Faenheller.no Forum

Med fokus på incest og seksuelle overgrep mot barn

1. 

   Eva A.
   Medlem

   Hei! Jeg er så glad for at jeg har funnet dette nettstedet.Etter å ha lest en god del her inne ,så skjønner jeg mer hva som har gjort meg syk.Jeg har skjønt at jeg har en lang vei å gå og at jeg er nødt til å gå den uansett hvor vondt det er og kommer til å bli.Det er ganske skremmende og se hva fortrengte ting kan gjøre med kroppen.Min kropp har sagt klart fra at her er det noe som du ikke husker helt.Opp igjennom tiden så har jeg vært plaget med mareritt(som jeg ikke helt har skjønt hvorfor jeg har hatt og jeg har trodd at det var HELT normalt å ha slike mareritt).Jeg har hatt store konsentrasjonsproblemer,falt ut i samtaler og ikke fått med meg hva folk sier.Det å si NEI er noe jeg aldri har kunnet og opp igjennom tiden så har latt folk durre frem med min kropp og min sjel.Jeg har hele livet vært den ALLTID smilende og blide jenta(vondt i smilemusklene av all den smilingen;) som var egentlig livredd for å ikke bli likt.Har vært engstelig og redd for det meste.Hatt angst anfall,panikkanfall,spiseforstyrrelser og et ønske om å ikke vil leve.Når jeg har hatt sex med den jeg har vært glad i så har jeg opplevd at enkelte ting har fremkalt en ekkel følelse som jeg ikke kunne skjønne hvorfor jeg følte det slik.Angstanfall under sex som jeg ikke skjønte hva var,fikk bare ikke puste og at jeg plutselig kunne begynne å gråte under et samleie.Kan også huske fra jeg var lita at jeg hadde et ønske om å kunne gå ut av meg selv og inn i noen andre for å slippe å være meg selv.Alt dette har jeg slit med hele livet uten å dele det med noen for i min familie så snakker vi ikke om ting.Har hele tiden hatt en følelse av at noe ikke har helt stemt med meg i forhold til andre.Men i oktober 2005 sa kroppen stopp ved å gjøre de merkligste ting med meg ,jeg fikk store rykninger i kroppen ,jeg kjente ikke igjen de nærmeste av meg (tok noen sekunder før jeg kunne skjønne hvem de var),når kjente kom på besøk eller at jeg bare møtte dem tilfeldig så reagerte kroppen med store rykninger som om jeg ble skremt,jeg tålte ikke å bli tatt på da fikk jeg rykninger og pustevansker.Og jeg begynte å stamme og hadde vanskligheter med å gjøre meg forstått ,vist ting blir for vanskelig å snakke om eller tenke på så faller jeg ut og er en helt annen plass i tankene eller jeg kan høre at folk prater med meg men jeg klarer ikke å svare .Jeg ble sendt fra det ene sykehuset til det andre og tilslutt havnet jeg på riksen.Vet ikke hvor mange leger og undersøkelser jeg var igjennom på denne tiden før noen helt skjønte at dette var psykisk etter overgrep som jeg har fortrengt. Alt dette måtte kroppen min og jeg igjennom bare fordi en eller annen DRITTSEKK ville ha seg litt kos.Jeg skulle virkelig ha ønsket at denne person kunne få gått igjennom alt som kroppen min har vært igjennom så han kunne få kjenne hva han har gjort mot meg. Nå håper jeg at jeg en dag skal klare å huske dette som har skjedd slik at jeg kan komme meg videre,og at jeg snart får litt hjelp av noen som kann dette og ikke bare blir sendt hit og dit slik jeg er blitt til nå fordi ingen vet helt hva de skal gjøre. Tilslutt er det noe jeg lurer på om andre har opplevd og om det har noen sammenheng med dette.Jeg klarer ikke å ligge på rygg når jeg skal sove da jeg har opplevd at når jeg gjør det så opplever jeg at når jeg våkner så klarer jeg ikke å røre meg jeg kan se og høre men jeg klarer ikke å snakke eller å røre meg. Er det noen andre som kjenner seg igjen? Det er godt å få skrevet ting ned å få det litt ut av seg,men jeg klarer ikke å lese igjennom dette,da blir det litt for virkelig.

