye ut på slåing,kloring fra en person.
    Gikk noe skeis for han, fikk jeg gjennomgå, verbalt og fysisk.
    Det var også mye psykisk mobbing, da denne «personen» med flere plaget meg såpass med kommentarer at jeg falt i gråt, noe som var svært morsomt for resten av de «passive» mobberne.
    Det var vel kanskje det som var verst, denne «passive» mobbing og latterliggjøringen ovenfor resten som så på. Dette skjedde veldig ofte.

    Da jeg var ca 9 så begynte jeg og ei på 11 med sexleker ,noe som innebar samleie.
    (Hvem hadde vi lært det i fra? )
    Jeg fikk beskjed om å holde kjeft,noe jeg ikke gjorde,så det kom ut på skolen.
    Dette var mat for mobberne kan man forstå.
    I 12 årsalderen var det et søskenbarn (nabo) av meg som hengte seg (selvmord).
    Dette var svært morsomt for de andre å minne meg på, særlig hvordan han sikkert så ut der han hang, osv.
    Jeg husker jeg drakk Zalo for å bli dårlig på skolen,så jeg kunne dra hjem.
    Likeså de gangen jeg lå og gråt i senga på kveldene, og spekulerte hvordan jeg kunne unngå skolen.
    Siste halvår av 6 klasse og første halvår av 7 klasse hadde jeg et enormt stort fravær pga mobbingen.

    Da jeg gikk på barneskolen så ble onkelen min arrestert og dømt for seksuelle overgrep mot et barn.
    Jeg var allerede et mobbeoffer når dette skjedde,altså veldig sårbar.
    Når onkelen som hadde begått overgrep hadde sonet ferdig, ordnet kommunen bopel til han:
    I samme bygg som det var skoleundervisning,og en god stund etter det,i en campingvogn med skolen som nærmeste nabo.
    Dette var jo fryktelig plagsomt for meg,som måtte ha undervisning i samme bygg som onkelen min bodde.
    Dette bidro jo til enda mere mobbing.
    Jeg nektet til slutt å gå på skolen.
    Dette ble prøvd løst ved at en lærer kom hjem til der jeg bodde og prøvde å overtale meg.
    Det gikk ikke bra,og læreren måtte dra med uforettet sak. (jeg var hysterisk)
    Jeg ble verre av denne episoden.

    Moren til en slektning (2 år yngre)anmeldte onkelen min for at han hadde tatt frem sin penis for oss. Da var jeg kanskje 6-8år.
    Det jeg kan huske er at jeg har vært på loftet til besteforeldrene mine, der onkelen bodde da.
    Hvor mange ganger jeg var oppå der husker jeg ikke,men oppå loftet har jeg vært.Det er sikkert.
    Jeg husker godt trappa opp, rommet hans,lukten der osv...

    Kvelden etter samtalen med behandleren da dette tema ble tatt opp ,begynte jeg å huske div episoder med meg og min onkel..
    Det var veldig vondt ,men også veldig forklarende på diverse hendelser som hadde skjedd..
    Dette var altså onkelen min som ble plassert i et bygg med skoleundervisning.

    Som min behandler sa,så var det ikke noe slags tvil om at det hadde vært en voksen person med i bildet her.
    (Dette pga av enkelte ting er for spesielt til at det kan være "doktorleker" av ting som skjedde mellom oss unger)
    Skyldfølelse skulle vi ikke ha,for vi var barn og en voksen person var skyld i dette.

    Overgriperen (onkelen) min er død, om hun andre sin er det, vet jeg ikke.(mest trolig den samme som min)
    Det er ikke sikkert hun husker det ,eller vil huske.

    Dette var på en liten bygd og alle kjente til denne onkelen min og viste også om ugjerningene han hadde gjort.
    Likevel så presterte kommunen der skolen ligger ,å plassere Onkelen min som var dømt for misbruk av små barn, i et hus som skolen disponerte til undervisning.
    Undervisningen var vegg i vegg med der onkelen bodde, med felles inngang til huset.

    Forstå det den som kan.....

    Skrevet for 5 måneder siden #
12. 

