Så gøy, jeg skulle på overnatting til jenta i klassen, som akkurat hadde flytta inn i gamlehuset vårt. Vi hadde flytta, ca 1 km unna, og huset vart leigd ut til han,som jeg kaller for naboen. Foreldrene hans, altså besteforeldrene til vennina mi bodde i huset ved siden av. Jeg gleda meg. Endelig skulle jeg tilbake til mitt gamle hus, og sove der.Han var ikke inne når jeg kom. Vi kosa oss med popkorn og såg barnetv. Vi hadde kommt i nattkjolene når han kom inn. Jeg fikk sjokk. Det var jo mannen fra "Skuret". Bodde han i vårt hus? Var han faren til den nye vennina mi? Jeg kunne ikke tro de. Men gikk lydig opp trappen til rommet hennes. La meg på madrassen som var lagt til for meg der. Jeg var livredd, og beg å gråte. Moren kom og trøstet meg. Jeg vågte ikke si at jeg ville hjem. Var så redd han kom til å kjøre meg. Moren satt ved meg , og sang til vi sovnet... Midt på natta våknet jeg av at han vekte meg forsiktig,og la seg ved siden av meg på madrassa. "Hysj,sa han, ikke en lyd, for da".... jeg var 7år, på liggebesøk og følte meg i livsfare. Han strøk meg over magen,pusta meg i nakken, sa jeg var god.Det kilte når han tok fingrene forsiktig over trusekanten, og ned i trusa. Jeg viste hva som kom, låg der stiv og redd. Livredd! Tenk om noen våkner, tenk om noen oppdager noe. Tenk om jeg kom til å lage noen lyder, hva gjorde han da... Han maserte meg og slikka. Det var skremmende godt,jeg ville ikke . Ville ikke at de skulle komme for meg, men han slikka og slikka, holdt på til jeg kom. ... Jeg lå på magen, han stod på kne bak meg. Hørte han løsna belte. Viste hva som kom til å skje. Han brukte fingeren først. Fort og hardt, vondt og trangt. Jeg viste at snart ble de verre.for snart skal han pressa seg inn. Stor og stiv. Hard og brutal...Angsten steg i meg. Men han ville nyte. Pressa til han støtte mot noe, til han ikke kom lenger. Det var som om han skulle rive meg i stykker.Han gikk ut av, men jeg viste han ikke var ferdig. Det vondeste var igjen til slutt. Tok fram vaselinboksen, og den store, rue fingeren hans maserte meg bak. Den lille jenta, altfor liten for en voksen penis. Men han brydde seg ikke. Ba meg holde og presse så hullet vart stort. Så pressa han seg inn igjen. Det var så vondt at alt ble svart for meg.Jeg stønna, vennina mi våkna, han ba henne snu seg og holde kjeft, ellers så... De kom for han, og han gjorde seg ferdig. . Han tørka meg, og kledde seg. La seg ved siden av meg på madrassen. Tok strupetak og sa: Vist du sier dette til noen,er de de siste du gjør. Jeg var 7 år, men forstod. Og kroppen min nekter å glemme.. Jeg er 40 år, og fremdeles redd han!.. Å,hva disse overgrepene har fått ødelagt! Å, hvor vondt de er å ha minnene med seg. Ha med seg alle disse tingene som stresser, som ikke lar meg finne roen og slappe av. Men vi skal ikke la de knekke oss! Vi skal ikke de ødelegeg oss, skal vi vell?
må begynne å fortelle litt
(5 innlegg) (3 deltakere)-
Velkommen inn hit, Verdifull!! (Flott brukernavn!)
Sterke og vonde ord dette her..men bra du skriver dem.
Lurer ofte på om de noengang skjønner hvor mye de ødelegger for oss, disse menneskene som gjør slikt.
Syns bare det er så flott at faenheller finnes og at vi klarer å snakke om disse tingene, har tro på at det hjelper.
Nei, vi må ikke la det ødelegge oss, vi er sterkere enn dem, MYE sterkere enn dem!!
Skrevet for 1 år siden # -
binders
MedlemHei Verdifull og velkommen hit!
Det er så sterkt å lese det du skriver.. Kjenner tårene ikke er langt unna når jeg leser det. Klarer ikke svare deg ordentlig, men beundrer deg for at du klarer å sette ord på og face noe som er så vondt og vanskelig.
Klem
You can be as mad as a mad dog at the way things went.
You could swear, curse the fates, but when it comes to the end, you have to let go.Skrevet for 1 år siden # -
verdifull
MedlemTusen takk. Godt med tilbakemelding. Føler meg ofte så ensom og aleine om dette. da er de godt å "møte" dere.opplever de slik at di som ikke har opplevd, syns de er for vanskelig, trekker seg, har ikke ord. orker ikke. Forstår i grunn de, derfor er de godt å dele med noen som orker, som vet!
Skrevet for 1 år siden # -
Følte det sånn jeg også. Fryktelig annerledes og merkelig. Var så mange ting jeg ikke taklet, masse merkelig fobier, mye angst i "normale" situasjoner. Det er godt å skjønne at man faktisk ikke er alene om dette her, selv om man jo ikke ønsker det for noen andre. Og det er godt å snakke med noen som har opplevd det på kroppen og bli forstått uten å måtte forklare så mye.
Er ikke så mange som ikke har følt det på kroppen som klarer å sette seg inn i det, eller orker å snakke om det. Men der finnes noen! Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk kusine. Hun er samtidig en av mine beste venninner. Hun har ikke opplevd overgrep, så der er ting hun ikke kan forstå, men hun vil være der og hun tåler at jeg snakker om det.
Jeg håper du også finner slike personer, Verdifull! Ikke gi det opp enda!Skrevet for 1 år siden #
Svar
Du må være innlogget for å skrive.