   Skrevet for 4 år siden #
2. 

   Rosa
   Medlem

   Jeg har lest innlegget ditt og tenker at det er viktig at finner noen som har erfaring med overgrep gjerne både psykolog og psykodramaterapi. Ellers så kjenner jeg igjen mye av det du skriver om. Ogs det med å ligge på rygg. Jeg har hatt store søvnproblemer. Og når jeg har lukket øynene har det vært masse bilder på netthinnen min. De bildene har vært bedre eller verre ettersom hvilken stilling jeg ligger i. Så det er fint å finne ut hvilke stillinger du ikke ble overgrepet i og så velge dem. En annen ting jeg har kjent veldig sterkt er at smertene kommer på den siden av kroppen som overgriper kom fra. Kom han fra venstre får du vondt i venstre side. Rart, men sånn er det.

   Skrevet for 4 år siden #
3. 

   piajenta
   Medlem

   Hei! Jeg er "ny" på denne siden. Men jeg har vært bruker av senter mot incets i mange år. Har lenge villet skrive noen ord her og bestemte meg for at nå skulle jeg få det ned.Jeg må bare få det ut, tenker mye på det og det er et problem for meg.. Jeg har funnet ut, at jeg rett og slett ikke kan drikke meg full mer, det går bare ikke. Det ender med det samme hele tiden. Hver gang så tenker jeg at jeg skal holde meg til et viss antall øl(sprit har jeg funnet ut at jeg ikke kan drikke, for da mister jeg helt kontrollen, så det gjør jeg ikke mer nei!) Men så er det noe som gjør det slik at jeg drikker mer, for da blir jeg mer frampå og utadvendt og alt det der og ikke minst så glemmer jeg alt det vonde om min barndom osv. Men det kommer ut uansett, for jeg begynner å prate om det som har hendt. Det gjentar gang på gang, den samme gamle fæle historien om hva som hendte meg når jeg var liten.. De jeg prater med det om kjenner meg og vet om historein min, men ikke detaljer, eller det kommer som regel fram i fylla. Noen ganger stopper de meg og andre ganger ikke, bare hører på det jeg har å si. Jeg har en kjempefantastisk og snill samboer, han er ikke så glad for at jeg begynner å prate om det og vil heller at jeg skal fortelle om slikt i edru tilstand, det skjønner jeg godt og er enig i det. Men det er jo også så mye lettere å prate om slikt når man har drukket litt og slikt da. Jeg fester og drikker ikke mye! Jeg har roet meg ned med årene ja, det kan gå uker og måneder mellom vær gang jeg tar meg en fest. Når jeg var rundt 18(er 25 år nå) da var det mye festing. Og da gjorde jeg mye rart, skadet meg selv, prøvde å ta selvmord og alt det i fylla. Men det gjør jeg ikke nå mer da, fordi jeg prøver å ikke drikke så mye på en fest, men noen ganger kan det skeies litt ut men, at det blir mere drikke.Jeg har ingen problemer med å holde meg unna alkohol, så det er ikke det som er problemet. Men bare at jeg har vanskelig for å stoppe når jeg først begynner å drikke. Er det noen som kjenner seg i gjen i det? Dem jeg fester med sier at jeg bør holde meg til et viss antall øl eller drikke og stoppe når jeg begynner å føle meg beruset, men det er ikke så lett, andre klarer det, men ikke jeg, prøver i alle fall. Men nå har jeg funnet ut, at nå er det nok, orker ikke dette mer. Selvfølgelig kunne jeg ønske og blir litt misunnelig på dem som kan drikke og kose seg uten at dem mister kontrollen og det skjer dumme ting. Men slik er det ikke for meg. så det at jeg har blitt utsatt for overgrep, har ødelagt mye for meg nå som voksen, ikke bare med alkohol, men også andre ting har jeg innsett. Det var ikke meningen å skifte tema her, i forhold til det som ble skrevet om her først. Jeg viste ikke helt hvor og hvordan jeg skulle begynne å skrive her inne, så det ble bare slik. Men jeg skjønner godt hva du tenker og føler! At det du har opplevd resulterte i at du ble syk og slikt. Jeg har ikke hatt så mye kroppslige smerter. Men det jeg vet er at jeg lenge i alle år har hatt regelmessig vondt i magen. Har sjekket alt om det er allergier og slikt, men legen fant ingenting. Og så har jeg snakket med psykolog og slikt, og jeg tror at mine magesmerter har noe med det jeg ble utsatt for når jeg var liten. Det er ikke menssmerter eller noe slikt, for det er nesten hele tiden. Har også opplevelsen av at jeg ikke får til noe eller har angst for noe på grunn av det. Feks at jeg får ikke til å se på hendene til andre fremmende, høres vel rart ut, men slik er det bare. Når jeg blir kjent med nye folk, så går det bra. Av erfaring så er det veldig godt å få snakket ut om ting, eller det er vondt å fortelle om det, men det føles litt godt etterpå en måte,å få snakket om følelser og andre ting til andre som også har opplevd det samme. Fordi jeg har merket at vi har for det meste samme opplevelser og erfaringer av ulike situasjoner, så det er godt å få ut slike ting, for jeg kjenner meg veldig godt i andres opplevelser, følelser og historie. Så det hjelper å få det ut:) Ønsker deg lykke til videre:) Hilsen Piajenta