    Janne-Helen
    Medlem

    Jeg er ikke måløs, ikke sjokkert.. Desverre, alt er sykt mulig i denne verden desverre.. Man skulle tro at voksne i denne verden hadde mer oppe i hodet å gripe inn hvis de la merke til unormalheter, og ikke minst tenke lenger i å med at folk som blir dømt ikke over hodet skal få oppholde seg mere i nærheten av barn, som en skole eller barnehage! ... Håper han ikke bor der fortsatt?

    Jeg har til nå ungått å leses andres historier, for jeg har hatt mer enn nokk med min egen.. Dette var sterk kost å lese..

    Man må bryte tausheten å begynne snakke det ihjel så du kan vinne friheten tilbake. For man blir fengslet som barn og får aldri være barn mer.. Man har fått en bagasje man skulle ha vært for uten, også tausheten man blir truet til å matet inn i sinnet over mange år..

    Utrolig glad for at du klarer også tørr dele historien din her Ett steg i riktig retning!

    Snakk om det! Jeg har vansker holde tilbake til å med for fremmede etter at boblen min sprakk, det ble rett å slett for mye for meg.

    Lykke til med jobbingen, det er tøft, mye krefter, mange dager, oppturer og nedturer, tårer, svette etc...

    Skrevet for 5 måneder siden #
13. 

    Onlyme
    Medlem

    Overgriperen døde på 90tallet han......
    Snakket med slektningen som er 2 år yngre enn meg en dag her.
    slektningen spurte hvordan det sto til, og jeg fortalte at jeg var syk (depresjon,angst med mere), og det første slektningen spurte om, var om det hadde noe med nevnte onkel å gjøre...Jeg bekreftet at det hadde blant annet med han og gjøre.
    Da slapp slektningen bomben, og fortalte at når onkelen bodde i huset der skolen hadde undervisning, hadde onkelen vært å lagt igjen lapp til en lærer.
    Lappen ble overbringt til slektningen min, og der sto det at slektningen måtte komme oppover til onkel.
    Det gjorde slektningen, og overgrep skjedde.... I skoletiden..
    Tragisk...

    Jeg er glad jeg skal til Advokat neste måned...

    Skrevet for 4 måneder siden #
14. 

    verdifull
    Medlem

    En vond historie du forteller.Men er så glad for at også du som mann skriver her. Tror de er mange gutter som har opplevd mye.Håper du kan være med å hjelpe fler gutter og menn på banen.. Vi trenger å stå sammen, støtte hverandre vi som er ofre.

    lyset er sterkere enn mørket!

    Skrevet for 2 måneder siden #
15. 

    Onlyme
    Medlem

    Takker for svar ja.
    Må vel komme med en oppdatering kanskje.
    Føler det går litt bedre for tiden.
    Om dette skyldes EMDR behandling eller om det er at jeg begynner å få klarhet i "ting" er jeg jaggu ikke sikker på, men humøret er mere stabilt nå ihvertfall.
    Altså mindre deprimert og mindre unnvikende, og godt er det.
    Dessuten har jeg lest mange historier om mobbing og overgrepsutsatte, og det er det faktisk hjelp i, selv om det er meget tungt lesestoff for å si det sånn.
    Man skjønner da at reaksjoner som man har, er noe som er normale reaksjoner for oss som er utsatt for ymse ting (overgrep/mobbing). Det er en trygghet i seg selv synes jeg.
    Har også snakket ut med mitt søskenbarn som var med på "denne" leken blant oss unger, det var en befrielse i seg selv.
    Har også skrevet med hun nære slektningen som jeg følte jeg ble overgrepet i fra, men hun vil ikke huske noe fra den tiden tydeligvis.
    Hun skjuler garantert noe som hun har vært utsatt for, og som videre ble praktisert med/på meg.
    Jeg bærer ikke nag til henne i hele tatt, for hun var også barn når ting skjedde, selv om hun var 2 år eldre enn meg.
    Men jeg tenker fortsatt mye på det som skjedde, og det at jeg ikke holdt kjeft så det kom ut på skolen.
    Det fikk jo fatale følger for meg.(mobbing)
    Men jeg har ihvertfall nå sørget for at "døren" er åpnet for henne om hun vil snakke med meg.

    Det er en lang og hard kamp dette med å prøve å vinne tilbake livet sitt, men jeg har det ikke travelt, så det får ta den tiden det trenger

    Skrevet for 2 uker siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar »

Du må være innlogget for å skrive.