   Skrevet for 4 år siden #
4. 

   Eva A.
   Medlem

   Hei Piajenta! Helt iorden at du skifter tema her.Det viktigste er t du får skrevet det du trenger å få ned på papiret og da er det det samme hvor det blir skrevet.jeg synes også at det er godt å få skrevet ned tingene,jeg er også helt ny her inne.Det med drikking kjenner jeg meg ikke igjen i,men det kommer nok av at jeg har ei mamma som er alkoholiker og jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke bli som henne.Men jeg kan ta meg et glass i ny og ne ;).Det å ikke stoppe i tide er nok ganske mange som har problemer med. Jeg ønsker deg lykke til.Hilsen Eva A.

   Skrevet for 4 år siden #
5. 

   kristin
   Medlem

   Det er (desverre) veldig deilig å bare drikke seg full og "rømme" fra problemene. Det man ikke tenker på der og da, er at det gjerne blier eeeeenda værre dagen derpå I fylla tør man å fortelle om det, og gjerne til alle som gidder å høre på. Og så gråter man en skvett, og får trøst..og så drikker man videre. Eller man blir så langt nede at man plutselig sitter med kniven i hånda... Joda, vært der, jeg også, piajenta. En periode drakk jeg som en svamp, for å slippe å sitte å kjenne på følelsene i edru tilstand. Det er så "lett" å stikke av til rusen, enten det er alkohol eller andre former for rusmidler. Jeg klarte heller ikke å stoppe i tide. Var alltid den fulleste, den som gråt mest, den som var sykest og hadde mest bonanger dagen derpå... Der og da var det ingen annen utvei, enn å rømme inn i rusen. Iallefall så ikke jeg noen annen utvei. Jeg fikk ikke profesjonell (nok) hjelp på den tiden, og da ble den veien min vei. Og da ville jeg faktisk ikke ut av den heller. Ville bare leve sånn, i mitt eget smertehelvete, mitt eget følelseskaos, i min egen rus. At min mor er alkoholiker skremte meg ikke i det hele tatt. Jeg ga vel mest faen, egentlig.. Drakk flere dager i uka. Kjæresten min ga meg et ultimatum: han eller flaska. Dummeste jeg hadde hørt, syntes jeg der og da. Vurderte sterkt... og det var på hengende håret at valget mitt gikk i hans favør. I dag er forholdet mitt til alkohol helt annerledes. Nå er det normalt, takk og pris. Andre former for rus ligger jeg langt unna(men røyker som en skorstein, da... ). Så mye som kunne ha vært unngått. Så mye som kunne ha vært ugjort. Dersom noen hadde stoppet denne lille jenta, plukket henne opp, gitt henne ordentlig hjelp i tide....

   Skrevet for 4 år siden #
6. 

   piajenta
   Medlem

   Hei i gjen!:) Takk for det Eva A:) Og takk for dine ord, Kristin:) Godt å høre at jeg ikke er alene om det(noe som er veldig synd og trist at det har blitt slik pga det:( menmen) Ja, det er nok det kan man si, at det er veldig deilig og en lett måte å rømme i fra problemene på. Ja, dagen etterpå er ikke så morsom nei! Trøtt og slapp og så blir jeg i tillegg også så deprimert, tenker bare negative tanker og blir så lei meg og sånt. Og så går det noen dager så er det som "normalt" i gjen. Så det er nok det beste å holde seg unna alkohol til jeg har fått ordnet skikkelig opp i barndommen min ja. Overgrepene skjedde når jeg var 5 år og tok endelig slutt den sommeren jeg ble 7 år. Og så holdt jeg det hemmelig helt til jeg ble 16 år og fikk psykologhjelp. Har gått til psykolog i mange år, "sån av og på" En stund hadde jeg ikke behov for det, men så gikk det en stund og behovet for hjelp meldte seg på i gjen. Nå skal jeg begynne til en ny psykolog, fordi den jeg gikk til før, har gått av med pensjon. Så får vi se hvordan det går. Nå har jeg bestemt at jeg skal i allefall prøve å få snakket ordentlig ut om det som skjedde, ikke bare "gå rundt grøten og slikt". Få det ut og legge det bak meg ordentlig. Å glemme det vil jeg nok aldri gjøre, de minnene sitter nok desverre inne for alltid. Men man kan finne en måte å lære seg å leve med det på, legge det bak seg og se framover. Noen ganger har det gått bra og jeg har begynt å se framover og slikt, men så går det en stund og så er man tilbake til start i gjen. Nå vil jeg få orden opp i alt, så kan jeg kanskje få et normalt forhold til alkohol senere, når ting har blitt plassert der det skal være. Fordi da har jeg kanskje det ikke så mye i tankene og tenker kanskje annerledes. Håper jeg.. Det har jo vært noen situasjoner der jeg har vært på fest sammen med kjæresten min, som har vært litt uhelldig. Der jeg har begynt å prate om min barndom og masse annet rart, som ikke har hengt på greip, som også har vært litt slitsomt for han da. Og han sa da etter vår siste fest at slike episoder orket ikkke han mer. Og jeg vil jo selvfølgelig ikke miste han og vet av erfaring at det er ikke noe vits i å drikke mer, fordi det blir bare å skje det samme i gjen. så da holder jeg meg bare unna det. Det er veldig lett å si det nå, men når helgen nærmer seg, vet jeg at jeg får lyst til å ta meg en drink eller øl ja. Men skal stå i mot det og tenke på at det er ingen vits i og tenke på hva som har hendt før når jeg har drukket.. Men kanskje jeg en dag kan få et normalt forhold til alkohol. Men nå må jeg heller jobbe mer med meg selv, for å kanskje kunne få det, en gang i framtiden.:) Det er jo bra at du har fått et normalt forholt til alkohol nå! Men det er trist at det skal bli slik på grunn av det og at det i hele tatt har hendt..

   Skrevet for 4 år siden #

RSS -feed for dette emnet

Svar

Du må være innlogget for å skrive.